– Kutt mattekravet til lærerstudentene også

– Det er bra at de spesifikke karakterkravene for sykepleierutdannelsen blir fjernet, men vi mener dette burde gjelde for lærerstudenter også, sier Vidar Gunnberg. 

Han er leder for Studiesenteret Midt-Troms som har desentralisert og samlingsbasert lærerutdanning. Senteret samarbeider med UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. 

Gunnberg er glad for at regjeringen foreslår endringer i opptaket til høyere utdanning, men skulle ønske de gikk lengre. Han mener at spesifikke karakterkrav i matte eller norsk fra videregående ikke burde hindre studenter i å bli lærere. 

– Vi hadde en søker som jobber i skolen, har nesten fem i snitt fra videregående, og som ønsket å utdanne seg til lærer. Men hun hadde et snitt på 2,75 i matte og kom derfor ikke inn. Dermed takket systemet nei til ei som med stor sannsynlighet hadde blitt en utmerket lærer i mange år fremover, sier Gunnberg. 

Lærerutdanningene på høyskoler og universiteter har de siste årene fått stadig færre søkere og Gunnberg tror desentraliserte og samlingsbaserte lærerutdanningstilbud kan være en del av en fremtidig løsningen. 

– La det være opp til utdanningsinstitusjonene å kvalitetssikre at de som tar høyere utdanning fullfører og består utdanningen, noe jeg har meget stor tro på, sier Gunnberg.  

Håper på dispensasjon

Forrige uke la regjeringen frem sitt forslag til hvordan profesjonsutdanningene, som sykepleierutdanningen og lærerutdanningen, bør endres. Der heter det at de ønsker å fjerne karakterkravet for å komme inn på sykepleierutdanningen. Men for vordende lærere ligger karakterkravet fast. Imidlertid åpner regjeringen for at institusjonene kan søke om dispensasjon fra opptakskravene, for eksempel dersom de har få kvalifiserte søkere. 

– Det er jeg godt fornøyd med, og jeg håper Norges arktiske universitet søker, sier Gunnberg. 

Universitetet i Tromsø har tidligere søkt om å få kutte kravene, men fikk avslag. Utdanningsnytt har vært i kontakt med universitetet og de opplyser at de ikke har bestemt seg for om de skal søke igjen. 

Dersom karakterkravene fjernes tror Gunnberg at adskillig flere studieplasser blir fylt opp. I fjor hadde 55 studenter lærerutdanningen på Finnsnes som førstevalg, men mange av dem hadde ikke god nok karakter i matematikk.

– Det var 31 som ønsket å bli lærer uten at de fikk muligheten til det. Dette er stort sett folk som allerede jobber i skolen, og som alle er tjent med at får utdanna seg til å bli lærere, sier Gunnberg. 

Les også:  – Redd masteren skremmer en del fra å ta lærerutdanning

Voksne søkere

På Finnsnes er det stort sett voksne som søker lærerutdanningen. De fleste jobber allerede i skolen som vikarer. Snittalderen på studentene på Finnsnes er 27 år. 

– Vi henter søkere fra regionen, og vi vet at de fleste som går ut herfra blir i regionen og får seg jobb i sine respektive kommuner. At regjeringen vil satse mer på desentraliserte studiesteder er vi veldig glade for, sier Gunnberg. 

Han ser fram til nytt opptak fra i 2026. 

– Hvis opptakskravene justeres kommer vi garantert til å rekruttere nok studenter til alle studieplassene. Vi ønsker å være en del av den nasjonale løsningen på lærermangelen og her vil alle studiesentrene over hele landet som har fått finansiering av dagens regjering være en meget viktig bidragsyter. 

Takket være dette studiet kunne Frida kombinere lærerutdanning og jobb i skolen 

– Vil ikkje få fleire unge til å satse på læraryrket