Ill.foto: Paal Svendsen
Den digitale skulen må granskast
Debatt: – Kunnskapsministeren må snarast byrje ein gjennomgang av skoledigitaliseringa.
Lærarane har dei siste åra fått sitt handlingsrom i klasserommet kraftig
begrensa. Samstundes har IKT-bransjen fått ture fram i skulen. Dei sterkaste
selskapa i verda har alt å vinne på ein heildigital skule. No trengs ei
offentleg granskning!
Politikarane forstår ikkje kva som skjer i den gjenstridige røynda i kvardagen
i klasserommet. Dei lar skulepolitikken formast av juristar, byråkratar,
pedagogar, skuleforskarar og IKT-bransjen. Samstundes gjer politikarane
påverknaden til lærarane i klasserommet mindre. Lærarane blir slik mindre i
stand til å gjøre kva som er det beste for elevane.
Politikarane gjennomskodar ikkje dei løynde interessene til profesjonane som
ligg løynde bak velmeinte argument for nytt lovverk. Det verste dømet er
digitaliseringa i skulen, kor dei største selskapa i verda har gjort alt dei
kunne for å kome inn i skulen. Motrøystane har vore altfor få. Her har rådmenn
og skuleleiarar over heile landet kjøpt inn digitale einheter og
læringsressursar etter kontakt med ein IKT-bransje som har lova dei at dei
ville kunne spare pengar. Dette har skjedd utan at rettane til elevane har
blitt tatt vare på. Og utan at lærarane har fått vore med å bestemme.
Krenking av personvern
IKT-bransjen har vore herrar i eit for dei tilnærma lovlaust friområde og har i
samarbeid med skuleleigarar i mange år krenka gjeldande lovverk om personvern
av barn og unge. IKT-bransjen har ønska å vende barn og unge til å bruke
Apples, Microsoft eller Googles produkt, først som barn, sidan som ungdom,
sidan som student og seinare som arbeidstakar. IKT-bransjen har tent mykje
pengar på skulen.
IKT-bransjen bruker enorme summar til marknadsføring. Apple byggjer til dømes
eit lag av lærarar som bruker Apple-produkt meint for skulen. Apple gir gratis
kurs til lærarar, som sidan kan smykke seg med titlar som Apple
Distinguished Educator og Apple teacher. Titlane og byggjing av
lag av lærarar som bruker Apple-produkt er ein del av strategiane for
marknadsføring, som IKT-bransjen bruker mot skulane. Samstundes seier
opplæringslova at skulen skal vere fri for reklame.
Kvifor har ingen har stansa
opp og stilt spørsmål ved denne bygginga av merkevare i skulen? Om ein hadde
fått «sertifiserte Coca-cola-lærarar», ville det skapt furore. Noreg er det
einaste landet som har satsa på å bruke Ipadar i skulen.
Gigantisk gaukunge
Læringsplattformer har etablert seg som ein gigantisk gaukunge i skulen.
Læringsplattformene har ikkje evna å levere tilstrekkeleg kvalitetssikra
læringsstoff til lærerane si undervisning. Ved at skular ikkje har kjøpt inn
lærebøker, har eit flertall av lærarar blitt stilte i ein situasjon der dei har
sett seg nødt til å bruke delar av lærebøker dei stykkevis, i kopiar, har
formidla digitalt til elevar gjennom læringsplattformer, i strid med
opphavsrett og økonomisk interesse for lærebokforfattarar og forlag.
Lærarar
har vore nødt til å bruke delar av lærebøker uten at lærebokforfattarane blei
betalt. Dei store aktørane i IKT-bransjen blir favorisert av offentlege
myndigheiter til skade for lærarar og lærebokforfattarar.
KI-invasjonen
Kunstig intelligens (KI) har invadert skulen det siste året. Dei som lever av å produsere KI og anna
digital teknologi, har store interesser i at elevar, lærarar og heile
skulesektoren, venner seg til å bruke KI før politikarane rekker å tenkje
gjennom korleis dei kan regulere bruken av KI i skulen.
Ukritisk digitalisering i skulen gjør elevane til forbrukarar av teknologien
som råder i dag, som i morgon vil vere teknologien frå i går. Teknologane bør
vere tenarane til skulen, og ikkje herskarane i skulen.
Lærarar bør vere meir opne om kva for tilknytninger, kva for band dei har til
ulike IKT-selskap, båe kommersielle band og andre former for band.
Journalistane bør kritisk granske digitaliseringa av skulen. Når so sterke
marknadskreftar har fått herje vilt, uten at nokon har tatt til motmæle, vil
gråsoner ha oppstått. No treng vi båe nasjonal og lokal granskning.
Kunnskapsministeren må snarast byrje ein gjennomgang av skoledigitaliseringa, og
ansvarlege rådmenn bør samstundes granske digitaliseringa i sin kommune.