Det er på tide at vi gjør muntlig eksamen bedre
Debatt: – Det er svært varierende og uforutsigbare gjennomføringsmodeller for muntlige og praktiske eksamener i landet.
I skrivende stund er vi midt i eksamensperioden for videregåendeelever og privatister. Tradisjonen tro åpner vi opp debatten om hvorvidt vi skal fortsette å ha eksamen eller ikke.
Jeg mener det er rimelig ukontroversielt å si at eksamen er den mest objektive og rettferdige vurderingsformen vi har tilgjengelig. Er den perfekt? Neppe. Betyr det at den skal avskaffes? Absolutt ikke! Det meste i samfunnet vårt er ikke perfekt. Demokrati slår meg som et godt eksempel, men de færreste av oss roper for å bytte det ut med noe annet. Så hva er alternativet til å avskaffe eksamen? Jo, gjøre den bedre!
I en tid der man enkelt kan generere eksamensbesvarelser med KI, mener jeg at muntlige og praktiske eksamener er et av våre best verktøy for å teste kompetanse. Det som likevel bekymrer meg, er de svært varierende og uforutsigbare gjennomføringsmodellene for muntlige og praktiske eksamener i landet.
Jeg har selv vært sensor for om lag 3500 kandidater de siste 14 årene og kan derfor mene en del. Men la oss legge mine erfaringer til side. Enda viktigere er det å lytte til eksamenskandidatenes opplevelser. I NKI Nettstudier er vi i kontakt med eksamenskandidater fra hele landet. Og vi blir stadig overrasket over de ulike historiene om hvordan det er å ha muntlig eksamen som privatist.
Noen eksempler
- Tar du eksamen i naturfag i fylke A, har du 45 minutters forberedelsestid og inntil 45 minutters eksaminering. For
samme eksamen i fylke B er det 30 minutters forberedelsestid og inntil 45
minutters eksaminering. Det høres kanskje ut som en liten forskjell, men
djevelen er i detaljene. I fylke A insisterer sensorene på å bruke 45 minutter
på utspørring, mens det i fylke B er normalt med omtrent 20 minutter.
- Enkelte steder blir man eksaminert i 3-4 tilfeldig valgte kompetansemål, mens andre steder grilles kandidaten i hele læreplanen.
- Den praktiske delen av
muntlig-praktisk eksamen er veldig uforutsigbar. I fag med praktiske
eksperimenter får kandidatene ingen informasjon om hvilke eksperimenter det
forventes at de skal kunne utføre når de møter til eksamen. Dette er svært
problematisk, særlig for kandidater som leser på egenhånd og ikke er tilknyttet
en skole der de kan få veiledning av lærer.
- Gamle eksamensoppgaver er en velbevart
hemmelighet. Skal du opp til skriftlig eksamen kan du enkelt finne gamle
eksamensoppgaver på Utdanningsdirektoratets nettsider. Å trene på disse er den
aller beste strategien for å mestre eksamen. Men skal du opp til muntlig
eksamen, er det umulig å få tak i slike oppgaver fra offisielle hold. Her er du
prisgitt venner, Facebook-grupper eller lærere (hvis du er en av de som går på
en skole).
- I noen fylker legges det opp til at kandidaten snakker fritt, mens det andre steder legges opp til en sensorstyrt utspørring. En kommentar vi ofte hører fra våre studenter, er «Jeg fikk ikke snakke, sensor avbrøt med spørsmål hele tiden».
Jeg mener at det er på høy tid å stramme inn på gjennomføringsreglene. Hvorfor skal ikke alle fylker ha samme gjennomføringsmodell? Hvorfor kan vi ikke utarbeide eksamensoppgaver til muntlige og praktiske eksamener sentralt, slik vi gjør med skriftlig eksamen? Disse kan i ettertid gå inn i en nasjonal database så alle fremtidige kandidater kan få et inntrykk av hva som venter dem. Vi trenger kvalitetssikring, ellers er kandidatene prisgitt sensorene de møter, og jeg er ikke redd for å si at det her er varierende kvalitet.
La oss ta tak i dette, det er på tide at
vi gjør muntlig eksamen bedre!
Om forfatteren
Nedim Olsson Kasumacic er utdannet med mastergrad i molekylær biologi (2007) og Ph D i nevrofysiologi (2012) fra Universitetet i Oslo. Han jobber som avdelingsleder i NKI Nettstudier som har utdanninger innenfor fagskoler, privatistopplæring og kurs. Bred erfaring fra undervisning og forskning fra både privat og offentlig sektor.