Det trengs mer til lærebøker, ikke mindre

De siste to årene har regjeringen satt av øremerkede midler til fysiske lærebøker. Selv om det ikke har vært snakk om voldsomme summer, så er noe bedre enn ingenting.

For det er en kjent sak at skolene er sulteforede og må snu hver krone både tre og fire ganger. I en slik situasjon har ikke lærebøker vært prioritert, og lærebøker som er så utslitte at de mangler både sider og permer, har ikke vært et ukjent syn for lærere, elever og foreldre.

I tillegg til å være utslitte, er mange bøker gamle og faglig utdaterte. I 2022 kunne lærere i Kristiansand fortelle hvordan samfunnsfagbøkene ikke omtalte Utøya-terroren. De var rett og slett så gamle at de var skrevet før terroren.

De øremerkede midlene de to siste årene har derfor vært kjærkomne, men i år er det altså slutt. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen gjort kort prosess og kuttet hele potten til fysiske lærebøker!

Det er en skingrende dissonans mellom det regjeringen sier er viktig og det de faktisk gjør.

Senest i starten av september var kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun og nestleder Tonje Brenna i AP ute i VG og understreket hvor viktig de mente fysiske lærebøker var. Brenna var krystallklar: «Vi trenger også å sikre at ungene våre har fysiske skolebøker og kan lese.»

Én måned senere viser det seg altså at Brenna og Nordtun likevel ikke mener lærebøker er så viktig. Og i alle fall ikke viktig nok til at de vil sette av penger.

For lærere og foreldre som har hatt tro på at de siste to årene skulle markere et skifte fra regjeringen i skolepolitikken, så er årets kutt et trist løftebrudd.

Det er også et løftebrudd som regjeringen ikke bør få slippe unna med. Derfor vil vi i MDG presse regjeringen på å følge opp egne fagre ord, og vi vil fortsette å løfte betydningen av en skole med praktisk og variert skole – også med oppdaterte, hele og fysiske lærebøker.