MEST LEST
🎇NYTTÅRSKAVALKADE 🎇
Politikerne må sikte mot en skole der alle elever får en følelse av å være vinnere
Debatt: – De kan og bør legge til rette for at «skolen skal tilpasse seg den enkelte elev».
Publisert
Ifølge bærekraftsmål nr 4.7 i «FNs Handlingsplan for bærekraftig utvikling» skal alle land «sikre trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljøer for alle.» En av de viktigste utfordringene norske politikerne og skolefolk nå har, er derfor å legge til rette for en skolehverdag der hver enkelt elev får bygget opp sin selvtillit, sin verdighet, sine samarbeidsevner og sine muligheter for å klare seg i arbeidslivet.
Verdens yngste Nobelprisvinner, Malala Yousafzai, sa i sin Nobelpris-tale i 2014: «Du kan drepe én terrorist med våpen, men du kan drepe terrorisme med utdanning». I et møte på Nobels fredssenter om «Hvordan ser fredskultur ut?» 29. mai 2024 innledet Steffen Handal, tidligere leder i Utdanningsforbundet, med å si at skolens ansvar er å legge grunnlaget for morgensdagens Norge, preget av demokrati og fredskultur.
Nordahl Grieg skrev for 87 år siden «Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred!» Dette er en stor utfordring for dagens norske skolepolitikere og dagens norske skole.
Mer vold og mindre trivsel
Dessverre er det dokumentert at norsk skole nå mislykkes stort i dette. Allerede i 2019 viste en Sintef-rapport at 56 prosent av lærere i Norge ble utsatt for vold i løpet av et år. Samme år ble det rapportert over 1900 voldstilfeller ved barnetrinn på skolene i Bergen. Og utviklingen de siste par årene viser ingen bedring. Den stadig økende volden på barnetrinnet er en dokumentasjon på at mange barn ikke fikser skolehverdagen og at skolen ikke har evnet å ta vare på disse barna.
Det har sammenheng med at stadig flere barn mistrives på skolen. Ifølge en undersøkelse Oslo Met og forskningsinstituttet NOVA publiserte i august 2022, mistrivdes 15 prosent av elevene på skolen, og hele 25 prosent sa at de ofte grudde seg til å gå på skolen.
Dagens måleverktøy for skolers og læreres suksess vektlegger teoretisk kunnskap og individuell konkurranse. Nasjonale tester sammenligner skolenes teoretiske resultater for skoleflinkhet. Nå trenger skolene også måleverktøy for hvordan de lykkes i å stimulere og videreutvikle elevers praktiske evner og interesser, deres evne til å samarbeide og til å kjenne medansvar for å inkludere dem som er annerledes.
Politikerne må sikte mot en skole der alle elever på en eller annen måte får en følelse av å være vinnere! Det vil koste milliarder, blant annet en storstilt satsing på lærere med utdanning i praktiske fag og på samarbeidsavtaler med lokalt næringsliv. Nytteverdien av disse milliardinvesteringene for samfunnet kan veies opp mot milliardene som brukes på forsvarsbudsjettet og milliardene på samfunnsutgiftene senere for barn som på en eller annen måte mislyktes i skolen.
Er det ikke på tide at våre politikere blir seg sitt ansvar bevisst? De kan og bør legge til rette for at «skolen skal tilpasse seg den enkelte elev». Dette målet ble fastsatt i læreplanen i 1967, for 57 år siden, og er senere blitt gjentatt i læreplan etter læreplan uten at målet nærmer seg.
