Guro Elisabeth Lind, forhandlingsleder for Unio Stat og til daglig leder i Forskerforbundet.

Streiker for å beholde lokale lønnsforhandlinger

Unio vil ikke ha tariffavtalen staten vil gi dem. De mener den gjør at statsansatte med høyere utdanning sakker akterut i lønnskampen. 

Publisert Sist oppdatert

– Vi streiker for å få tilbake verktøya vi trenger for å stoppe mindrelønnsutviklinga, sier leder i Forskerforbundet Guro Lind.

Lind er forhandlingsleder for Unio. Nå er 202 av hennes medlemmer ute i streik. Stridens kjerne er tariffavtalen, ikke kroner og øre. Unio og Akademikerne krever å få tilbake den avtalen de ble enige med staten om i 2022. Men motparten vil ha gjennom ei ny avtale, som skal være felles for alle de fire arbeidstakerorganisasjonene. 

– Det er helheten i avtalen som er viktig for oss og handlingsrommet en egen avtale har gitt oss for at også de med høyere utdanning i staten skal få ta del i lønnsveksten i samfunnet. Et viktig element er retten til å forhandle lokalt, sier Lind. 

Godt redskap

Denne retten hadde de i 2022, da lønnsoppgjøret gikk uten konflikt. Nå tilbyr staten å gi 75 prosent av lønnstillegget til lokale forhandlinger og fordele den siste fjerdeparten sentralt.

– Hvorfor er ikke dette akseptabelt?

– Fordi vi må løse lokale utfordringer lokalt, sier Lind, og fortsetter:

.

– Vi har svært god dokumentasjon som viser at statsansatte med høyere utdanning sakker akterut i lønnsutvikling. Vår avtale, den vi forhandla etter i 2022, er et godt redskap for motvirke dette. Ett godt eksempel kan være universitetslektorene ved Norges Idrettshøgskole, som fikk et skikkelig løft i siste oppgjør. Det hadde vi ikke klart med den avtalen Staten nå vil presse på oss.

Samtidig understreker Lind at sjøl om hele summen ble fordelt lokalt i 2023-oppgjøret gikk ni av ti kroner til lønnstillegg for alle.

– Dessuten inneholder den avtalen vi nå er presentert for svært mange andre elementer vi ikke kan godta, sier Lind.

Som eksempel tar hun de såkalte godskrivningsordningene. De kaller de direkte diskriminerende.

– Regler om at det skal godskrives for militærtjeneste, for eksempel, de skal ikke gjelde for postdoktorer og førsteamanuenser, sier hun.

 Klare til å trappe opp

– Hvordan ser du for deg at denne streiken vil slutte?

–  Nå streiker vi for å få Staten tilbake til forhandlingsbordet. Det er vårt første mål. Men vi er klare til å trappe opp streiken, om nødvendig i flere omganger.

– Er det vanskelig å få effekt ved streik i de yrkesgruppene du representerer?

– Vi streiker jo sammen med Akademikerne, og når folk ikke får nytt pass fordi våre medlemmer i politiet streiker, da skjønner de at det er alvor. Eller tenk bare på eksamensavviklinga ved universiteter og høgskoler, avslutter Guro Lind.

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS