Waagen sitter i Utdannings– og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun er bekymret over utviklingen i skolen. Det samme er de tre lederne for Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Alle deltok i en debatt i Arendal.

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, etterlyste laget rundt lærerne. Stig Johannesen, leder i Skolelederforbundet, etterlyste laget rundt skolelederne, mens Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen, etterlyste laget rundt eleven.

Dermed er det ikke så rart at debatten på seilskuta Bertine i Arendal hadde tittelen «Laget rundt skolen forvitrer».

Geir Røsvoll sier at organisasjonene nå har bedt om et møte med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) på mandag i kommende uke. Der skal de snakke om hvilke forventninger de har til regjeringens ungdomsmelding som skal komme i høst.

Waagen lovet at stortingsmeldingen vil inneholde konkrete tiltak.

Lover albuerom og økonomi

– Vi ser at vold og uro i klasserommene øker og at mobbetallene går opp. De faglige resultatene gir også grunn til bekymring. Derfor er det viktig å få til det med «laget rundt eleven». Politisk har vi snakket så mye om dette at det nesten er blitt en floskel. Derfor er jeg glad for at vi nå skal legge fram ungdomsmeldingen der dette vil stå sentralt, sa hun.

Waagen sier at stortingsmeldingen kommer til å handle om hvilke yrkesgrupper som trengs i skolen og hvilke insentiver som vil være nødvendige for å få til å samarbeide bedre på tvers.

– Det handler om tid, tillit og økonomi. Vår oppgave som politikere blir å skape albuerom og økonomi slik at det blir mulig å ansette de fagpersonene skolen har behov for. I Læringsmiljøprosjektet har vi sett at skoler med store utfordringer har fått til å snu trender ved å få inn ulike yrkesgrupper, jobbe mer helhetlig og annerledes, sa Waagen.

Mette Bunting, forsker og dosent i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst–Norge (USN), peker på at klasserommene i Norge ikke er homogene, men et fellesskap som bygger på dannelse og inkludering. Samtidig er samfunnet i forandring. Basert på forskning er også Bunting bekymret for utviklingen.

Urovekkende forskningsresultater

– Det meldes om en økning av vold i nære relasjoner, psykiske lidelser, rusproblematikk og ungdomskriminalitet. Og skolen er ikke en isolert øy. Skoler melder om økt uro, mobbing og vold. Det finnes et lag rundt skolen som jobber systematisk. Likevel føler mange lærere at de står alene. Kolleger slutter og situasjonen oppleves som for utfordrende. Skoleledere sier de har få muligheter til å påvirke det som skjer i skolen.

Det man må snakke om, ifølge Bunting, er hvordan skolen skal utvikles for å håndtere situasjonen i samfunnet og dermed også hva skolen står overfor.

– I dagens system klarer vi ikke å hente inn ungdommene før det er for sent. Vi har sett at unge mennesker enten gir opp – eller gis opp – allerede i grunnskolen. De aller fleste har store utfordringer hjemme som gjør at de har liten kapasitet til å lære. Samtidig ser vi at elevene som strever mest, ikke får den hjelpen de trenger. Elevene opplever at de får lite støtte hjemme og lite støtte på skolen, sa hun.

Bunting er del av et forskningsmiljø ved USN som i mange år har forsket på elever som ikke har klart å gjennomføre skolen. Hun sa at deres intervjuer har vist at det som skjer ikke bare handler om den enkelte elev, men også det strukturelle.

Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen, er kritisk til at mobbetallene øker.

– Utdanning er bærebjelken i det norske samfunnet som bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller og som skaper fellesskap. Nå ser vi at mobbetallene øker og at skolene rapporterer om mer uro, vold og mistanker om rus. Da er det viktigere enn noen gang å snu trenden. For i fremtiden er vi avhengige av at elevene fullfører skolen, sa hun.

– For å få det til, må laget rundt eleven styrkes på den enkelte skole. Vi må få inn flere fagpersoner i skolen som kan hjelpe til med å snu utviklingen. Det fungerer ikke at læreren står alene i dette oppdraget. For lærernes jobb er se hver enkelt elev og hjelpe oss med faglig mestring og utvikling. Da kan de ikke i tillegg være miljøterapeut, skolepsykolog og helsesykepleier.

Madelen var også opptatt av at laget rundt eleven ikke må jobbe isolert, men sammen med lærere og skoleledere som en del av profesjonsfellesskapet.

– Det er bekymringsfullt at Fagforbundets undersøkelse viste at bare halvparten av deres medlemmer opplevde at deres rolle i «laget rundt eleven» var tydelig definert. De svarte også at de ikke fikk delta på faglige møter med lærere og skoleledelsen.

Rapporten fra 2023 viste at enda færre sa det fantes utarbeidede planer for hvordan deres kompetanse kunne brukes best mulig.

Advarte mot å vri penger fra oppvekst til eldreomsorg

Geir Røsvoll ga Kloster full støtte og sa at han kan skrive under på det hun sa. Han advarte mot å ta fra de unge og gi til de eldre.

– Vi må satse på barn og unge mens de er barn og unge. Over tid har vi hatt en vente–og–se–holdning som ikke er bra. I tillegg utfordres vi på økonomi i kommunesektoren. Det snakkes om den demografiske utviklingen med at vi blir flere eldre og færre yngre. Men logikken i å redusere utdanningsbudsjettene, og overføre midlene til helse og eldreomsorg, mener jeg er feil tenkt.

Røsvoll er klar på hva han mener er riktig medisin.

– Man kan ikke ta fra oppvekstområdet for å gi til helse og omsorg. For jo mer man putter inn i oppvekst og utdanning jo mer får man igjen senere. En av fem som jobber i utdanningssektoren i dag har ikke lærerutdanning. Skal vi klare å gi et godt tilbud til alle elever, må vi ha lærerutdannede lærere på alle skoler. Og skal vi klare å gi den spesialundervisningen som trengs, så er det behov for kompetanse, sier Røsvoll.

Stig Johannesen, leder i Skolelederforbundet, viste til en forskningsrapport fra 2022. Den pekte på fire problemområder; manglende tverrfaglig samarbeid, lite involvering av lærere og det øvrige fagpersonalet, mangel på strategisk ledelse på kommunalt og statlig nivå, samt ressursmangel.

Han la til at Skolelederforbundet under årets Arendalsuke har  presentert en rapport som viser at mellomledere i skolen rapporter om manglende handlingsrom.

Advokat forslår spesialskoler og spesialklasser

Helga Aune, advokat i bedriftsrådgivningsselskapet EY, sa at hun har 15 år bak seg som forsker før hun begynte å arbeide med utdanningsrett som advokat i EY. Hennes medisin er å bygge laget rundt skolen, sikre kommuneøkonomien, mer øremerking og pedagogiske tiltak rettet mot gutter, spesielt innvandrergutter som rammes ekstra hardt. Hun foreslo også høyere lønn til lærere.

– Bruk politiet i det forebyggende arbeidet. Den muligheten er hjemlet i arbeidsmiljøloven. I helsesektoren kan man skrive at en person ikke er mottakelig for behandling. Det samme kan ikke skolen gjøre. Elever skal få opplæring, men kanskje ikke alle skal være i den vanlige klassen, sa hun.

Hun sa at skolen har stort forkus på enkeltelevers rettigheter.

– Men hva med de som klarer seg rimelig greit, men blir forstyrret av andre i sin læring? Bør skolevegrere, og unge som begår kriminalitet, få en alternativ skolegang? De 200 kriminelle som politiet har registrert, er i en situasjon som må løses akutt. Men framover må vi begynne på helsestasjonene og i barnehagene, sa Aune.

Hun advarte mot en kraftig økning av privatskoler, hvis denne situasjonen ikke løses.

– Enhetsskolen er idealet. Men vi må tørre å diskutere alternativer, sa Aune.

Kritiske til å segregere elever

Aune fikk ikke støtte for sitt syn verken fra Elevorganisasjonen, Utdanningforbundet eller Skolelederforbundet. De tok alle til orde for nok fagpersonale og nok kompetanse i offentlig skole.

Madelen Kloster vil ikke at elver som sliter skal segregeres.

– Egne klasser for de som sliter faglig eller de som begår lovbrudd har jeg ikke tro på. Spesialklasser og spesialløp er ikke veien å gå, mener vi. Elever må få føle på fellesskap. Det de trenger er tilrettelegging i fellesskolen. Det å bli skilt ut fra klassen, er særlig kjipt for elever som sliter. Derfor trengs laget rundt eleven. Får vi ikke dette til får vi enda flere unge uføretrygdede, sa Madelen. 

Hun fikk full støtte fra Geir Røsvoll, som mener god nok økonomi og flere fagfolk er løsningen.

– Det blir alltid stor oppmerksomhet rundt resultatene på PISA og nasjonale prøver, men ikke samme oppmerksomhet rundt det som handler om vold og trusler i skolen. Mange snakker om behovet for å gjøre en innsats, men tiden går og ingenting skjer. Det vi hører fra skoleledere er at de må bryte opplæringsloven hver dag på grunn av mangel på ressurser. Skolelederne må velge om de skal fylle opp normen for lærertetthet eller bevilge penger til elever som har vedtak om tilrettelagt opplæring. Lokale politikere må ansvarliggjøres, sa Røsvoll.

Stig Johannesen sa at han kjenner seg igjen i både Røsvolls og Klosters beskrivelse. Han mener det som trengs er et ressursapparat i form av fagpersoner rundt skolen. Små kommuner kan gå sammen for å bygge opp et slikt fagmiljø, foreslo han.

– I min tid som rektor på en stor videregående skole, var ressurssituasjonen helt annerledes.  Fire kommuner samarbeidet for å følge opp utsatte elever tett. Det handlet ikke bare om penger, men også organisering. Den økonomiske situasjonen i grunnskolen er nå langt mer kritisk, påpekte han.

Da Elise Waagen ble utfordret på hva hun mener er viktigst på kort og lang sikt, svarte hun flere lærere og flere yrkesgrupper inn i skolen, samt en tydeliggjøring av hvordan det kan jobbes forebyggende. Hun la til at nye tiltak mot vold i skolen vil komme på høring. 

- Jeg håper summen av tiltakene vi foreslår vil bidra til å løse utfordringene. For vi har nå alt for få som søker seg til læreryrket, sa Waagen.