Valgfag i barneskolen blir motivasjonsplastring

Da du hørte at «valgfag» er ønsket inn av regjeringen som nye fag på 5.-7. trinn: Hva tenkte du da? Kanskje tenkte du at gøyale valgfag, som ballspill, filmverksted, teknologi, redesign og kjøkkenhage, vil ha en positiv spredningseffekt til de andre fagene i skolen om å bli mer praktisk og relevant? Du tar nok feil.

Det som trolig vil skje, er at undervisningen i fag som norsk, matematikk, engelsk eller naturfag vil bli mer av det samme som i dag. Den eneste forskjellen er at disse fagene vil framstå som mye kjedeligere enn de «hippe» valgfagene. Vil vi komme til å se en rekke nye gøyale valgfag som kommer til å bli tildelt mer ressurser enn de ordinære fagene på barnetrinnet?

Det er verdt å merke seg at innføring av valgfag på mellomtrinnet ifølge departementet skal skje gjennom å bruke eksisterende timeantall, ikke ved å gjøre skoledagen lengre. Vil dette føre til færre undervisningstimer i fag som engelsk og matte?

Kunnskapsministeren skal ha honnør for at hun prøver å ta grep for mer læring og trivsel i barneskolen, men blir ikke dette nok et politisk plastringsforsøk i jakten på å skape mer motivasjon for læring i skolen? Jeg møter på mange lærere som ivrer etter og ser verdien av at undervisningen i teoretiske fag må tilnærme seg elevene på en praktisk måte. Problemet er at disse lærerne blir regelrett stoppet i sin kreativitetsplanlegging, da det blir umulig å bedrive praktisk undervisning slik de ønsker ut fra forsvarlige rammer grunnet for høye elevtall i elevgruppene og/eller mangel på praktiske rom som sløydsal, tekstil-/keramikkrom, grupperom og dramasal.

Prøv bare å finne den læreren som vil undervise 10-15 flere sjetteklassinger enn det skolekjøkkenet, sløyden eller naturfagslabben er dimensjonert for! Skal man bedrive praktisk undervisning i skolen, kreves det nok lærerressurser til å følge opp alle elevene i ens egen aktive læring slik at alle ingen faller i fra. Disse problemstillingene understrekes også i Utdanningsforbundets rapport 1/2023: Er en mer praktisk skole mulig?

Hvor står vi da? Jeg tenker at vi trenger større politisk handlekraft for å omfordele mer og bidra til å styrke den økonomiske tryggheten til alle landets skoler, noe som bør skje gjennom en tverrpolitisk forpliktende skoleenighet de neste 15 årene.

Et arbeidsnotat fra Utdanningsdirektoratet i 2023 viser riktignok at få skoler rapporterer om store klasser, men at for få klasserom gjør det vanskelig å dele klassene i to eller i mindre grupper og kunne undervise disse parallelt. Dermed blir klassene for store til at det er pedagogisk forsvarlig for eksempel å la elever få utføre praktiske kjemiforsøk i naturfag.

Skal vi få til mer praktisk og variert undervisning i skolen, kommer vi ikke utenom at kommunene må investere mer i romslige skolebygg med god tilgang til flere undervisningsrom slik at det blir lettere å kunne dele opp store elevgrupper. Eller har regjeringen tenkt at de nye praktiske valgfagene på 5.-7. trinn skal kunne gjennomføres av en lærer i en klasse med 25-30 elever? Da kan det bli mye kanonballspilling i gymsalen disse timene. For dette er vel ofte den reelle virkelighetsbeskrivelsen mange skoleledere kjenner seg igjen i når skolens romkabal skal planlegges?

Skal man ta grep for mer læring, trivsel og motivasjon i skolen, må politikerne slutte med plastring og begynne å lytte til profesjonens ressursbehov. En alternativ og mer dugende stortingsmelding om skole nå i 2024 kunne for eksempel hatt som tittel: «En mer praktisk skole 2025-2040: Færre elever i klassene». 

Forpliktende hovedpunkter

Meldingen kunne hatt følgende fem forpliktende hovedpunkter for å gjøre skolen mer praktisk og mindre teoritung:

1. Staten må sørge for at alle kommuner får tildelt øremerkede midler til å oppgradere egne skolebygg hvor det ikke er nok delingsrom. Fysiske rammer skal ikke lenger begrense bruken av ekstra lærerressursen og gruppeinndeling. Elevgruppene skal heller ikke være for store, slik at det blir lett for læreren å benytte seg av praktisk undervisning i alle fag, så vel inne som utendørs.
2. Det må innføres statlig krav og øremerkede midler til alle kommuner om å få på plass praktiske undervisningsrom på den enkelte skole som sløydsal, tekstilrom, keramikkverksted, dramasal, forskerlab etc. Dette arbeidet må prioriteres og dokumenteres av skoleeier fortløpende.
3. Myndighetene må prioritere å gi skolene og kommunene ro, faglig støtte og nok ressurser til å kunne fortsette sitt nåværende utviklingsarbeid med å utvikle tverrfaglig undervisning hvor opplæringen skaper større sammenheng mellom fagene og slik sørge for å øke motivasjonen for læring. Tverrfaglige undervisningsarbeid gir dessuten gode muligheter for å styrke læringsmiljøet, elevers medvirkning og fellesskapet på den enkelte skole. Tverrfaglighet i skolen er fremtiden!
4. Kunst- og håndverksfaget må gjennom en nasjonal endring ved for eksempel at fagområdene sløyd, keramikk og tekstilarbeid gjeninnføres som viktige termer i faget. Fagets estetiske del (kunst, design og tegning) skal ikke lenger få dominere undervisningen i faget. Målet må være å lage et tydeligere håndverksfag i grunnskolen. Skolene må gis øremerkede ressurser til å kjøpe inn verktøy og materialer for å opprette gode nok verksteder på skolene.
5. Videreutdanningfor lærere, spesielt innen kunst og håndverk og tverrfaglighet i skolen, må prioriteres slik at skolen som lærende organisasjon kjenner seg tryggere på disse fagområdene.

Du tenker sikkert at en mer praktisk skole vil komme til å koste mye penger. Men har vi som rik oljenasjon egentlig råd til å la være? Det koster penger å satse på fremtiden.

– Praktisk undervisning krever mindre elevgrupper

Mener regjeringen glemmer elevene