Rachid Sealiti er rektor på Bjøråsen skole i Groruddalen. Han har lang erfaring med å sette inn tiltak for å forebygge kriminalitet blant ungdom. Skolens ledelse har tidligere advart mot at situasjonen kunne komme ut av kontroll, dersom tiltak ikke ble satt inn. 

Denne uken ble Sealiti intervjuet av VG. I intervjuet sier han at utviklingen skoleledelsen ved Bjøråsen skole tidligere har advart om, er i ferd med å bli en realitet.

– Utviklingen vi har varslet om, er i ferd med å skje, sa Sealiti til VG.

I vår ble han selv angrepet av en ungdom på 15 år. Gutten gikk ikke på Bjøråsen skole, men var flere ganger blitt bortvist derfra. Hendelsen har ført til at Sealiti ikke lenger blir igjen på skolen etter skoletid og han ikke våger å ta kollektiv transport. Saken er fortsatt under etterforskning, ifølge politiet.

Han sa også til VG at han over tid har sett en økning i vold og trusler fra ungdom og at de yngste er blitt yngre. Nå rekrutterer kriminelle nettverk barn helt ned til femte trinn, ifølge Sealiti.

Må involvere politiet

På spørsmål fra Utdanningsnytt om hvordan han reagerer på utspillet fra Oslo Arbeiderparti i tirsdagens VG, om å fotfølge risikoutsatt ungdom, sier han:

– Jeg mener at for å redusere ungdomskriminaliteten i samfunnet, er det viktig å sette inn forebyggende tiltak og tilby støtte til ungdommene. En effektiv tilnærming er å investere i utdanning, fritidsaktiviteter og mentorprogrammer som bidrar til å holde ungdommene engasjerte og motiverte. 

– Hva mener du bør være politiets rolle i det forebyggende arbeidet?

– Politiet spiller en viktig rolle i å bekjempe kriminalitet og opprettholde lov og orden i samfunnet. For å redusere ungdomskriminalitet, mener jeg det er avgjørende at politiet samarbeider tett med skoler, foreldre og ungdomsorganisasjoner. Ved å være tilstede i lokalsamfunnet, bygge tillit og etablere positive relasjoner med ungdommene, kan politiet bidra til å forebygge kriminalitet, sier Sealiti.

Et lag rundt unge og foresatte

Han legger til at han mener politiet må få tilstrekkelig med ressurser slik at de har mulighet til å bidra til å bekjempe ungdomskriminaliteten. Politiets rolle mener han bør være å legge opp programmer som støtter ungdommene og hjelper dem til å ta positive valg. 

– Støtter du Oslo Arbeiderpartis forslag om et «Team Oslo»?

– Det Arbeiderpartiet foreslår, er gode tiltak og en god start, men det er ikke nok. Jeg mener ungdommer som strever må få et lag rundt seg som kan følge dem opp i hverdagen. Det er også viktig at foresatte får et lag rundt seg som kan støtte dem og veilede dem, sier han. 

UDF vil ha grundig forarbeid

Marianne Lange Krogh er fylkesleder i Utdanningforbundet Oslo. Hun sier at de er positive til å iverksette tiltak for å møte utfordringene med ungdomskriminalitet i hovedstaden, men understreker at det vil kreve ressurser. 

– Vi forutsetter at det gjøres et grundig forarbeid som sikrer at disse ungdommene får den hjelpen de trenger og at menneskene som får ansvar for å gjennomføre de tiltakene politikerne vedtar, får tilstrekkelig med ressurser og nødvendig kompetanseheving, sier hun.

  – Hva er bakgrunnen for at man må gå til det skrittet å fotfølge barn?

 – For oss viser forslaget det vi i årevis har forsøkt å si; man må legge ned tidlig innsats for å forebygge. Vi er glade for at disse ungdommene nå blir tatt på alvor.

Dyrere å reparere 

Krogh sier tiltakene må ses i sammenheng med de totale ressursene brukt på barn og unge.

– Det koster mindre å bygge et barn enn å reparere unge voksne. Dessuten må man ha i tankene at det ikke er menneskene rundt disse barna og ungdommene som er skyld i utfordringene med vold og trusler. Utviklingen i ungdomskriminaliteten skyldes i stor grad mangel på ressurser til å forebygge, sier Krogh.

– Framfor å sette inn ekstra tiltak for å reparere, mener vi at politikerne må ta på alvor at det kreves mer penger tidlig i prosessen, sier hun.

Krogh er opptatt av at tiltakene må være langsiktige.

– Dette kan ikke være et prosjekt som kuttes ut i neste budsjett. Disse ungdommene trenger trygge fagpersoner som har spesifikk kunnskap om deres utfordringer. Og det siste de da har behov for, er uforutsigbarheten som følger av at dette ikke er en langvarig investering.

Hun mener at det viktigste med de politiske forslagene som nå lanseres, er at de ikke blir øyeblikks brannslukningstiltak. 

Tja til opphør av taushetsplikten

– Hva mener Utdanningsforbundet om forslaget om å oppheve taushetsplikten?

– Når det gjelder opphør av taushetsplikten, er det viktig med en god juridisk vurdering som sikrer at alle involverte blir ivaretatt. Utdanningsforbundet Oslo mener det er viktig at dette ligger utenfor skolens budsjetter og at det blir avklart hvilke roller de ulike aktørene skal ha.

Krogh mener det som må til, er et godt lag rundt den enkelte elev, med tydelige rolleavklaringer. Det forutsetter at de ulike virksomhetene får medvirke og bli med i planleggingen.