– Er det bare barnas oppførsel som er problemet i Fredrikstad-skolen?

Ved skolestart kunne vi lese at Fredrikstad-rektoren Mona Häckert uttaler at «skuta er på rett kjøl igjen». Som foresatt i Fredrikstad-skolen burde dette være gode nyheter for meg. Dessverre er jeg redd for at uttalelsen dekker over store og omfattende problemer som ikke kommer frem i medienes søkelys. «Rektoropprøret var med på å etablere en felles samtale i Fredrikstad-skolen», står det i den samme artikkelen, men hva gjør vi da når når tall og fakta ikke stemmer med den reelle situasjonen. Hvilken samtale gikk jeg glipp av? 

Når man utelater viktig informasjon og avviksrapporteringen inneholder store mørketall, er ikke skuta på rett kjøl. Den er lekk, og den styrer mot grunn i en kommune med store utfordringer. 

I artikkel i Utdanningsnytt i desember 2023 kunne vi lese at det i 2022 kom inn over 20.000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i de 20 største kommunene i landet, og en av disse var Fredrikstad. Når det gjelder oppdaterte tall fra Fredrikstad for skoleåret 22/23 var det totalt 1177 meldte avvik, hvorav 61 prosent var knyttet til vold og trusler, 13 prosent underbemanning/ikke vikar, 12 prosent annet og 14 prosent teknisk/IKT.

Häckert har som kjent stått i fronten for rektoroppgjøret i Fredrikstad og uttalt seg i mediene om vold, hærverk, respektløs atferd og en elevmasse hun aldri har sett maken til. Både Utdanningsnytt, lokalavisen Fredrikstad Blad og NRK slukte informasjonen og skrev flere artikler om temaet. Dessverre var det viktig informasjon som glapp på veien, og ingen fokuserte på å gå i dybden. Hvordan står det faktisk til med Fredrikstad-skolen?

Ingen stilte spørsmål til hvilke trinn avvikene var hentet fra, ingen stilte spørsmål om hva hva de andre avvikene avdekket, og ingen snakket høyt om kommunenes manglende åpenhet om et særdeles viktig punkt: Fredrikstad kommunes avviksrapportering inneholder samle-avvik under punktet underbemanning/ikke vikar. 

Samleavvik

Hva er så samleavvik? Det er rett og slett flere avvik samlet i ett. Dette fikk flere i administrasjonen informasjon om i et samarbeidsutvalgsmøte, men de har tydeligvis valgt å ikke dele dette videre i sine presentasjoner i blant annet oppvekstutvalget. I det nevnte møtet kom det også frem at antall meldte avvik på underbemanning/manglende vikar er økende, men dette vises ikke da man har meldt mange avvik inn i ett avvik. Et par eksempler blir dermed som følger: «Ufaglært brukt i 68 undervisningstimer»,  «Bortfall av 54 vedtakstimer på spesialundervisning» I et annet avvik skriver lærer at det egentlig skulle vært skrevet åtte avvik hver dag. Enhver som forstår seg på tall og fakta skjønner at disse avvikene er langt høyere enn de 13 prosentene det fremstår som.

Jeg heier på ansatte som fører avvik og ledere som gjør noe med det – det er vel hele hovedpoenget. Desto verre er det når man skaper et narrativ om en bemanning som er til stede når virkeligheten er en annen. Dette er ingen kritikk av lærere som fører avvikene, men det er en kritikk av ledelsen som sitter på kunnskap om store mørketall og som holder dette tett til brystet. Det er alvorlig. Jeg forstår at det for lærere kan være nok en tidstyv å registrere avvik, og jeg undrer meg om virkelig alle avvik i det hele tatt registreres. Er det også andre kommuner som tryller med tall og statistikk med samle-avvik som ikke kommer frem i lyset?

Som engasjert innbygger er jeg opptatt av en ærlig fremstilling, og disse samle-avvikene gir utelukkende grobunn til å få frem en pyntet versjon utad når det gjelder en alvorlig situasjon. Det er et hardt press på tjenestene i kommunen; flere av disse har måttet kutte til benet og enda litt til. Da er det jo kjekt å pynte på noen tall, blant annet ved å ikke opplyse om at det er store mørketall i avviksrapporteringen. 

Hvem tjener på å skjule dette?

• Det kan umulig være de ansatte «på gulvet»; de ville jo være tjent med fokus på underbemanning slik at skolens ramme kunne styrkes. Slik det er nå er det skapt en forestilling om at skolen, riktignok så vidt det er, holder seg innenfor lovkravene. Det er de ansatte som står i arbeidsbelastningen, som opplever slitasjen på kropp og sjel, og det er de som står i det moralske dilemmaet hver dag; Hvilket lovverk skal brytes og hvilke menneskeskjebner skal de svikte i dag? 
  
•  Det er i hvert fall ikke de foresatte som tjener på dette; vi fremstilles som kravstore og vanskelige når media fremstiller forholdene i skolen. Det er vi som opplever hvordan barna våre ikke får den oppfølgingen de skal ha, og det er vi som opplever slitasjen når vi har barn som mobbes, som sliter med det faglige, sliter med det sosiale og det er vi som opplever at barna våre er «gjøkungene» som stjeler allerede knappe ressurser når de mottar spesialundervisning. 
•  Det er i hvert fall ikke elevene som er tjent med dette: de betaler prisen. For mange elever er den svært høy og kan også være livsødeleggende. 

Da står vi igjen med kommunen som skoleeier; instansen som skal innfri lovens krav. De er vel de eneste som har noe å hente på denne fremstillingen mens ansatte og elever sviktes på veien. Jeg har gjentatte ganger hevet røsten og sagt at vi må stå sammen. Er det ingen som lytter? Det er merkelig stille tilbake. 

Jeg har i flere innlegg satt søkelyset på viktige problemstillinger, og det er i hvert fall ikke utad stilt et eneste spørsmål rundt dette: verken av rektorene selv, journalister eller politikere. Jeg har blant annet tatt opp ressursutfordringene i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), mørketall vedrørende fravær, stilt spørsmålstegn om spesialundervisningen, bedt om en ærlig fremstilling av faktiske forhold, og jeg har stilt en rekke spørsmål til administrasjonen. Det har blitt mange diffuse, men også manglende svar i løpet av de siste årene. Dessuten er det merkelig at jo høyere opp i systemet man kommer, jo bedre ser det ut på bakkenivå. 

Jeg kan ikke svare for andre enn meg selv, men det bør være noen kritiske tanker rundt fremstillingen i media i disse dager. Det fremstår som lite ærlig når administrasjonen ikke opplyser om samleavvikene, og at det gis inntrykk i media om at skuta er på rett kjøl takket være mobilforbud, gangpass og Folkeskikkplakaten som de har på Häckerts skole. 

Kommunen har høyt sykefravær, slitasjen er stor og de økonomiske rammene er svært trange i en kommune med behov over snitt.

Jeg spoler tilbake til rektoroppgjøret i Fredrikstad og Utdanningsnytt: «Vi har ikke rammer til å jobbe forebyggende, og dette vil på sikt ha svært alvorlige konsekvenser for Fredrikstadsamfunnet. Vold og trusler mot ansatte rapporteres daglig, og omfanget øker. Denne utviklingen går utover tjenestekvalitet og arbeidsmiljø».

Når vi legger til samle-avvikene som ingen har tatt med i regnestykket og hva som avdekkes i kommunenes egen kvalitetsmelding, er det grunn til å spørre rett ut: Er det bare barnas oppførsel som er problemet i Fredrikstad-skolen, og er skuta egentlig på rett kjøl?