– Eg er femtifem,
seier forsking- og høgare utdanningsminister Hoel, og tjue imponerte sjuåringar stønnar unisont.
Annonse
Hoel har
invitert seg sjølv til Fjellhamar skole
i Lørenskog kommune rett aust for Oslo. Dei han er mest interessert i å treffe
er dei fire praksisstudentane frå lærarutdanninga ved Oslo Met. Håpet er å få
impulsar til tiltak for å auke rekrutteringa til lærarutdanningane.
Men andreklassingane er interesserte i ministeren. Interessa veks når dei får høyre
at han er så utruleg gammal.
Alder blir eit tema: Ein gut har ein bestefar på
48, ei jente har ei oldemor på 101. Så
er merksemda på Hoel igjen:
– Er du
pappa?
– Er du
bestefar?
Hoel svarar ja på det første og nei på det andre og stiller eit spørsmål sjølv:
– Kva for
fag likar dei best?
Når alle
som vil ha fått sagt sitt kan ministeren konstatere at det ikkje er eitt fag
som ikkje er favorittfaget til minst ein elev.
Student er best
Hoel følgjer
opp:
– Kva
synest dei om å ha studentar som lærarar?
– Dei er best,
ropar ein, og dei andre tar etter.
Og nå er det slutt på praten. Ungane vil ha lesestunda studentane
har lova dei, og Hoel får vere med.
Boka er "Pølsetjuven"
av Marianne Gretteberg Engedal. Det er
ei oppfølging av ei anna bok om Tjuven av same forfattar som studentane las for
dei same ungane sist dei var i praksis.
Konsentrasjon
Bilda frå boka blir vist på stor skjerm medan
ei av studentane les. På avtalte stader gjer dei stopp i lesinga for å snakke
om ulike hendingar i tekst eller bilde. Også ungane stoppar lesinga på ulike
tidspunkt når dei finn noe dei meiner er spesielt rart eller fint. Dei går
gjerne heilt fram til skjermen for å peike på det dei vil diskutere, men slike
avbrot øydelegg på ingen måte
konsentrasjonen i rommet, tvert om.
Heile
seansen endar med at student Madeleine Hermansen finn fram eit brev klassen har fått frå personane i boka. Etter litt fram og
tilbake finn ungane ut at det er noe
tull studentane har funne på. Men dei er med på leiken og bur seg på å svare på
brevet i morgon.
Imponert
– Eg er imponert, seier Oddmund Løkensgard Hoel til dei fire
studentane Kathrine F. Kristoffersen, Lina Sand Østraat, Madeleine Hermansen og
Elise Moe Elvsaas når timen er slutt.
– Eg
arbeidde sjølv ei kort tid i
lærarutdanninga, og har vore på praksisbesøk. Da vart eg den store distraksjon i klasserommet.
All merksemd vart på meg som den framande fyren, og undervisninga gjekk på
tverke, fortel han.
Da var
han aleine. Nå kom han med ein hale av departementsfolk, Oslo Met-tilsette, lokalpolitikarar, skoleadministrasjon og presse.
– Vi har
vore 20 barn og 17 vaksne i dette rommet, og dei fire studentane har halde all merksemda til ungane,
seier Oddmund Løkensgard Hoel.
Realitetssjekk
På jakt
etter innspel til kva som er god praksis noterer han seg blant anna at
studentane understrekar svært nøgde med at første praksis kom svært tidleg i studiet. Dei
kallar det ein realitetssjekk som nesten ikkje kan kome tidleg nok.
For desse
fire resulterte denne sjekken med at dei var sikre på at dei hadde vald rett
utdanning. Men når høgare utdanningsministeren fiskar etter om dei har vener
som også har vurdert lærarutdanning svarar alle nei.
Annonse
Rekruttere
– Tenk at
lærarutdanning kan gi opplevingar som denne! Klarer vi å formidle alt det fine lærarutdanninga
kan gi vil det bli lettare å rekruttere, utdjupar Oddmund Løkensgard Hoel overfor Utdanningsnytt.
Rektor
ved Oslo Met Christen Krogh, som har vore med på besøket, seier til Utdanningsnytt at han ser eitt klart
forbetringspotensiale i lærarutdanningane:
– Alle institusjonane har ein veg å gå når det gjeld å tilby betre utdanning for
praksislærarane ved skolane, slår han fast.
Departementet
legg nå siste hand på arbeidet med Profesjonsmeldinga,ei Stortingsmelding om
profesjonsutdanningane