Økt bruk av tradisjonelle prøver vil styrke elevene hukommelse

Skummer man over norske læreplaner, oppdager man fort at ordene «refleksjon» og «utforskning» er langt mer utbredt der enn ellers. Elevene skal for eksempel «reflektere over korleis menneske har kjempa og kjempar for endringar i samfunnet og samstundes har vore og er påverka av geografiske forhold og historisk kontekst» (samfunnsfag) og «utforske språklig variasjon og mangfold i Norge og reflektere over holdninger til ulike språk og talespråkvarianter» (norsk). 

Dette fokuset på at elevene skal utvide horisonten og tenke seg om, er på mange måter naturlig i et informasjonssamfunn som blir stadig mer komplisert. Man kan også forstå at enkelte ønsker økt vektlegging av ferdigheter som å reflektere, fremfor kunnskap om bestemte ting. Kunnskapen ligger jo uansett fritt tilgjengelig, bare noen tastetrykk unna, på Internett.

Mindre kunnskap gir smalere refleksjoner

Dessverre kan et slikt fokus føre til en neglisjering av evnen til å ta til seg kunnskap, som igjen kan føre til en innsnevring av elevenes horisont. Dess mindre kunnskap elevene sitter på, dess mindre vil de være i stand til å ta med i sine refleksjoner. Dette vil ikke bare gjøre at de umiddelbare refleksjonene blir spinklere. Det vil også gjøre at selve evnen til å vurdere komplekse saksforhold blir dårligere.

 Eksempelvis hvordan norsk geografi gjorde at man ikke fikk en sterk overklasse etter svartedauden, noe som igjen la til rette for en egalitær kultur, som ga næring til skytterlagene, som gjorde løsrivelsen fra Sverige mulig. For i det hele tatt å kunne komme nær en såpass avansert vurdering kreves forkunnskap om samfunnsorganisering i middelalderen, norsk geografi, sammenhengen mellom klasseskiller og verdier og rollen til våpenteknologien rundt 1900.

Derfor trenger man økt oppmerksomhet på akkumulering av kunnskap. Det nytter ikke å gi elevene ambisiøse læreplanmål uten at man samtidig forsikrer seg om at de besitter kunnskapen som er nødvendig for å nå dem. Om elevene ikke besitter forkunnskapen som trengs, blir det fort til at de tyr til tekstgeneratorer som Chat-GPT eller andre former for juks. For å sørge for at elevene lærer seg enkeltdelene, som skal til for å nå de sammensatte målene, må elevene i økende grad bli trent i å huske.

Tekstgeneratorer truer hjemmeeksamen

Den enkleste måten å trene hukommelsen til elevene på, er å gi dem flere prøver, uten tilgang til hjelpemidler. Dette vil gjøre at de blir nødt til å memorere kunnskap. Med tanke på de nevnte tekstgeneratorene er det heller ikke usannsynlig at man på høyskolenivå vil få langt flere prøver på bekostning av hjemmeeksamener. Dette kan snart være tilfellet ved NMBU, hvor man vurderer å fjerne hjemmeeksamener helt. Man vil derfor gjøre elevene en bjørnetjeneste om man skåner dem for prøver uten hjelpemidler i ungdomsskolen og i videregående.

En positiv sideeffekt ved bruk av prøver er at elevene får trent mer på å vurdere hva som er relevant informasjon i en tekst. De siste resultatene for PISA-testene i lesing vitner om at norske elever blir stadig dårligere til å huske og forstå hva de leser. Årsaken til denne nedgangen er sammensatt, men flere prøver hvor elevene på forhånd leser seg opp, vil høyst sannsynlig bidra positiv med hensyn til leseferdighetene deres.

Flere prøver for bedre hukommelse

For bedre å ruste norske elever til livet i informasjonssamfunnet, bør skolen i større grad legge til rette for at elevene trener hukommelsen. Evnen til å samle seg kunnskap er en forutsetning for å utvikle et overblikk som er bredt nok til å omfatte alt som må med, når man skal gjøre vurderinger i et komplisert samfunn. Hvilke interesser har de forskjellige partene i en konflikt, hvilke kapasiteter har de, hvilke allianser er de en del av? Hvilke andre parter berøres av konflikten og hvordan vil de stille seg, hvilken rolle spiller den kulturelle konteksten og hva er jeg selv mest tjent med?

De fleste politiske saker er satt sammen av flere slike spørsmål. En styrkning av vurderingsevnen krever derfor også en styrking av hukommelsen, som sørger for at man får med seg alt relevant. Og at folks evne til å vurdere er særdeles viktige i demokratier, bør være en ukontroversiell påstand nå når troen på faktasjekkerne er på hell.

BOKOMTALE

– Pugging har fått et ufortjent dårlig rykte

FAGARTIKKEL

Rike oppgaver – rike muligheter