Sjekk ut våre podkaster!
MEST LEST
– Vi risikerer å få en tapt generasjon som fikk sin skolegang ødelagt av KI
Debatt: – Ukritisk digitalisering i skolen har gjort barn og unge til avhengige forbrukere av dagens teknologi, som i morgen vil være gårsdagens teknologi.
Samtidig som lærerne de siste tiårene har fått sitt handlingsrom i klasserommet begrenset ved økt omfang av lovverk, har IKT-bransjen fått ture frem i skolen. IKT-bransjens virksomhet i skolen handler om å vende barn og unge til å bli brukere av Apples, Microsoft eller Googles produkter, først som barn, så som ungdom, deretter som studenter og senere som arbeidstakere. Samt å tjene enorme penger underveis. IKT-bransjen har vært herrer i et for dem tilnærmet lovløst friområde.
I dagens informasjonsøkonomi er kunnskap om forbrukeratferd blant barn og unge den viktige ressursen for de store teknologiselskapene. Norske myndigheters begrensete, mangelfulle lovverk ved innføring av nettbrett og kunstig intelligens (KI) i skolen, bør sammenlignes med omfattende lovverk i form av konsesjonslovgivning i forbindelse med utbygging av vannkraft i 1909 og oljeutvinning på 1970-tallet.
Norske myndigheter lagde på 1900-tallet strenge lover som regulerte de store teknologiselskapenes tilgang til verdifulle naturressurser, og myndighetene forsvarte samfunnet og norske borgeres interesser stilt overfor sterke kapitalkrefter. Norske myndigheter ga ikke vekk verdifulle ressurser til store utenlandske teknologiselskaper, verken til de store teknologiselskapene som kunne vannkraft eller olje og gass. Opplæring av dagens oppvoksende generasjon handler om landets viktigste ressurs.
Digital kompetanse burde ikke ha vært overordnet kompetansemål i norsk skole, slik det bare er i Norge. Politikerne burde ikke ha lyttet til utdanningsbyråkrater, og de blant pedagoger og skoleforskere som fikk gjennomslag for å grunnleggende endre undervisning og eksamen i matematikk og andre realfag i skolen, fordi de selv påstod at digital utvikling krevde det.
Politikerne burde heller ha lyttet til de store miljøene av matematikklærere fra barneskole til høyskoler og universitet, som ville beholde mer av tradisjonell realfagundervisning og tradisjonell eksamen, selv om også de forstod at samfunnet ble stadig mer digitalt. Et eget teknologifag med høyt kvalifiserte teknologer som lærere, ville bedre ha sørget for norske elevers realfaglige kompetanse og samfunnets behov for fremtidig teknologisk kompetanse.
Vil det norske samfunnet få matematikk og realfaghjernene det vil trenge i fremtiden? Digitalisering er ikke eneste forklaring på de siste års fallende skoleresultater, men det er en viktig forklaring på norske elevers fallende realfaglige kompetanse. I et fremtidig Norge med mindre oljepenger vil norsk næringsliv ikke lenger kunne importere fra utlandet «ingeniørhoder», som kan bygge store samferdselsprosjekter, vedlikeholde infrastruktur og utvikle vekstnæringer basert på avansert teknologi.
I vår tid kontrollerer ikke norske skolemyndigheter store teknologiselskaper ved omfattende lovverk slik fortidens politikere gjorde med konsesjonslovgivning. Utenlandske kapitalkrefter får forsyne seg av sensitiv forbrukerinformasjon ved hjelp av invaderende psykologisk bevissthetsteknologi, som inntil nå ikke har respektert lovgivning om forbrukervern, personvern eller opphavsrett.
Forretningsmetodene til de store teknologiselskapene utnytter barn og unges sårbarhet og umodenhet, bryter ned konsentrasjonsevner til barn og unge og skaper polarisering i samfunnet. Det er alt sammen uunngåelige sideeffekter av selskapenes forretningsmodeller, kan Tristan Harris og andre smarte dataingeniører i Silicon Valley fortelle oss. De advarer nå mot farene ved teknologien de selv har vært med å lage.
Hvorfor er norske skolemyndigheter så ivrige med å innføre kunstig intelligens i skolen? Bør norske elever bli spart for den nye teknologiens «barnesykdommer» og nybegynnerfeilene, som norsk skole kunne unngått ved først å forby KI, for så å innføre KI under streng regi, streng lovregulering?
Dersom jeg selv hadde vært elev i dag, så ville jeg også ha sittet på sosiale medier, sett film på mobilen, mens jeg lot som jeg fulgte med på hva læreren og medelevene gjorde av læringsaktiviteter i klasserommet. Så ville jeg ha lært meg hvordan jeg kunne bruke ChatGPT til å gjøre arbeidet jeg selv var for lat til å gjøre. En slik elev, umoden ungdom, var jeg i min ungdomstid. Var alle som vil omfavne bruk av Chat GPT i skolen i dag, helt andre typer elever enn det jeg selv var?
Arbeidstakere som er så uheldige å få sin utdanning i årene da KI er nytt og får herje ukontrollert i norsk skole, vil kunne bli taperne på arbeidsmarkedet. Dagens skoleelever vil sannsynligvis om noen år oppleve å bli utkonkurrert på arbeidsmarkedet av både eldre og yngre arbeidstakere. Vi kan risikere å få en tapt generasjon av unge voksne som fikk sin skolegang ødelagt av KI.
Er dagens norske politikere mer naive og mindre innsiktsfulle enn politikerne på 1900-tallet, som vedtok konsesjonslovgivning for vannkraft, olje og gass?
