Foto: Merete Henden

Å ta fra de fattige og gi til de rike

Debatt: Sparekniven har rammet elever og lærere ved videregående skoler i hele Østfold.

Merete Henden @Skrivelæreren - Fylkesstyremedlem og kontaktperson VGO for Utdanningsforbundet Østfold

Publisert 20.11.2024 - 11:41

Det var et sjeldent syn foran fylkestinget torsdag 7. november. Elever fra en rekke skoler fylte plassen til trengsel med selvlagde plakater med tydelige budskap:

«Fingra av fatet! Ikke kødd med kokkene! Ikke legg ned skolen vår!»

Taktfaste rop fra hundrevis av engasjerte ungdommer overdøvet dem som sto ved mikrofonen, og det kunne høres helt inn i fylkestingssalen der innsparinger, nedleggelser og kutt skulle presenteres.

De overdøvet også flyet jeg så høyt der oppe på en knallblå og skyfri himmel.

Noen timer senere, på vei hjem mot Mysen, havnet jeg bak en traktor med et stort, hvitt laken festet på lasteplanet. Et rødt hjerte og Kalnes i svære bokstaver lyste mot meg. Sjåføren hadde stått parkert synlig og stolt foran fylkeshuset sammen med medelever. Jeg var glad for at han ikke svingte inn til siden, for jeg fikk tid til å tenke ekstra gjennom dagen i sakte fart; Borg og Greåker foreslått nedlagt, pakking av klasser til randen, linjer flyttes eller forsvinner, sparekniv på alle skoler. Traktoren svingte av mot Rakkestad og pustet lettet ut etter utført oppdrag.

For tusenvis av andre elever var det langt fra en gledens dag. Selv om lysene på de foreslåtte skolene ikke skal slukkes på mange år, er skolene blitt veiet og vurdert som ikke økonomisk bærekraftige. Det er et tøft budskap å få for elever og lærere som er glad i skolen sin, særlig når tallene rundt hva nybygg vil koste er uklare. Skolekultur kan ikke måles i kroner og øre.

Under radaren

Tilbake til den hvite flystripa jeg så over den smekkfulle plassen. Den fikk meg til å undres over budskapet om at alle steiner er blitt snudd for å finne innsparingstiltak med elevens beste som styrende parameter.

I februar 2024 ble det fattet et politisk vedtak om å søke om å etablere flyfaglinje ved Malakoff i Moss med en anslått kostnad på 17 millioner i året. I september kom utdanningsminister Kari Nessa Nortun med den gledelige beskjeden om at søknaden var innvilget og prosessen kan fortsette. Det ble nevnt i en bisetning fra talerstolen på fylkestinget om at ja, nyopprettelse av flyfaglinje består. Der skal det ikke kuttes. Politisk prestisje kødder man ikke med.

Å ta fra de fattige og gi til de rike

Å opprette flyfag (FF) som landslinje er et politisk prestisjeprosjekt for Østfold. Linja skal tilby 56 plasser, ikke først og fremst for våre elever eller lærere, men vil komme høytpresterende elever fra hele landet til gode. Elever som ikke har norsk statsborgerstap eller kan sikkerhetsklareres, vil bli ekskludert. Lærerne på en slik linje vil kunne bli dyre, for spisskompetanse koster, og vil ikke treffe de lærerne som blir overtallige med dagens foreslåtte nedskjæringer. Ja, det gis statlige tilskudd til landslinjer, men det er ikke fullfinansiering. Kostnaden står i skole- og tilbudsstrukturplanen med et årlig tilskudd på 17 millioner fra fylkeskommunen. Det er lommerusk for Forsvaret og KAMS, men et betydelig beløp når sparekniven rammer elever og lærere i hele fylket.

Særlig skarp kniv på yrkesfag

Å få elever raskt ut i jobb, er avgjørende for god samfunnsøkonomi. I faget yrkesfaglig fordypning (YFF) skal eleven få erfaring og prøve ut ferdigheter i praksis. For å få til det, trengs det nok lærebedrifter med tid til å følge opp den enkelte. I dag er elever ute én dag i uka i 1. klasse og én til to dager i 2. klasse. Faglæreren bruker tiden sin til å komme ut til de ulike arbeidsplassene, vurderer og følger opp i tett dialog med lærebedriften. Elever trenger god oppfølging av lærer for å fullføre og bestå.

I forslaget som ligger på bordet er det lagt inn 12 millioner i kutt på yrkesfag og vil ramme bredt. Det er 5 millioner mindre enn prislappen på nyopprettelse av flyfag. Tygg litt på det.

Periodisering

Innsparingen ligger i å periodisere YFF i 2. klasse og la elevene være syv uker i bedrift i stedet for å spre det utover året slik som i dag med god vekselvirkning mellom teori og praksis. Ved å periodisere – outsource lærerrollen – skal lærerens timer kuttes, og det blir bedriftens ansvar å følge opp eleven.

Det spenner bein under hele lærerprofesjonen og bryter dessuten med vurderingsforskriften som er tydelig på at læreren har ansvaret for underveisvurdering og standpunkt. Jeg lurer på om dette forslaget er forankret hos bedriftene, og om det i det hele tatt lar seg gjennomføre. Hvordan vil en 17-åring finne seg til rette på en arbeidsplass i syv uker i strekk? Hvordan vil motivasjonen for resten av året på yrkesfag bli når all praksis er periodisert? Vil det føre til at flere gjennomfører og kommer seg ut i jobb?

Jeg foreslår tre nye plakater til neste demonstrasjon før endelig vedtak fattes av fylkestinget 4.-5. desember. Kanskje demonstrasjonen bør være foran Stortinget sammen med andre fylker som står i lignende kutt på grunn av manglende midler: