Mummi på timeplanen!

Innspill: I Tove Janssons mummi-univers har alle sin plass, og de kan være seg selv.

Robert Mjelde Flatås Førstelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen

Publisert 01.11.2024 - 12:00

«Hvis det bare hadde vært én eneste her som jeg kjente fra før, tenkte Mummitrollet. En som ikke var hemmelighetsfull, men helt alminnelig. En som også hadde våknet og ikke kjente seg igjen. Jeg kunne ha sagt: - Hei på deg! Er det ikke veldig kaldt? Er det ikke tåpelig med snø? Har du sett hvordan sjasminbuskene ser ut?!» (Trollvinter, 1957)

I 2025 er det 80 år siden Mummitrollet så dagens lys for første gang. Tove Janssons mummitrollfigurer har en unik evne til å begeistre både barn og voksne gjennom flere generasjoner. Ensomhet, tilhørighet og det å føle seg utenfor er gjennomgående temaer som mange av karakterene i Mummidalen strever med på forskjellige måter. I en tid hvor stadig flere barn og unge kjenner på mer utenforskap enn før, kan det være en idé for læreren å hente fram de fargerike fortellingene fra Mummidalen? Et magisk sted hvor innenforskap handler om hvordan Mummidalen fungerer som et trygt fellesskap for alle karakterene og hvor ingen ønsker å forandre deg.

Filosofen Frode Nyeng (2003) viser oss hvordan mennesker i vår tid har behov for robuste fellesskaper, fellesskaper som ivaretar det enkelte menneskets verd og subjektivitet og hvor evnen til å oppløse problemer og vanskeligheter vil bli bedre. Fellesskapene vi trenger, er de som er bygget slik at vi kan møte hverandre i tillit. Inkludering blir da ikke en egenskap ved hver enkelt, men en egenskap ved fellesskapet.

Læreplanen LK20 er tydelig på at livsmestring skal løftes fram i skolen gjennom å vise økt forståelse for hverandre. Et annet viktig anliggende blir hvordan fagfornyelsen krever en mer aktiv elevrolle hvor elevene trenger å bli lyttet til. Dette kan sees i sammenheng med den den nye opplæringsloven § 12-2 som presiserer at skolemiljøet fremme «inkludering» i tillegg til helse, trivsel og læring. På en måte kan vi si at skolens viktigste oppgave framover blir å utvikle et enda varmere og rausere fellesskap som et svar på dagens modernitet hvor individfokuset «meg, meg, meg» og egosentrering ser ut til være mer verdsatt fremfor fellesskapet.

Et interessant aspekt i denne sammenheng er hvordan forskningsprosjektet INCLUSCHOOL får fram at flere elever kjenner i dag på savnet av fellesskap (kilde: Elevene uteblir fra skolen – hva er det de prøver å fortelle oss? ) Det kan gi oss indikasjoner på at det må satses på nytt på fellesskapet og innenforskap i skolen.

Tove Jansson skapte et mummi-univers der alle har sin plass og kan være seg selv. Her blir vi kjent med det det sjenerte, sensitive og nysgjerrige Mummitrollet, den frie og kloke Snusmumrikken og den litt mystiske Hufsa. En annen karakter er Ninni som har blitt usynlig fordi hun har blitt behandlet dårlig. Det eneste som synes av henne er en liten bjelle som henger rundt halsen. Stamfaren er hemmelighetsfull, stille og sjenert mens mummitrollet Too-Tikki kan karakteriseres som rolig, jordnær og klok. Litt mer engstelig er hushjelpen Misa, mens Hemulen alltid fremstår som ordentlig og er en ekte samler.

Lille My er den minste av alle, og også den mest rampete. Vi treffer og på karakterer som den forfengelige, men ansvarsbevisste Mymlem, Sniff som er ganske lat og pysete, Hattifnattene som aldri hører etter hva andre sier, den sjarmerende og modige Snorkfrøken og luringen Stinky. I Mummidalen finner vi og den nervøse Filifjonka som ofte bekymrer seg for verdens farer og er opptatt av plikter og disiplin. Til slutt må vi ikke glemme den snille Mummimamma som tar vare på andre sammen med sin eventyrlystne Mummipappa. Vi ser her at hver av karakterene i Mummidalen representerer ulike menneskelige egenskaper og følelser. En kan da spørre seg hvilket mummitroll en selv ligner mest på?

Det har nå gått åtti år siden den første mummifortellingen, og jeg vil oppfordre alle landets skoler til å markere dette jubileet. Hent frem igjen Tove Janssons tidløse filosofiske tekster hvor alle de forskjellige mummitrollene blir akseptert og inkludert for den de er, selv når det kan gå en kule varmt. Hva med å invitere elevene på skolen til en inkluderende bursdagsfest hvor alle kan få være med på egne premisser. Eller som Snorkfrøken en gang uttrykte det: «Det er fint å være til, å være her i verden sammen med andre som også er til.»