Foto: Marie von Krogh
Én av tre ansatte i skoler og barnehager plages av dårlig inneklima
Én av ti sier at forholdene er så dårlig at de vurderer å bytte jobb.
– Dårlig inneklima har lenge vært et utbredt problem i norske skoler og barnehager, sier fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen.
Selskapet GK har fått gjennomført en ny undersøkelse om inneklima i arbeidslivet. I undersøkelsen, som ble gjort av Respons Analyse, har 3079 ansatte i offentlig og privat sektor i Norge, Sverige og Danmark, svart på spørsmål om hvordan de opplever inneklimaet.
Konklusjonen er at det står dårligst til i offentlig sektor. Undervisningssektoren utmerker seg som en «versting» sammen med helsesektoren.
I rapporten heter det at:
- Én av tre ansatte i skoler og barnehager plages av dårlig inneklima på jobb.
- Av disse sier tre av fem at de plages ukentlig eller ofte.
- Én av ti sier at forholdene er så ille at de vurderer å bytte jobb.
– Dette er alvorlige funn, og
en uholdbar situasjon for alle berørte. Dårlig inneklima kan åpenbart få store
konsekvenser for både de ansattes arbeidsmiljø, og barna og elevens
læringsmiljø, sier Linn Therese Myhrvold.
Myhrvold sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet. Hun oppfordrer ansatte i skoler og barnehager til å bruke vernetjenesten og sine tillitsvalgte aktivt slik at det føres avvik og dårlig inneklima dokumenteres.
– Arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø
gjelder også for ansatte i barnehager og skoler, sier hun.
Sa nei til oppussingsplan
Utdanningsnytt har tidligere skrevet en serie artikler om forfall og dårlig inneklima i hundrevis av norske skoler.
Det er historier om ansatte som blir syke for livet av muggsopp, om elever og lærere som lever med brakkebygg i to tiår og om foreldre som skammer seg over å sende barna sine til forfalne skolebygg.
I mars i fjor la SV frem et forslag om en oppussingsplan for Skole-Norge. Forslaget fikk bred støtte, fra Kreftforeningen, Redd Barna, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Norges Astma- og allergiforbund, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Skolenes landsforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet. Men på Stortinget var det kun SV og Rødt som støttet oppussingsplanen.
Regjeringspartiene pekte snarere på alle på at skolebyggene er kommunenes ansvar.
Mads Mysen i GK mener det haster med å gjøre utbedringer i skoler og barnehagen. Den ferske rapporten viser at oppgraderingsbehovet bare vil øke i årene fremover.
160 milliarder
– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet rundt 160 milliarder å få kommunale bygg, som skoler og barnehager, opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.
Han mener en slik investering vil komme samfunnet og arbeidsgivere til gode.
– Ved å prioritere vedlikehold og velfungerende tekniske anlegg i bygg oppnår kommuner og arbeidsgiver økt bygningsverdi, samt mer fornøyde og produktive ansatte, sier Mysen.
Linn Therese Myhrvold i Utdanningsforbundet tror samtidig det er urealistisk å tro at kommunene skal klare å håndtere dette selv.
– Vi vet at kommuneøkonomien er svært stram. Da blir det for lettvint av politikerne i regjeringen og på Stortinget å gjemme seg bak at dette er et kommunalt ansvar. Regjeringen har gjeninnført en rentekompensasjonsordning for investeringer i skolebygg, som er en fin start, og det bør følges opp videre med en egen opptrappingsplan for både barnehager og skoler. Det er barna, elevene og de ansatte som må bære konsekvensene av politisk unnfallenhet. Det må politikerne, på alle nivåer, ta på største alvor, sier hun.
© Utdanningsnytt
