Ill.foto: Mostphotos
Ideen om at skolen skal berge bygda, er å snu historien på hodet
Debatt: Når man i mange deler av landet vurderer å legge ned grendeskolene, så er det en konsekvens av at bygda krymper, ikke en årsak til det.
Når man nå vurderer å legge ned en rekke grendeskoler i
Vågan er den direkte årsaken til det dårlig, det det kan være fristende å si
inkompetent og feig, økonomisk styring og investeringer i forrige
kommunestyreperiode. Når renta siden den gang har gått opp, har høna, som de
sier, kommet hjem for å ruge, og det tvinger fram vonde prioriteringer.
Men om en skakkjørt kommuneøkonomi ikke var en begrensende
faktor, kan nedleggelse av småskoler rundt om i landet da forsvares? Kan det
for eksempel være sånn at mindre skoler gir mer trivsel, mer læring eller
mindre mobbing? En relativt ny gjennomgang av aktuell forskning på feltet,
utført ved Høgskolen i Innlandet, konkluderer med at nei, det gjør de ikke, men
det gir ikke store skoler heller.
Kunnskapsoppsummeringen viser følgende:
- Det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes
læring og trivsel i skolen, men en ser tendenser til positiv sammenheng mellom skolestørrelse
og læringsutbytte opp til et punkt der skolen kan bli for stor. Dette
vippepunktet ser ut til å ligge et sted mellom 500 og 700 elever (Nordahl
2022). Kabelvåg skole har ifølge deres egne nettsider omtrent 300 elever, mens
Svolvær skole har 530, altså godt innenfor dette punktet.
- Størrelsen på skolen har tilnærmet ingen betydning for
elevenes trivsel og omfanget av mobbing (Nordahl 2022). Forskningen tenderer
svakt mot at elever på småskoletrinnet trives noe dårligere på skoler med mindre
enn 150 elever (Nordahl 2022). Denne tendensen ser en ikke når det gjelder mobbing
(Nordahl 2022)
- Om en kommune vil bidra aktivt til kvalitativt gode skoler og
gjennom det realisere sine barn og unge sitt potensial for læring, er det
kvaliteten på det pedagogiske arbeidet ved skolen det bør satses på (Nordahl
2022). En overdreven vektlegging av rammebetingelser som skolestruktur og skolestørrelse
og manglende beslutninger om dette, vil lett innebære forstyrrelser og
distraksjoner i skolenes og lærernes arbeid (Nordahl 2022) og følgelig negativt
påvirke læring
Hva så med påstandene «de tar skolen fra oss», «de dreper bygda»
og oppfordringen om å «se menneskene»?
Først må en bare anta at «de» er innbyggere og politikere på
større steder som ikke vil dem som bor på mindre steder vel. I tråd med
konklusjonene til Nordahl ved Høgskolen i Innlandet er det imidlertid gode
muligheter for at det å samle elevene på større skoler enten ikke påvirker
læring, trivsel og forekomsten av mobbing, eller faktisk vil kunne ha en
positiv påvirkning på disse faktorene.
Ideen om at skolens tilstedeværelse i bygda er avgjørende
for bygdas overlevelse, og med den logikken tenke at velferdsstatens oppgave er
å holde liv i lokalsamfunnet, er å snu historien på hodet.
Sentraliseringstrenden som fører til fraflytting fra bygdene til fordel for overlegent
kultur- og aktivitetstilbud og tilgang til høyere betalte arbeidsplasser og
utdanning i byene, kan spores tilbake til den industrielle revolusjon.
Den gang fantes det ingen velferdsstat, og fattigdom og
sykdom var svært utbredt. Nøden var så stor at privatpersoner ble motivert til
å gjøre noe, og organiseringen rundt fattige og syke på den tiden ble
utgangspunktet for velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Staten overtok
etter hvert ansvaret og har siden den gang bygget ut velferdstilbudet der det
har vært behov for det. Mønsteret har vært at befolkningen følger
arbeidsplassene, velferdstilbudet følger befolkningen og velferden styrkes der
folk bor.
Når man nå i mange deler av landet vurderer å legge ned
grendeskolene, så er det en konsekvens av at bygda krymper, ikke en årsak til
det.
*) Dette innlegget ble først publisert i Nordnorsk
debatt 30.10.2024.