I Sverige skal det bli ulovlig å fornærme lærere
Den svenske regjeringen vil gi offentlige ansatte sterkere beskyttelse. De sikter mot å innføre en ny lovbestemmelse neste sommer.
I Sverige har man utredet muligheten for å styrke beskyttelsen av offentlig ansatte i lovverket. Lærere er ikke spesielt nevnt i utredningen, men John Ahlberk, som har ledet arbeidet sier til det svenske tidsskriftet "Vi lärare" at de absolutt omfattes av det nye lovforslaget.
I utredning slås det fast at det er en økning i vold, trusler og trakassering mot offentlig ansatte. Den vanligste formen er trakassering. Derfor foreslås det at et nytt lovbrudd innføres: fornærmelse mot tjenestemann.
– Det er viktig for å motvirke de forskyvningene som finnes innen offentlig virksomhet om hva en ansatt opplever seg nødt til å tåle, sier Ahlberk.
«Som mål å senke selvfølelsen»
Skolejurist Maria Refors Legge, sier til Vi lärare at hva som vil bli ansett som fornærmende kan bli vanskelig å avgjøre.
– Det er veldig individuelt og ofte kulturelt betinget. Noen er også mer sensitive enn andre, sier hun.
John Ahlberk forsøkte å svare på dette da han la frem sin utredning.
– Et grovt verbalt angrep som ”har som mål å senke selvfølelsen” hos en tjenestemann, for eksempel ”din jævla hore” og ”din jævla fitte”, vil være omfattet av lovbestemmelsen. Å kalle en politimann for ”potetgris” er derimot ikke en fornærmelse, ifølge ham.
Kan innføres sommeren 2025
Nå er utredningen sendt ut på høring, med frist i midten av april. Forbundsleder for Sveriges Lärare, Åsa Fahlén, sier at de er i gang med arbeidet.
– Vold, trusler og trakassering rettet mot forbundets medlemsgrupper utgjør alvorlige arbeidsmiljøproblemer, og det er bra at problemstillingene belyses og forslag til tiltak fremmes, Fahlén.
Justisminister Gunnar Strömmer har imidlertid allerede klargjort hva regjeringen mener:
– Vår grunnleggende holdning er at vi vil gjennomføre tiltakene som utredningen foreslår, sier han.
Forslagene foreslås å tre i kraft 1. juli 2025.
Blir kalt «pedo»
For andre år på rad har Utdanningsnytt samlet inn tall på avviksmeldinger om vold og trusler mot skoleansatte i Norges tjues største kommuner. Totalt kom det i fjor inn mer enn 26 000 slike tilfeller. Det er en økning på 30 prosent fra året før.
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll kaller situasjonen «fullstendig uholdbar. »
– Sånn kan vi ikke ha det i skolene. Noe må gjøres nå, sier Røsvoll.
I Tromsø ble antallet avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i skolene mangedoblet i løpet av fjoråret, fra 158 året i 2022 til 585 hendelser i 2023. Tallet skjuler meldinger om slag, spark, mobbing og også tre tilfeller av det som er kategorisert som "seksualisert vold".
Leder i Tromsø UDF, Katrin Aursand sier at ordbruken også er hard.
– Jeg har hørt om episoder med lærere som har fått slengt stygge bemerkning mot seg, sånn som at de er "pedoer". Slike ting skal også meldes, sier hun.
Særskilt vern, men få saker ender i retten
I Norge har lærere et særskilt vern mot lov og trusler i straffeloven. Men da Utdanningsnytt gikk gjennom tingrettssakene de siste fem årene, viste det seg at de sjelden brukes. På disse årene har bare 18 slike saker blitt ført for retten.
– Mye tyder på at lærernes særskilte vern i straffeloven har gått under radaren, mener Marius Gjetnes, advokat i Raugland AS. Han kaller lærernes særskilte vern for en «godt bevart hemmelighet» og får støtte av Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.
I april i år forslo partiet å innføre faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler, men fikk ikke med seg flertallet i Stortinget.
– Mye tyder på at mange kommuner ikke vet at lærere er definert som en særskilt utsatt yrkesgruppe. Vi ser dessverre også at mange skoleeiere ikke anmelder alvorlige hendelser, sa Gulati til Utdanningsnytt i fjor.