Fredag la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram stortingsmeldingen «En mer praktisk skole – bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn». 

Ungdomsmeldingen har som mål å gi skolen og lærerne bedre rammer slik at elevene får god undervisning. Men da må det gjøres noe med klasseinndelingen, mener leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus. 

– Det som hindrer lærerne i å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, er for store elevgrupper. Det sier 8 av 10 av våre medlemmer. Blant medlemmene i ungdomsskolen har vi fått det svaret fra 9 av 10, sier hun. 

Lektorlaget mener at klassestørrelsen på ungdomstrinnet ikke må overstige 27 elever. Og skal det gjennomføres for eksempel kjemieksperimenter eller annen praktisk undervisning, må elevgruppene være enda mindre. Faglige og pedagogiske vurderinger og HMS-krav må ligge til grunn, påpeker hun.

Kvalifiserte lærere må til

I tillegg mener Nyhuus at mer ressurser må til for å realisere målene i Ungdomsmeldingen. 

Det samme sier både Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund. 

– Lærerne etterlyser også gode muligheter for etter- og videreutdanning og da trengs det en god tilbudsstruktur i Universitets- og høgskolesektoren, påpeker Nyhuus. 

Hun er også opptatt av at lærerne trenger tid, både for seg selv og sammen med kollegene, for å realisere endringene.

De 60 millionene regjeringen skal gi til utvalgte nasjonale sentre, for å utvikle praktiske undervisningstilbud, mener hun kunne vært brukt annerledes. 

– Kvalifiserte lærere vil og kan utvikle egne opplegg. Disse 60 millionene burde havne i klasserommene, slik at flere elever får kvalifiserte lærere, og det må være tilgang til oppdaterte lærebøker og digitale læremidler, sier hun. 

Det at skoler fortsatt har mulighet til å ansette personer uten faglig kompetanse til å undervise, bekymrer Lektorlaget. Bakdøra ble ikke lukket med ny opplæringslov, påpeker Nyhuus.

– Blir en salderingspost

Da meldingen ble lagt frem fredag, reagerte Høyre på at regjeringen skriver at de ønsker å se på organiseringen av fremmedspråkene i ungdomsskolen.

– Mange elever sier de opplever faget som lite relevant på ungdomsskolen, og at de som ikke velger fremmedspråk på ungdomskolen får en ny sjanse igjen på videregående, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. 

– Å fjerne språkfag i ungdomsskolen er «no-go-zone», svarer Helle Nyhuus. 

Hun reagerer også kraftig på at regjeringen skisserer at skolene kan ta timer fra engelsk for å innføre to timer valgfag på 5. til 7. trinn. 

I meldingen står det:

Forslaget innebærer å bruke to uketimer til valgfag på mellomtrinnet. (...) Det vil videre bli foreslått at den ene timen dekkes ved å ta i bruk den fleksible timen i fag- og timefordelingen. Regjeringen vil gjennom høringen be om innspill til hvor den andre timen bør tas fra. Et alternativ er å bruke en engelsktime, et annet alternativ er å ta én time fra rammen av fleksibiliteten i fag- og timefordelingen på 10 prosent. 

– Regjeringen sier den er bekymret for dårligere læringsresultater i skolen. Hvordan skal elevene bli bedre i lesing, regning og skriving ved å innføre mer valgfag og fjerne språkfag? spør Nyhuus. 

Hun mener språkfag blir en salderingspost for andre tiltak:

– Regjeringen har allerede fjernet tilleggspoeng for fremmedspråkfordypning i videregående opplæring, og nå vil de vurdere å fjerne fremmedspråk på ungdomsskolen. Det er en dårlig idé.