MEST LEST
🎇NYTTÅRSKAVALKADE🎇
Lærerstudentenes motivasjon synker mye gjennom studietiden
De fleste sier likevel at de ser for seg å jobbe som lærer.
Det viser en fersk undersøkelse fra Nokut. De er i gang med en evaluering av grunnskolelærerutdanningene. Som en del av arbeidet har de gjennomført en spørreundersøkelse blant lærerstudenter (se faktaboks).
Der svarer nesten alle studentene at de var høyt eller svært høyt motiverte for studiet da de begynte på lærerutdanningen. Men så går det nedover.
På spørsmål om de er motiverte nå, synker tallet til 50 prosent. Deriblant er øker andelen som oppgir at de er svært lite eller lite motiverte.
«En slik utvikling er kanskje
ikke unaturlig, all den tid en viss andel av en studentpopulasjon vil skifte interesser for både
studier og for fremtidig yrke», heter det i rapporten.
Men hos Pedagogstudentene (PS), studentorganisasjonen hos Utdanningsforbundet, mener de det betyr at lærerutdanningen må endres.
Les også: Lærerstudentene er minst fornøyde med studiet sitt
Mindre praksis utover studieløpet
– Svarene beskriver et behov for mer av yrket inn i utdanningen. Vi vet at det som motiverer lærerstudenter er muligheten til å gjøre en forskjell for barn og unge når du kommer ut i jobb. Lærerutdanningen blir utstillingsvinduet for yrket. Da må dette på plass. Det inkluderer økt kvalitet i praksis og lærerutdannere med yrkeserfaring, sier PS-leder Kaspara Halkjelsvik.
– Vi lærerstudenter har lenge ønsket oss mer profesjonsnære utdanninger. I dag er opplevelsen at det er for lite sammenheng mellom det vi gjør i praksis og teori gjennom campus-undervisning. Rapporten viser at praksis får mindre plass utover studieløpet, vi mener det er en har sammenheng mellom det og motivasjonen. Vi vil ha praksis jevnt fordelt utover studieløpet.
Trass i at motivasjonen synker, ser også flesteparten av lærerstudentene for seg at de snart skal stå i norske klasserom. 7 av 10 svarer at de vil jobbe som lærer når der ferdig utdannet.
Det er Halkjelsvik glad for.
– Det viser at unge søker seg til lærerutdanningen fordi de vil jobbe i barnehage og skole. Men hvis vi ønsker å opprettholde motivasjonen og rekruttere flere må vi ha profesjonsnære lærerutdanninger, sier hun.
De eldste er mest motivert
Forskerne hos Nokus skriver at de også ser også at det er en sammenheng mellom trivsel og motivasjon. De studentene som svarer at de trives, er også mest motiverte. Alder slår også ut. Det flere i den gruppen studenter over 32 år som sier at de er svært motiverte for å gå ut i læreryrket.
PS-lederen tror det kan skyldes flere ting, men peker spesielt på at de de eldre lærerstudentene har jobbet i skolen før de starter på en lærerutdanning.
– Erfaringene fra yrket kan gjøre det lettere å knytte teorien opp mot lærerhverdagen. De eldre kan også være sikrere på valget etter å ha jobbet med andre ting før de har søkt seg inn på en lærerutdanning, sier hun.
En som valgte å bli lærer i voksen alder er Caroline Omberg. Hun har tidligere skrevet debattinnlegg om nettopp dette i Utdanningsnytt. Hun tror lærerutdanningene fokuserer på feil målgruppe om de vil rekruttere flere.
– Trenger en bred satsing
– Det var nemlig ikke før jeg fikk barn selv at jeg skjønte at jeg ville bli lærer, skriver Omberg.
– Det ikke er nok unge som vil bli lærer, så se til oss som er litt eldre og har egne barn. Vi brenner for skole og barndom og vi bringer med oss en livserfaring, som foreldre og mennesker, som gjør oss spesielt motiverte til å bidra, mener hun.
Kaspara Halkjelsvik derimot tror ikke svaret på rekrutteringskrisen til læreryrket er å legge inn størst innsats hos de eldre og voksne studentene.
– Det har vært mye fokus på å rekruttere de som allerede jobber i skolen og barnehagen til å ta formell lærerutdanning. Det synes vi er bra, og det er viktig at de som er i jobb får mulighet til å ta formell utdannelse. Samtidig så er det viktig å huske på at det er de yngre som utgjør den største gruppa studenter. Vi trenger derfor en bred satsning som inkluderer unge for å dekke behovet for kvalifiserte lærer i barnehage og skole, sier hun.
