«Jeg gidder f... ikke å svare på denne oppgaven. Tror du jeg er forfatter, eller?»

For mange elever er eksamen en dag som utløser stor frustrasjon og lav mestringsfølelse. På både norsk- og engelskeksamen blir elevene bedt om å skrive om tema og tekster de i liten grad kan relatere seg til. Mange elever sliter med lesing. De har kanskje et annet morsmål enn norsk, har dysleksi eller er bare svake lesere. Alle skriftlige eksamener i grunnskolen krever at du er en sterk leser.

Jeg har jobbet som lærer i grunnskolen og videregående skole og voksenopplæringen i mange år. Jeg har også vært sensor mange ganger både skriftlig og muntlig. I år kom mine elever opp i norsk skriftlig. Takk og pris for at voksenopplæringen skal over på ny modulbasert læreplan neste skoleår. Da vil de forhåpentligvis få en eksamen som er bedre tilpasset denne elevgruppen.

Årets norskeksamen for 10. klasse hadde forberedelsesmateriell som vi brukte en hel dag på å lese gjennom. På hovedmålseksamen var kun én av oppgavene knyttet direkte til en tekst fra dette materiellet. Jeg forstår at tekstene er ment som en inspirasjon og et sted elevene kan hente ideer fra, men min erfaring er at få elever bruker dette som kilder på selve eksamensdagen. I tillegg bestod både fjorårets og årets forberedelsesmateriell av få sammensatte tekster. Jeg trodde noe av poenget med digitalt forberedelsesmateriell var at det skulle åpne opp for nye og spennende tekster?

Det er ikke lenger gitt noe tema på forhånd, fordi elevene da kan gå hjem og be KI skrive en ferdig tekst. Hvis de er heldige, passer den ferdige teksten til en av oppgavene som blir gitt. Udir har varslet en revidering av eksamen i 2025, og her er et forslag fra meg: Kutt ut hele forberedelsesmateriellet i både norsk og engelsk. Hva er poenget med noe som elevene bare indirekte kanskje har bruk for til eksamen?

Komplekse oppgaver

Oppgavene er i tillegg så komplekse og krever så store evner til refleksjon at jeg mener det er urimelig å kreve det av en tiendeklassing. Her er et eksempel fra årets avgangseksamen i norsk sidemål:

Skriv en tekst der du først sammenligner synet på språk som kommer fram i de to tekstvedleggene. Reflekter deretter over dette sitatet fra teksten «Å skrive med eit mål»: «Det var som om eg hadde knekt ein kode, at eg hadde fått ei ny verktøykasse i skrivinga. Eg hadde plutseleg dobbelt så mange ressursar.» Bruk fagbegreper og vis til eksempler fra begge tekstene.

Du skal ha både oversikt over fagstoffet, vise til eksempler, bruke fagbegreper og reflektere i en og samme oppgave. Ofte skal det ikke så mye til før oppgavene blir lettere å forstå. Som sensor har jeg sett at i de sammensatte oppgavene svarer elevene ofte bare på en del av oppgaven, og dette trekker dermed ned helhetsinntrykket.

Jeg får sikkert mange norsklærere på nakken nå, men jeg våger påstanden likevel: Jeg tror ikke Bjørnson og Fosse (gitt på sidemålseksamen 2024) er slagere blant dagens tenåringer. Kan vi ikke bruke tekster som er litt mer rettet inn mot elevene som strever en hel dag med eksamen?

Eksamen skal «skille klinten fra hveten», og også de flinke elevene skal ha noe å strekke seg etter. Jeg mener likevel at det kan stilles spørsmål ved om vi ikke forlanger et litt vel høyt refleksjonsnivå av 15-16-åringer, og om ikke kravene for å oppnå de øverste karakterene er for høye.

Etter min mening er ikke eksamen spesielt godt tilrettelagt for dem som av ulike grunner sliter med lesing. Enkle tilpasninger som større skrift, flere bilder og gjerne også bilder med lyd, hadde gjort det enklere for svake lesere.

Avgangsprøvene føyer seg inn i en trend der grunnskolen har blitt mer og mer akademisk. Hvorfor er det sånn at ungdomsskolen er mer teoretisk og krever større evne til refleksjon enn det elevene møter på yrkesfag på videregående skole? Den siste tiden har det vært mange holdningskampanjer for å få elever til å velge yrkesfag, og det er vel og bra. Vi trenger folk med fagbrev i Norge, og det er ikke alle som passer til å studere. Men før elevene kommer så langt som til videregående skole, må de fullføre grunnskolen, og det er jammen ikke bare enkelt.

Sitatet i overskriften er fra en elev som avla avgangseksamen i norsk skriftlig. Frustrasjonen er til å ta og føle på her. Personen er kanskje i dag en fremragende håndverker, frisør eller barne- og ungdomsarbeider, men hen mestret ikke den akademiske skrivingen. Jeg må berømme frimodigheten og ærligheten, og må innrømme at fristelsen til å gi vedkommende en god karakter var stor. Jeg hadde dessverre ikke mulighet til det, men jeg hadde stor medfølelse med vedkommende. 10.-klassinger er ikke forfattere, og de fleste skal heller ikke bli det.

Hva vil vi egentlig med eksamen?

Jeg mener at det er betimelig å stille spørsmålene: Hva vil vi egentlig med eksamen? Er målet å skape akademikere av alle avgangselever? Hvordan kan vi organisere eksamen på en måte som gjør at elevene får vist sin kompetanse på en relevant og oppdatert måte? Hvorfor har vi egentlig eksamen? Jeg forstår at samfunnet kan ha behov for å få kunnskap om elevenes ferdigheter som ikke er standpunktkarakterer, og jeg har ikke svar på alle spørsmålene. Jeg mener likevel at det er viktige å stille disse spørsmålene, og at vi må diskutere om dagens eksamensordning fungerer etter hensikten.

Jeg håper at eksamen i framtiden vil bli mer elevvennlig og bedre tilpasset aldersgruppen. Hva med å nedsette en arbeidsgruppe der ungdommene selv kan være med på å utforme hvordan eksamen skal være? Da er jeg sikker på at det kommer til å skje en nytenking i forhold til dagens ordning.

DEBATT Eksamen

Det er på tide at vi gjør muntlig eksamen bedre

DEBATT Eksamen

Kvalitetssikring av eksamenstekstar – pytt pytt