OsloMet vil fjerne opptakskravene på lærerutdanninger neste høst

35 ulike lærerutdanninger fikk fritak fra nivåkravene for høstens opptak. OsloMet har nå har søkt om å få gjøre det for høsten 2025.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for fallende søkertall, bestemte regjeringen i vår at de vil beholde opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene (se faktaboks). 

Men de ga samtidig høyskoler og universiteter muligheten til å søke om dispensasjon fra kravene, slik at de kunne fylle opp plassene. 

Denne høsten hadde 12 studiesteder og til sammen 35 lærerutdanningen fått dispensasjon. 

Likevel viser tallene Utdanningsnytt har samlet inn at halvparten av plassene står tomme ved flere studiesteder. 

Opptakskrav lærerutdanningen

  • For å komme inn på lærerutdanningen må man ha enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
  • I vinter åpnet regjeringen for  dispensasjon fra kravene.
  • Etter at hovedopptaket var ferdig i sommer, kunne institusjonene gjennom lokale opptak ta opp søkere som ikke oppfyller dagens krav til karakter i norsk og matematikk.
Dekan Roger André Federici.

Det gjelder 58 plasser ved OsloMet, landets største lærerutdanningsinstitusjon. Nå vil de også ha fritak fra opptakskravene fra høsten 2025. 

– Vi er bekymret for rekrutteringsutfordringene til lærerutdanningene som oppleves i hele Norge, og også internasjonalt. 

Det sier dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Roger André Federici. 

Han forteller at universitetet arbeider med flere tiltak for å snu den negative trenden. 

– Vi ser ikke på det å justere opptakskravene som en varig løsning, da det fremdeles er mange unge som velger å bli lærer i dag, og vi håper at rekrutteringen vil ta seg opp igjen, sier han. 

Trenger flere lærere

Da regjeringen innførte dispensasjonsordningen uttalte minister for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel (Sp) at målet var å styrke rekrutteringen. 

– Vi trenger flere lærere, men de karakterkravene vi har i dag hindrer motiverte personer fra å begynne på en lærerutdanning, sa Hoel. 

Oddmund Hoel, forsknings- og høyere utdanningsminister (Sp).

– Nå skal vi lære og skaffe oss kunnskap om konsekvensene av karakterkravene. Jeg er trygg på at universitetene og høyskolene sikrer god kvalitet i utdanningene. Nå vil vi få utdannet enda flere dyktige lærere.

Statssekretær for forskning og høyere utdanning, Ivar B. Prestbakmo (Sp) sier til Utdanningsnytt at det har vært stor interesse for dispensasjonsordningen. 

– Vi har ikke råd til å stenge døra for topp motiverte folk som brenner for å bli lærer. Derfor har vi tatt de nødvendige grepene for å få flere inn i utdanningene og ut i skoler i hele Norge. Nå ser vi at flere vil søke om unntak fra nivåkravene i neste års opptak.

Budsjettkutt 

Dekan ved OsloMet Roger André Federici sier at han er bekymret for kuttene som kommer i høyere utdanning. 

I statsbudsjettet for 2025 får 26 av 33 statlige og private universiteter og høgskoler en realnedgang i sine bevilgninger. 

– Vi kan ikke bygge ned fagmiljøene som jobber for å øke rekrutteringen ved å skape gode og attraktive utdanninger, som igjen skal sikre oss nok lærere, sier Federici.

Men beskjeden fra regjeringen er at studiestedene må tilpasse seg 2019-nivå, som var før innsprøytingen av midler under pandemien. Tiltaket skulle være midlertidig.

I et intervju med Khrono forsvarte minister Oddmund Hoel budsjettet. 

– Vi har lagt fram et stort og godt budsjett som svarer på samfunnsutfordringene høyere utdanning og forskning skal bidra til å løse. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på forskningsfinansieringen, sa Hoel. 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS