Ideen om at skolen skal berge bygda, er å snu historien på hodet

Når man nå vurderer å legge ned en rekke grendeskoler i Vågan er den direkte årsaken til det dårlig, det det kan være fristende å si inkompetent og feig, økonomisk styring og investeringer i forrige kommunestyreperiode. Når renta siden den gang har gått opp, har høna, som de sier, kommet hjem for å ruge, og det tvinger fram vonde prioriteringer.

Men om en skakkjørt kommuneøkonomi ikke var en begrensende faktor, kan nedleggelse av småskoler rundt om i landet da forsvares? Kan det for eksempel være sånn at mindre skoler gir mer trivsel, mer læring eller mindre mobbing? En relativt ny gjennomgang av aktuell forskning på feltet, utført ved Høgskolen i Innlandet, konkluderer med at nei, det gjør de ikke, men det gir ikke store skoler heller.

Kunnskapsoppsummeringen viser følgende:

• Det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen, men en ser tendenser til positiv sammenheng mellom skolestørrelse og læringsutbytte opp til et punkt der skolen kan bli for stor. Dette vippepunktet ser ut til å ligge et sted mellom 500 og 700 elever (Nordahl 2022). Kabelvåg skole har ifølge deres egne nettsider omtrent 300 elever, mens Svolvær skole har 530, altså godt innenfor dette punktet.
• Størrelsen på skolen har tilnærmet ingen betydning for elevenes trivsel og omfanget av mobbing (Nordahl 2022). Forskningen tenderer svakt mot at elever på småskoletrinnet trives noe dårligere på skoler med mindre enn 150 elever (Nordahl 2022). Denne tendensen ser en ikke når det gjelder mobbing (Nordahl 2022)
• Om en kommune vil bidra aktivt til kvalitativt gode skoler og gjennom det realisere sine barn og unge sitt potensial for læring, er det kvaliteten på det pedagogiske arbeidet ved skolen det bør satses på (Nordahl 2022). En overdreven vektlegging av rammebetingelser som skolestruktur og skolestørrelse og manglende beslutninger om dette, vil lett innebære forstyrrelser og distraksjoner i skolenes og lærernes arbeid (Nordahl 2022) og følgelig negativt påvirke læring 

Hva så med påstandene «de tar skolen fra oss», «de dreper bygda» og oppfordringen om å «se menneskene»?

Først må en bare anta at «de» er innbyggere og politikere på større steder som ikke vil dem som bor på mindre steder vel. I tråd med konklusjonene til Nordahl ved Høgskolen i Innlandet er det imidlertid gode muligheter for at det å samle elevene på større skoler enten ikke påvirker læring, trivsel og forekomsten av mobbing, eller faktisk vil kunne ha en positiv påvirkning på disse faktorene.

Ideen om at skolens tilstedeværelse i bygda er avgjørende for bygdas overlevelse, og med den logikken tenke at velferdsstatens oppgave er å holde liv i lokalsamfunnet, er å snu historien på hodet. Sentraliseringstrenden som fører til fraflytting fra bygdene til fordel for overlegent kultur- og aktivitetstilbud og tilgang til høyere betalte arbeidsplasser og utdanning i byene, kan spores tilbake til den industrielle revolusjon.

Den gang fantes det ingen velferdsstat, og fattigdom og sykdom var svært utbredt. Nøden var så stor at privatpersoner ble motivert til å gjøre noe, og organiseringen rundt fattige og syke på den tiden ble utgangspunktet for velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Staten overtok etter hvert ansvaret og har siden den gang bygget ut velferdstilbudet der det har vært behov for det. Mønsteret har vært at befolkningen følger arbeidsplassene, velferdstilbudet følger befolkningen og velferden styrkes der folk bor.

Når man nå i mange deler av landet vurderer å legge ned grendeskolene, så er det en konsekvens av at bygda krymper, ikke en årsak til det.

DEBATT Skolenedleggelser

Det er regjeringens ansvar å sikre likeverdige skoletilbud

Færre dropper ut i kommuner med videregående skole

*) Dette innlegget ble først publisert i Nordnorsk debatt 30.10.2024.