Ikke noe grunnlag for å hevde at voldsøkningen i skolen skyldes skjerm

I et debattinnlegg hevder psykologspesialistene Kjersti Kjerschow Lohne og Einar Aasen Tryti at tidlig skjermbruk kan ha bidratt til voldsøkningen i skolen. Denne påstanden faller inn i rekken av alle utfordringene som skjermen får skylden for. Ifølge de to psykologspesialistene viser forskning en klar sammenheng; mer skjerm, større vansker med følelsesregulering. Vitenskapen de baserer dette på, er én enkelt studie fra 2023. Men hva sier egentlig denne studien?

Utvalget i den amerikanske studien var 422 foreldre og 422 barn i alderen 3 til 5 år. Målet med studien var å finne ut om bruk av mobile enheter for å roe små barns følelser og atferd er forbundet med langsiktige utfordringer i form av det som omtales som eksekutive funksjoner og emosjonell reaktivitet. Det vil si kognitive funksjoner som vi for eksempel bruker for å utføre oppgaver, og blant annet hvordan vi reagerer følelsesmessig på ulike hendelser.

Datainnsamlingen foregikk gjennom et spørreskjema med ulike påstander foreldrene skulle rangere. For å måle hvorvidt mobile enheter ble brukt for å roe ned barnet stilte forskerne følgende spørsmål: «Når barnet ditt er opprørt og trenger å roe seg ned, hvor sannsynlig er det at du gir ham/henne en mobilenhet å bruke, som en smarttelefon eller nettbrett?» Foreldrene skulle svare på en Likert-skala fra 0 til 4, der 0 er «ikke sannsynlig i det hele tatt» og 5 er «veldig sannsynlig». Forskerne bak studien trekker selv frem at det var en svakhet ved studien at de kun brukte ett spørsmål for å måle hvorvidt mobil ble brukt for å roe ned barnet.

Vi trenger bedre undersøkelser

Ifølge forskerne selv er heller ikke spørsmålet de stilte validert mot objektive mål, og at det derfor er behov for å utvikle bedre undersøkelser. Og nettopp det er en av flere åpenbare svakheter med slik selvrapportering. Det er store sjanser for at foreldrene i utvalget legger forskjellige definisjoner og vurderinger i hva det vil si å roe barnet med skjerm. Å svare på hvor sannsynlig noe er, gir heller ikke et konkret og objektivt bilde av hvor stort omfanget faktisk er.

At barn trenger hjelp til å regulere følelser er nok ingen uenige om. Her slår Kjerschow Lohne og Aasen Tryti inn åpne dører. De to skriver riktignok videre at mistrivsel og atferdsvansker i skolen ikke har én forklaring. Det er likevel å strekke det vel langt å hevde at tidlig og omfattende mobilbruk har bidratt til voldsøkningen i skolen. Denne studien viser i hvert fall ingen klar evidens for det.

Feilen Kjerschow Lohne og Aasen Tryti gjør, er å omtale korrelasjoner som årsakssammenheng. Altså at voldsøkningen kan være en direkte årsak av skjermbruk. Dette understreker de ved at de forklarer sammenhengen med at «...voldsøkningen i skolen har skjedd i samme periode som håndholdte skjermer har blitt allemannseie». Selv forskerne bak studien hevder at bruken av skjerm for å roe ned barnet kan skyldes at barnet i utgangspunktet var urolig.

Det kan godt være at senere undersøkelser vil gi oss mer og tydeligere svar, men denne studien gir altså ikke noe grunnlag for å hevde at voldsøkningen i skolen skyldes skjerm. Vi bør heller gjøre noe med det vi vet kan føre til vold i skolen i stedet for å lete etter enkle forklaringer. Bare 45 prosent av lærerne svarer at de har tilgang til et faglig støtteapparat for oppfølging av voldelige og utagerende elever på skolen der en jobber. Sørg derfor heller for mer ressurser og bedre tjenester for å kunne følge opp elevene det gjelder fremfor å legge skylden på skjermbruken.

DEBATT Skjermbruk

Tidlig skjermbruk kan ha bidratt til voldsøkningen i skolen

Skjermbrukutvalget mener elever bør lese mer på papir