Inkludering er nå en viktig del av elevenes rettigheter

1. august trer den nye opplæringsloven i kraft. Vi har lagt bak oss et skoleår med blant annet høye mobbetall, lav motivasjon hos elevene og en økning i vold og trusler i skolen.

Elevens rettigheter til et trygt og godt skolemiljø er ikke blitt ivaretatt godt nok. Det er alvorlig. Det er skolens ansvar å sikre at alle elever har det bra. Det må prioriteres politisk, og skoleeiere må vektlegge trygge og gode skolemiljøer når de etterspør resultater fra skolelederne.

Ifølge den gamle opplæringsloven har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Fra og med 1. august har alle elever rett til et trygt og godt læringsmiljø som også fremmer inkludering. Dette bør ha stor betydning for skolens praksis.

En lovendring i seg selv kan ikke endre situasjonen i skolen. Likevel må vi ha en forventning om at et ekstra fokus på inkludering og fellesskap i loven vil gi en positiv dreining – slik at vi kan se synkende mobbetall og nedgang i vold- og trusselhendelser. Skolen må etter den nye loven planlegge og organisere en helhetlig skolehverdag som fremmer inkludering.

Alle skal ivaretas

Skolen skal være tilgjengelig for alle elever: de sinte og de triste elevene, de aktive og de som ikke kan bevege seg, de som lærer lett og de som strever med læring, og alle de andre. For mange er det en selvfølge at skolen jobber for å ivareta alle elever i alle situasjoner på skolen. Likevel legger vi bak oss et skoleår hvor opplevelsen av å ikke mestre og å ikke være en del av fellesskapet, bare har økt.

Inkludering betyr mer enn å sette et navn på en klasseliste. Å være inkludert er en subjektiv opplevelse, og det kan dermed ikke vedtas at noen er inkludert. Å jobbe for inkludering er en kontinuerlig prosess som må evalueres hver eneste dag av alle som jobber i skolen.

Vi vet at opplevelsen av tilhørighet til et trygt fellesskap er en sterk beskyttende faktor mot mobbing, vold og trusler. På samme måte vil opplevelsen av å stå utenfor fellesskapet være en utløsende eller opprettholdende faktor for sosiale dynamikk som kan føre til mobbing og andre krenkelser. Med dette perspektivet er det mulig at lovendringen som trer i kraft 1. august, kan bidra til å snu trenden vi ser om mer utenforskap – til mer inkludering og et fellesskap som er tilgjengelig for alle.

Ta utgangspunkt i barnas behov

For at vi skal få til endring i elevenes opplevelse av tilhørighet og at skolefellesskapet er noe som faktisk angår dem, må tiltak og handlingsplaner etableres med utgangspunkt i hva elevene faktisk har behov for. Hva elevene har behov for, vet de ofte best selv. Likevel er vi ikke gode nok til å ivareta elevens rett til medvirkning og rett til å bli hørt i disse sakene. Det snakkes fortsatt for mye om – og for lite med – elevene.

Først når alle elevene opplever at de har reell mulighet til å delta i undervisningen og at deres bidrag har betydning for helheten, vil skolemiljøet også fremme inkludering. Dette er skolens ansvar, og det krever mer enn en stol i klasserommet og en navnelapp i garderoben.

Når alle de som jobber i og med skole møtes for å planlegge det nye skoleåret, håper jeg de går en ekstra runde på hvordan de kan sikre elevenes rettig­heter til inkludering.

*) Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen 30. juli 2024. 

SPALTIST Elise Farstad Djupedal

Pengeflukten fra skolene

DEBATT Inkludering

Normalitet og behov for ekstra støtte