Eksamen i matematikk: En langfinger til elevene

I vår hadde en tredel av norske tiendeklassinger eksamen i matematikk. Det var deres første møte med eksamen, og jeg håper det ble en positiv opplevelse. Etter å ha lest gjennom oppgavene, frykter jeg imidlertid det motsatte. For elever på nedre halvdel av karakterskalaen, og for de språksvake, må årets eksamen i matematikk ha vært et mareritt.

For det første er terskelen på eksamen for høy. En som spiller fotball på fritiden, kan være nokså god i fotball. Kaster man vedkommende inn i Champions League, vil talentet ikke synes, for nivået er så høyt at hen aldri får ballen. 

Med årets eksamen er jeg redd for at bare de sterke elevene har «fått ballen» og fått vist hva de kan. Jeg tror sensorer vil slite med å skjelne mellom elever med svært lav kompetanse (karakter 1, ifølge Udir) og elever med nokså god kompetanse (karakter 3, ifølge Udir). Del 1 av eksamen har tradisjonelt åpnet med noen enkle regneoppgaver. Disse er nå helt borte. Nå er det rett på likningssett og utledning av formler. Dette er en urettferdig langfinger til de elevene som før har kunnet vise lite, men i hvert fall noe.

For det andre setter eksamenen unaturlig høye krav til elevenes språkferdigheter. En elev med dysleksi eller en som ikke har bodd lenge i Norge, kan være god i matematikk. Hen vil likevel slite på matematikkeksamen. De høye kravene til språkforståelse blir tydeligst mot slutten av prøven, hvor elevene får en oppgave som er så omfattende, vag og rotete at selv jeg, som er både matematikk- og språklærer, sliter med å bryte den ned. Elevene får her beskjed om å «utforske og finne sammenhenger», med utgangspunkt i en dobbeltside pepret med løst relatert informasjon.

Dette er en type oppgave som, av grunner jeg sliter med å begripe, har blitt et fast element i eksamen i matematikk på tiende trinn. Jeg synes synd på sensorene som må rette dem, og mer synd på de språksvake, men mattesterke elevene som går glipp av mange poeng fordi det blir for mye tekst å orientere seg i.

Eksamen ser ut som den gjør fordi vi i 2020 fikk et nytt matematikkfag. Kjerneområdet «matematiske kunnskapsområder» likestilles nå både med utforsking, problemløsing, modellering, anvendelser, resonnering, argumentasjon, representasjon, kommunikasjon, abstraksjon og generalisering. Regning er nesten blitt borte. I tillegg til at disse ferdighetene er mer abstrakte og kompliserte enn regning, krever flere av dem at man er god i språk.

Det er mye fint å si om endringene som kom med Fagfornyelsen. Matematikkfaget har nok flere steder vært preget av en overdreven puggekultur. Det er fint at elevene også får utforske, gruble, samarbeide og bryne seg på problemer uten fasit. Samtidig håper jeg at matematikk kan fortsette å være et fag som alle, også de språksvake, kan føle mestring i. Det er nok av barn og voksne som misliker faget; vi trenger ikke eksamener som skaper flere av dem.

I fjor var resultatene på matematikkeksamen urovekkende svake. En tredel av elevene lå an til å få karakter 1 eller 2. Udir responderte med å justere ned poengkravene i siste liten, så flere fikk gode karakterer. Om jeg tar rett i at det blir ufortjent lave karakterer også i år, håper jeg for elevenes skyld at Udir igjen trikser med tallene. Men enda sterkere håper jeg at Udir framover lager eksamener hvor alle får vist hva de kan, og hvor det er matematikkferdigheter, ikke norskferdigheter, som blir målt.

DEBATT Eksamen

«Jeg gidder f... ikke å svare på denne oppgaven»

DEBATT Eksamen

Det er på tide at vi gjør muntlig eksamen bedre