For å komme inn på lærerutdanningen må man ha enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
I vinter åpnet regjeringen for dispensasjon fra kravene.
Etter at hovedopptaket var ferdig i sommer, kunne institusjonene gjennom lokale opptak ta opp søkere som ikke oppfyller dagens krav til karakter i norsk og matematikk.
Det gjelder 58 plasser ved OsloMet, landets største lærerutdanningsinstitusjon. Nå vil de også ha fritak fra opptakskravene fra høsten 2025.
– Vi er bekymret for rekrutteringsutfordringene til lærerutdanningene som oppleves i hele Norge, og også internasjonalt.
Det sier dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, Roger André Federici.
Han forteller at universitetet arbeider med flere tiltak for å snu den negative trenden.
– Vi ser ikke på det å justere opptakskravene som en varig løsning, da det fremdeles er mange unge som velger å bli lærer i dag, og vi håper at rekrutteringen vil ta seg opp igjen, sier han.
Trenger flere lærere
Da regjeringen innførte dispensasjonsordningen uttalte minister for forskning og høyere utdanning, Oddmund Hoel (Sp) at målet var å styrke rekrutteringen.
– Vi trenger flere lærere, men de karakterkravene vi har i dag hindrer motiverte personer fra å begynne på en lærerutdanning, sa Hoel.
– Nå skal vi lære og skaffe oss kunnskap om konsekvensene av karakterkravene. Jeg er trygg på at universitetene og høyskolene sikrer god kvalitet i utdanningene. Nå vil vi få utdannet enda flere dyktige lærere.
Statssekretær for forskning og høyere utdanning, Ivar B. Prestbakmo (Sp) sier til Utdanningsnytt at det har vært stor interesse for dispensasjonsordningen.
– Vi har ikke råd til å stenge døra for topp motiverte folk som brenner for å bli lærer. Derfor har vi tatt de nødvendige grepene for å få flere inn i utdanningene og ut i skoler i hele Norge. Nå ser vi at flere vil søke om unntak fra nivåkravene i neste års opptak.
Annonse
Budsjettkutt
Dekan ved OsloMet Roger André Federici sier at han er bekymret for kuttene som kommer i høyere utdanning.
I statsbudsjettet for 2025 får 26 av 33 statlige og private universiteter og høgskoler en realnedgang i sine bevilgninger.
– Vi kan ikke bygge ned fagmiljøene som jobber for å øke rekrutteringen ved å skape gode og attraktive utdanninger, som igjen skal sikre oss nok lærere, sier Federici.
Men beskjeden fra regjeringen er at studiestedene må tilpasse seg 2019-nivå, som var før innsprøytingen av midler under pandemien. Tiltaket skulle være midlertidig.
I et intervju med Khrono forsvarte minister Oddmund Hoel budsjettet.
– Vi har lagt fram et stort og godt budsjett som svarer på samfunnsutfordringene høyere utdanning og forskning skal bidra til å løse. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på forskningsfinansieringen, sa Hoel.