Mummi-figurer designet av Atelier Fauni, karakterene er skapt av Tove Jansson.
Foto: Helsingin kaupunginmuseo. Lisensiert under CC BY 4.0.
Mummi på timeplanen!
Innspill: I Tove Janssons mummi-univers har alle sin plass, og de kan være seg selv.
«Hvis det bare hadde vært én
eneste her som jeg kjente fra før, tenkte Mummitrollet. En som ikke var
hemmelighetsfull, men helt alminnelig. En som også hadde våknet og ikke kjente
seg igjen. Jeg kunne ha sagt: - Hei på deg! Er det ikke veldig kaldt? Er det
ikke tåpelig med snø? Har du sett hvordan sjasminbuskene ser ut?!»
(Trollvinter, 1957)
I 2025 er det 80 år siden
Mummitrollet så dagens lys for første gang. Tove Janssons mummitrollfigurer har
en unik evne til å begeistre både barn og voksne gjennom flere generasjoner. Ensomhet,
tilhørighet og det å føle seg utenfor er gjennomgående temaer som mange av
karakterene i Mummidalen strever med på forskjellige måter. I en tid hvor
stadig flere barn og unge kjenner på mer utenforskap enn før, kan det være en
idé for læreren å hente fram de fargerike
fortellingene fra Mummidalen? Et magisk sted hvor innenforskap handler om hvordan Mummidalen fungerer
som et trygt fellesskap for alle karakterene og hvor ingen ønsker å forandre
deg.
Filosofen Frode Nyeng (2003) viser oss hvordan
mennesker i vår tid har behov for robuste fellesskaper, fellesskaper som
ivaretar det enkelte menneskets verd og subjektivitet og hvor evnen til å
oppløse problemer og vanskeligheter vil bli bedre. Fellesskapene vi trenger, er de
som er bygget slik at vi kan møte hverandre i tillit. Inkludering blir da ikke
en egenskap ved hver enkelt, men en egenskap ved fellesskapet.
Læreplanen LK20 er tydelig
på at livsmestring skal løftes fram i skolen gjennom å vise økt forståelse for
hverandre. Et annet viktig anliggende blir hvordan fagfornyelsen krever en mer
aktiv elevrolle hvor elevene trenger å bli lyttet til. Dette kan sees i
sammenheng med den den nye opplæringsloven § 12-2 som presiserer at
skolemiljøet fremme «inkludering» i tillegg til helse, trivsel og læring. På en
måte kan vi si at skolens viktigste oppgave framover blir å utvikle et enda
varmere og rausere fellesskap som et svar på dagens modernitet hvor individfokuset
«meg, meg, meg» og egosentrering ser ut til være mer verdsatt fremfor
fellesskapet.
Et interessant aspekt i denne sammenheng er hvordan forskningsprosjektet
INCLUSCHOOL får fram at flere elever kjenner i dag på savnet av fellesskap (kilde: Elevene uteblir fra skolen – hva er
det de prøver å fortelle oss?
) Det kan gi oss indikasjoner på at det må satses på nytt på fellesskapet og
innenforskap i skolen.
Tove
Jansson skapte et mummi-univers der alle har sin plass og kan være seg selv. Her
blir vi kjent med det det sjenerte, sensitive og nysgjerrige Mummitrollet,
den frie og kloke Snusmumrikken og den litt mystiske Hufsa. En
annen karakter er Ninni som har blitt usynlig fordi hun har blitt
behandlet dårlig. Det eneste som synes av henne er en liten bjelle som henger
rundt halsen. Stamfaren er hemmelighetsfull, stille og sjenert mens
mummitrollet Too-Tikki kan karakteriseres som rolig, jordnær og klok. Litt
mer engstelig er hushjelpen Misa, mens Hemulen alltid fremstår som ordentlig og er en ekte samler.
Lille My er den
minste av alle, og også den mest rampete. Vi treffer og på karakterer som den
forfengelige, men ansvarsbevisste Mymlem, Sniff som er ganske lat
og pysete, Hattifnattene som aldri hører etter hva andre sier, den
sjarmerende og modige Snorkfrøken og luringen Stinky. I Mummidalen
finner vi og den nervøse Filifjonka som ofte bekymrer seg for verdens
farer og er opptatt av plikter og disiplin. Til slutt må vi ikke glemme den
snille Mummimamma som tar vare på andre sammen med sin eventyrlystne Mummipappa.
Vi ser her at hver av karakterene i Mummidalen representerer ulike menneskelige
egenskaper og følelser. En kan da spørre seg hvilket mummitroll en selv ligner
mest på?
Det
har nå gått åtti år siden den første mummifortellingen, og jeg vil oppfordre
alle landets skoler til å markere dette jubileet. Hent frem igjen Tove Janssons
tidløse filosofiske tekster hvor alle de forskjellige mummitrollene blir
akseptert og inkludert for den de er, selv når det kan gå en kule varmt. Hva
med å invitere elevene på skolen til en inkluderende bursdagsfest hvor alle kan
få være med på egne premisser. Eller som Snorkfrøken en gang uttrykte det: «Det
er fint å være til, å være her i verden sammen med andre som også er til.»