Vaktmesteroppgaver, renhold, oppfølging av elevers psykiske helse og mer rapportering. Slik beskriver norske lærere arbeidshverdagen sin i en fersk undersøkelse fra Utdanningsforbundet.
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll er bekymret. Han frykter at det vil føre til at flere slutter i jobben, og at det vil gjøre det vanskeligere å rekruttere.
– Undersøkelsen viser at i dag går for mye tid til rapportering, byråkratisering og
praktisk arbeid, som tar vekk den viktige tiden med elevene, sier han og trekker spesielt frem dette med økt rapportering.
7 av 10 lærere sier at de bruker mer tid på dette i dag, sammenlignet med for tre år siden.
– Detaljstyring og måleiver står i veien for god
læring og for at lærerne får gjort jobben sin. Politikerne og skolebyråkratene
må ta et steg tilbake og vise tillit til lærerne, sier Røsvoll.
– Må fjerne oppgaver
Lærernes arbeidsoppgaver var et hett tema på forbundets landsmøte i høst. Og da UDF møtte KS til arbeidstidsforhandlingene før jul forsøkte de å få en avgrensning av lærernes arbeidsoppgaver inn i avtalen. Men uten hell.
– Vi fikk imidlertid inn noen
viktige formuleringer i protokolltekst, som jeg mener anerkjenner at det er et
behov for å tydeliggjøre avklaring av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har
ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen i en
tid hvor all kompetanse skal være tettere på. Nå er vi opptatt av at det blir
fulgt opp lokalt det som står i protokollen, sier Røsvoll.
– Hva er UDFs sitt råd til tillitsvalgte og lærere som skal ta den diskusjonen?
– Vi vil at man på arbeidsplassnivå må sette seg ned å finne ut hva som kan tas bort av oppgaver, og at det jobbes i kommunene med å fjerne oppgaver som ikke bidrar til å fremme elevenes læring og utvikling.
– Hva mener dere er en korrekt avgrensning av
læreres arbeidsoppgaver?
– Her må vi skille de ulike oppgavene fra hverandre.
Lærerne skal ikke gjøre vaktmester og renholder sine oppgaver, det er alle enig
i. Så må skoleeierne gi lærerne tillit til å gjøre jobben sin uten et vell av
rapportering og kontrollrutiner.
Verre nå enn under pandemien
I undersøkelsen Utdanningsforbundet har gjennomført svarer 7 av 10 lærere at de har flere oppgaver enn for tre år siden. De forteller at de gjør oppgaver de mener hører til andre yrkesgrupper, være seg renholdspersonell og vaktmestere, men også skolehelsetjenesten og rådgivingstjenesten.
– For tre år stod vi midt i en pandemi og lærerne fortalte om et enormt ansvar. Nå oppgir de at det er enda verre. Hvor sikre er dere på at det de svarer stemmer?
– Vi er ganske sikre på dette gir et godt bilde av
hvordan situasjonen er der ute blant våre medlemmer. Undersøkelsen hadde i
tillegg uvanlig høy svarprosent, noe som og er et bilde av at dette er noe
svært mange er opptatt av, sier Røsvoll.
– Forbundet prater mye om økt press på lærerne, mange lærere
skriver og snakker om det også. Kan det påvirker svarene i undersøkelsen, tror du?
– Jeg tror heller at mange skriver og snakker om
dette fordi det er en stor utfordring i dagens skole.
Mange lærere oppgir imidlertid at de tar på seg mange av oppgavene frivillig.
Enklere å fikse det selv
– Umiddelbart tenker jeg at dette må de slutte med, sier Røsvoll.
– Men når kommunen har skjært i ressursene til vaktmester så langt ned at
oppgaven ikke blir utført om ikke læreren gjør det, så forstår jeg at om
alternativet er å sitte i et mørkt klasserom til vaktmester kommer fram
kommunesenteret, så er det enklere for læreren å bare fikse det, selv om ingen
har pålagt hen det.
UDF-lederen forteller at denne saken berører mange av sakene forbundet jobber med. Lokalt handler det om kommunebudsjett og ressurser.
– Nasjonalt handler det om kvalitetsutviklingsutvalget sin rapport og muligheten for fjerne noe av det
pålagt rapporteringsveldet i skolen og det handler om å ha et fungerende lag
rundt eleven. Og ikke minst handler den om hvordan vi kan bedre rekrutteringen
til læreryrket. Dette er saker vi hver dag jobber for å få på plass.
Tror man kan lykkes
I februar la regjeringen og partene i barnehage- og skolesektoren frem en omforent rekrutteringsstrategi, med tiltak de mener vil gjøre yrket mer attraktivt.
Der heter det blant annet at:
- Praksisen i utdanningene skal bli bedre.
- Nyutdannede lærere skal bli tatt imot bedre og mer systematisk i barnehager og skoler, og få veiledning.
- De som allerede jobber i barnehage og skole, men ikke har en lærerutdanning, skal få mulighet til å ta dette kombinert med jobb.
- Lærere skal få mer tid til å være lærere, ved at laget rundt barn og unge blir styrket.
- Skolen skal være en trygg arbeidsplass og lærere skal være trygge på hvilke handlingsrom de har hvis det oppstår situasjoner.
- Rekrutteringsarbeidet skal forsterkes og det skal hentes inn mer kunnskap om årsaker til at færre velger læreryrket, og om hvilke tiltak som er effektive.
Geir Røsvoll mener denne avtalen forplikter.
– Skal vi lykkes må vi samles om hva som faktisk vil monne. Det denne
undersøkelsen i store trekk viser – er at svært mange lærere sier
de ikke har tid til å gjøre jobben sin, de har ikke tid nok til å
planlegge undervisningen og de har ikke tid til å følge opp elevene, sier han.
– Kommune etter kommune rapporterer om trang økonomi som gjør
at man må kutte i skolebudsjettene. Svært mange steder melder rektorer om at
man må velge hvilke lover en skal bryte. Det rammer først og fremst elevene, og det øker faren for
lærerflukt fra skolen. Dette må vi gjøre noe med. Og om alle parter
jobber godt med rekrutteringsstrategien, tror jeg vi kan lykkes.
