Protesterte mot millionkutt i Lillestrøm:
– Vi må gå 16 dager uten vikar ved sykefravær i barnehagen

– Det siste nå er at vi må gå 16 dager uten vikar ved sykefravær i barnehagen. Og sykefraværet i barnehagesektoren er høyt. Så da får du en nedadgående spiral, da, sier Rachel Lund. 

Den pedagogiske lederen i Sagelva barnehage i Lillestrøm står utenfor rådhuset sammen med flere hundre andre skole- og barnehageansatte i kommunen.

De holder opp protestplakater mot kuttforslagene kommunestyret skal behandle i kveldens møte. I skumringen må politikerne gå forbi den lange rekka med frustrerte ansatte, på vei inn for å stemme for eller imot millionkuttene.

– Det er drastiske kutt de gjør i barnehagene og hele oppvekstsektoren. Det begynner å bli et ganske snevert tilbud, sier Lund. 

Ann-Kristin Lunde, styrer i Dalen barnehage, er også bekymra. 

– De kutter og kutter og kutter. Nå er det ikke noe mer igjen å kutte som ikke er lovpålagt. Hvor skal vi kutte neste gang? Budsjettet er skrapet til beinet, sier hun. 

Kutter stillinger

I Lillestrøm kommune har de siden 2020 gjennomført innsparinger på flere hundre millioner kroner i oppvekstbudsjettene. Dermed kommer de nye kuttforslagene på toppen av en lang periode med nedskjæringer. Samtidig viser tallene at kommunen allerede har lave kostnader sett opp mot sammenlignbare kommuner.

«Dette er positivt, men samtidig viser det at vi har lite å hente på enkle innsparingsgrep. For å effektivisere må det i stedet gjøres strukturelle grep, eller noe må prioriteres bort.» skriver kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm i sin utredning av saken.

Totalt sett må Lillestrøm kommune spare inn 360 millioner kroner i kommunebudsjettene fram til 2027, ifølge saksfremlegget fra kommunedirektøren fra januar. Allerede i år må det spares inn 37,5 millioner kroner ekstra.

Politikerne har bedt kommunedirektøren foreslå effektiviseringstiltak for å komme i mål, og onsdag ble saken diskutert i kommunestyret.

Ifølge kommunedirektørens forslag må oppvekstsektoren planlegge for store kutt også i årene framover, hvor skoler og barnehager utgjør de største utgiftspostene.

Kuttforslagene innebærer blant annet enkelte stillingskutt i barnehagene og innsparinger i tilskuddene til private barnehager.

Kommunedirektøren foreslo også å legge ned sommerskoletilbudet, å kutte i støtten til ansatte som utdanner seg til barnehagelærer ved siden av jobb og å kutte kjøkkenassistenter og kokker i barnehagene. Men akkurat disse kuttene vil det borgerlige flertallet i kommunen foreløpig ikke være med på. De vil imidlertid at kommunedirektøren skal komme med ytterligere «tiltak for effektivisering» i forbindelse med neste års budsjettprosess. 

Samtidig har Romerikes blad skrevet om hvordan skolene i Lillestrøm har sprengt budsjettene med over 40 millioner kroner. Rektorer forteller til lokalavisen at det ikke er nok penger i skolene til å drive forsvarlig.

­– Ser mørkt på framtiden

Musikklærer André Namork har jobbet i 13 år på Kjeller skole, som før kommunesammenslåingen lå i tidligere Skedsmo kommune.

– Vi har holdt budsjettene hvert år helt fram til vi ble en del av Lillestrøm kommune og nedskjæringene begynte. Nå har vi et merforbruk på skolen. Men vi bruker pengene som trengs for å holde skolen i gang og gjøre de tiltakene elevene våre har krav på, sier han.

Han sier man til slutt kommer til et vippepunkt, hvor det blir vanskelig å drifte.

– Med de nye kuttene som er foreslått nå, begynner man å se mørkt på framtiden. Vi vil gi ungene best mulig opplæring og tilpasset opplæring, men det er fryktelig krevende hvis man skal kutte hele tiden.

Han peker på at visjonen til kommunen er å gi fremragende opplæring og å ha elever som trives og utvikler seg.

– Med det politikerne nå foreslår, blir det ingen fremragende opplæring, avslutter Namork.

– Uansvarlig budsjett

I Utdanningsforbundet Lillestrøm mener de at de foreslåtte kuttene er uansvarlige. De peker på at skoler og barnehager allerede sprenger budsjettene fordi de ikke klarer å gi et forsvarlig tilbud med pengene de får.

– Merforbruket gjenspeiler hva som faktisk trengs for å drifte på et absolutt minimumsnivå. Vi kan ikke kreve at skolene og barnehagene skal forsøke å spare inn et i utgangspunktet urealistisk og uansvarlig budsjett. Rektorer sier selv at de vet at de klarer ikke å holde budsjettet fra første skoledag i nytt budsjettår, sier lokallagsleder Jon Ola Eggen.

Han mener tallenes tale viser at det tvert imot trengs 160 millioner kroner for i det hele tatt å kunne gi et minimumstilbud.

– Bemanningskrise i barnehagene

Lillestrøm kommune er blant storkommunene som har store rekrutteringsutfordringer i skoler og barnehager. Under 30 prosent av barnehagene i kommunen har nok barnehagelærere til å oppfylle lovverket om pedagogisk bemanning, og de sliter med å få tak i flere.

Flere av de store kuttene de kommende årene skal allikevel tas i barnehagene.

– En stor andel av kommunedirektørens forslag foreslås tatt i barnehager. I tillegg vil dette medføre kutt i tilskuddene til de private barnehagene. Dette samtidig som vi står overfor en bemanningskrise i Lillestrøm. Vi mangler barnehagelærere, får ikke nok søkere med barnehagelærerutdanning, har høyere sykefravær enn andre tilsvarende kommuner og bruker også mindre på barnehage enn sammenlignbare kommuner, sier Lene Skjønhaug, nestleder i Utdanningsforbundet Lillestrøm.

Sjekk din kommune: Her mangler det barnehagelærere.

– Kommer ikke mer penger

Men demonstrasjonen utenfor rådhuset fikk ikke det borgerlige flertallet i kommunestyret i Lillestrøm, der Høyre og Fremskrittspartiet er de to største partiene, til å endre kurs. Flertallet sa ja til å følge opp med videre kuttplaner i kommunens skoler og barnehager. 

– Skal vi fortsette å levere tjenestene vi ønsker med god kvalitet, må vi bruke både pengene og kompetansen vår mer effektivt framover. Det kommer ikke mer penger, skatteinngangen er nedgående. Det er heller ikke nok arbeidskraft tilgjengelig om vi fortsetter slik vi gjør i dag. Noe må gjøres, sa Høyres Thomas Langholen under debatten i kommunestyret.

I Arbeiderpartiet var de svært kritiske til håndteringen av budsjettet og stemte imot forslagene.

– Om man skal kalle det effektivisering eller kutt, er ikke så viktig. For folka våre på bakken betyr det akkurat det samme. Det betyr mindre ressurser, mer stress, en hverdag hvor du må løpe litt fortere. Det betyr et dårligere tilbud til innbyggerne våre, sa Emil Johan Stenhaug i Arbeiderpartiet fra talerstolen.

Her finner du vedtaket fra formannskapet som ble stemt gjennom i kommunestyret.

– Rekrutteringsproblem

Barnehagestyrer Ann-Kristin Lunde peker på at kommunen er langt unna å få nok kvalifiserte søkere til barnehagelærerstillinger som lyses ut.

– Vi har et rekrutteringsproblem. Vi som jobber i barnehagene er opptatt av tidlig innsats, men det blir det ikke noe av hvis vi ikke har nok gode folk til å gjøre jobben, sier Lunde.

– Regjeringen sier de har et mål om at 60 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere i løpet av de neste årene – hvordan ser du på den ambisjonen?

– Det er fint å ha hårete mål, men veldig realistisk er det jo ikke.

60 prosent barnehagelærere i 2030? Dette svarte kunnskapsministeren:  – En ambisjon, ikke et lovkrav.