Slik kan vi øke rekrutteringen og lokke lærere tilbake til skolen igjen

Regjeringen har lagt frem en strategi for å snu trenden med nedadgående søkertall til lærerutdanningen i Norge. Som en av mange lærere som har sluttet i løpet av de siste årene fikk ingen av tiltakene meg til å vurdere å gå tilbake igjen. Her er noen forslag som både vil øke rekrutteringen og lokke lærere tilbake til skolen igjen.

Lønn

Vi kommer ikke utenom riktig lønn; en lønn som speiler belastningen det er å være lærer. Riktig lønn er en anerkjennelse av hva lærerne står i på jobb og hvor viktig yrket er. Skal man rekruttere unge og beholde erfarne lærere, er riktig lønn avgjørende. Dette vil også føre til økt status og større konkurranse om studieplassene og om jobbene.

La læreren være god

Vi må tilbake til en skole der lærerne jobber med læring, ikke alt mulig annet. En lærer er utdannet til å lære bort, og det er de veldig gode på det. Men da må de få rom til å gjøre akkurat det. I dag rapporterer lærere at de må være blekkspruter med helst syv-åtte forskjellige utdanninger for å ivareta hver enkelt elev.

Vi må tilbake til det skole egentlig dreier seg om; å lære. Læreren er den viktigste på en skole. Derfor må laget rundt læreren være så godt som mulig. De må støtte læreren og gi læreren det den trenger. Politiker, skoleeiere, rektorer og inspektører må tenke at hver dag skal vi legge til rette så godt som overhodet mulig for at læreren skal få gjøre jobben sin på best mulig måte. Det kan ikke være sånn at lærerne i tillegg til å gjøre jobben sin også må kjempe kampene for å kunne får lov til å være lærere.

Normaliser ubehag

Ubehagelig er ikke feil. Bare fordi noe er ubehagelig må vi ikke unngå det, tvert imot. Den eneste utveien går gjennom ubehaget. Det må man lære på skolen, fordi læring er ubehagelig. All læring innebærer at man i starten må kjenne på at man ikke får til, at man er dårlig og at man må øve. Det er få ting her i verden man lærer seg ved å ikke gjøre det. Det aller meste vi lærer oss, må vi gjøre mange ganger for å mestre det.

At man i skolen har sluttet med lekser, vil åpenbart redusere læringen fordi man gjør mindre skolearbeid. Det man skal bli god på må man gjøre mange ganger. Det innebærer mange repetisjoner, over tid, med ro.

En venninne av meg fortalte at i første klasse på sønnens skole skulle ikke barna lære seg å skrive for hånd, de skulle skrive på iPad. Argumentet var at finmotorikken ikke var utviklet enda. Men hvordan skal man utvikle finmotorikken dersom man ikke utfordrer den? Når begynte man å lære noe nytt av å IKKE gjøre det.

Bruk KI til å gjøre skolen bedre, ikke enklere

Lærere over hele landet er fortvilet over at KI har fått slippe inn i skolen helt ukritisk. Resultatet er at elevene leverer skolearbeid de ikke har gjort selv, noe som gjør arbeidet verdiløst i skolesammenheng. Det blir som at jeg skal sende et YouTube-klipp av Lionel Messi til Vålerenga fordi jeg ikke orker å dra på prøvespill.

Men KI kan ha sin plass i skolen. Det man burde diskutere er hvordan KI kan hjelpe lærerne til å lage en enda bedre skole. En måte å gjøre det på er å overlate vurdering til KI slik at all vurdering i skole-Norge blir objektiv. Får vi til det kan lærerne bruke tiden sin på bedre ting enn å rette prøver. Fordelen her er at ingen elever kan klage på urettferdig vurdering, alle elever i landet blir vurdert likt og vi som samfunn kan stole på at skolen har en nasjonal standard for karaktergivning. Spør du meg så gir det en ekstra trygghet å vite at kompetansen matcher karakterene til hjernekirurgen som skal til å åpne kraniet mitt.

 Gi skole meningen igjen

Det er en stor diskrepans mellom karaktersnittet i landets ungdomsskoler og resultatene fra Pisa-undersøkelsen. Vi har aldri gjort det dårligere på skolen, samtidig har vi aldri fått så høye karakterer. Hva dreier skolen seg da om? Dreier det seg om læring eller helt andre ting? Dersom ikke konsekvensene av å lære for lite gjenspeiler seg i karakterene så er det ikke noe poeng i å jobbe når du er på skolen. 

Hvis man vil ha tilbake ro, orden og gode forhold for læring, så må kunnskap og kompetanse reelt gjenspeile seg i karakterene. Det betyr at for å få en god karakter så må man faktisk kunne noe. 

Fjern mobilen fra skolen

Når lærerne roper og forskningen sier at mobilen er ødeleggende for konsentrasjon og læring, ja da må de som bestemmer gripe inn og si at det ikke kan fortsette fordi det forstyrrer poenget med å gå på skole. Dersom det er noe som går utover læringen må man stoppe opp og finne ut av hva man må gjøre for å unngå det. I tillegg må man slutte å si at det er skolen som skal lære barna å bruke mobilen på en klok måte. Det går ikke en gang å lære voksne det. Mobilen har en plass i samfunnet, men ikke i skolen.

Mindre elevinvolvering

Vi må slutte å spørre elevene om hvordan alle aspekter ved deres skoledag skal være. Sannheten er at de ikke vet. De vet ikke hvordan de skal lære og de vet ikke hva slags tilpasninger som fungerer best for dem. Barn har ikke utdanning, det er derfor de går på skole. Og når de har gått på skole en god stund skal de være i stand til å vite mer om hvordan de lærer, de skal ha nok kunnskap og kompetanse til å klare seg godt på egenhånd og de skal kunne tenke kritisk slik at de skal kunne ta gode valg som voksne. Skolen kan ikke gi barn ansvaret for noe de ikke har forutsetning for å kunne mestre.

Gi læreren autoriteten tilbake

Paragraf 9a har gitt gode forhold for at krenkekulturen har kunnet utvikle seg. Det har resultert i at dårlig oppførsel ikke har fått konsekvenser og uønsket adferd i skolen har dermed økt. At læreren har blitt en person som ikke tørr å sette tydelige grenser på grunn av frykt for konsekvenser, gjør hverdag uutholdelig for lærere og elever. Dette går til syvende og siste utover læring og trivsel. Barn og unge trives bedre i miljøer der grensene er tydelige, og konsekvensene er reelle.

Ved å koble oss på det skole handler om, vil lærere og elever få en mer meningsfylt skolehverdag. Jeg tror løsning på rekrutteringskrisen ligger der og på kjøpet vil flere stå lengre i arbeidslivet og mange tidligere lærere vil returnere tilbake til skolen. 

DEBATT Lærerrekruttering

Skal vi finne svar på rekrutteringskrisen, må vi spørre de unge

Kari Nessa Nordtun: – Vi må til å gjøre noe med bemanningen i skoler og barnehager