Ill.foto: Mostphotos
Vi må få tilbake karriereveier for lærere
Debatt: – Det finnes i dag ingen karriereveier for lærere som ønsker å bli i klasserommet og videreutvikle sin undervisningspraksis. Det står til karakteren stryk.
Kunnskapsministeren sier ofte at læreren skal være sjefen i
klasserommet før hun snakker om alt mulig annet. Handling er det dessverre lite
av.
Det er krise i rekrutteringen til lærerutdanningen, og det
er for mange lærere som forlater klasserommet. Det er i stor grad en krise
regjeringen selv bidrar til. For regjeringen svar på synkende søkertall har
vært å senke kravene, samtidig som de har fjernet karriereveiene som var i
klasserommet for lærere som ville fortsette å undervise.
Det er feilslått politikk.
Det er urovekkende at en av tre elever på åttende trinn ikke
kan lese skikkelig, og at nesten en av tre mangler grunnleggende ferdigheter i
matematikk. Mange elever opplever at undervisningen de får på skolen, er lite
motiverende og relevant.
Det betyr at vi må gi lærerne flere virkemidler for å gjøre
undervisningen mer interessant og nyttig. Det trengs rett og slett
karriereveier i skolen for lærere som brenner for god undervisning i
klasserommet.
Da står det ikke til troende at regjeringen ikke har
videreført ordningen med lærerspesialister, som kan vise til svært gode
resultater. Regjeringen har rett og slett satt en brems for utviklingsarbeidet
i skolen og gjort det mindre attraktivt for lærere å fortsette å undervise.
Dette har vært kjent i mange år, men regjeringen har sluppet
unna med det. Det er oppsiktsvekkende.
Lærerspesialistordningen var en ordning regjeringen Solberg
innførte i 2019. Da Støre-regjeringen overtok makten i 2021 fjernet de denne,
med lovnader om at det skulle komme noe som var enda bedre. Det har vi enda
ikke sett noe til.
I 2022 foreslo Høyre at det skulle gjenopprettes. Da holdt
komiteen høring hvor elevene, lærerne, skoleledere og kommunene advarte om å
fjerne karriereveiene i påvente av nye.
- Elevorganisasjonen etterlyste en ny ordning: «Få det på
plass fortere enn dere klarer å si ‘lærerspesialistordningen’.»
- Utdanningsforbundet sa: «Vi meiner samtidig at det er svært
uheldig at regjeringa har valt å avvikle den gamle ordninga og fjerne
budsjettmidlar før vi har kome i gang med samtalar om ei ny ordning.»
- Skolelederforbundet sa at de har «vært for en alternativ
karrierevei for lærere helt siden ordningen ble opprettet. (…), våre medlemmer
ønsker at en slik ordning skal videreføres.»
- KS mente at «det er uheldig at ordningen avvikles før en
alternativ ordning er etablert i samråd med partene.» To år senere venter vi
fremdeles.
Da Nifu evaluerte ordningen, fant de at utdanningen gir godt
utbytte, og at spennende oppgaver, ønske om påfyll, faglig utvikling og nye
utfordringer gjør at ordningen er motiverende og attraktiv for lærerne. Den
viste også en positiv utvikling blant lærerne over tid, og at den er blitt mer
kjent og akseptert i skolen. Over det ganske land kan man møte lærere som tok denne
utdanningen og kan målbære hvor viktig den var:
- Matematikklærer Pål Harald Hansen ved Sandnes og Bjørnevatn
skole i Sør-Varanger sier at den muligheten han fikk gjennom
Solberg-regjeringens lærerspesialistordning, revolusjonerte hans undervisning.
Resultatene i klassen han underviste gikk fra middels til topps, og han fikk
dette året prisen som årets matematikklærer.
- Ørjan Andenæs ved Florø ungdomsskole skrev i Utdanningsnytt
at han personlig alltid har savnet å få hjelp til systematisk videreutvikling
av undervisningspraksisen, og mener det er helt feil at lærere skal jobbe hele
karrieren uten å få slik støtte.
- På Skeiane ungdomsskole i Sandnes finner vi Aina og Liv
Oddrun som er lærerspesialister i lesing og regning. De trekker frem at den
viktigste effekten med å ha lærerspesialister er at det styrker hele lærerlaget
og gir bedre læring for elevene.
Det er ingen tvil om at det er mange som synes denne rollen
har gjort jobben både mer interessant og givende.
Regjeringen lukker ørene
Samtidig virker det som regjeringen har lukket ørene for
dette. De fleste høringsdeltakerne, partene i sektoren, lærerne, elevene og
forskerne har i flere år bedt regjeringen om å snu seg raskt og sørge for at vi
får karriereveier i klasserommet igjen.
Det mest oppsiktsvekkende er hvordan regjeringen selv
omtaler ordningen i sitt fremlegg til statsbudsjett: «Barnehage og
grunnopplæring er virksomheter med behov for spesialisert kompetanse, og bruken
av spesialiserte roller og funksjoner har økt i sektoren de siste årene, særlig
som følge av utprøvingen av lærerspesialistordningen. Slike funksjoner kan
bidra til å løse sentrale faglige og sosiale utfordringer i skolen, som f.eks
utvikling av god undervisningspraksis innenfor fagene. Å gi lærere og andre
ansatte egne funksjoner eller roller knyttet til å lede utviklingsarbeid i
kollegiet vil være viktig for kvalitetsutvikling i virksomheten. Det vil også
gjøre læreryrket mer attraktivt og skal medvirke til at flere ønsker å bli
værende lenger i barnehage og skole.»
Dette er regjeringens egne ord.
Hva gjør de så med dette? Jo, de skriver at det skal komme
noe i 2025 og 2026.
Jeg har vanskelig for å se hvordan en kan argumentere på
denne måten. Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at det ikke skrives mer om
dette i norske medier. Dette er en langt viktigere nyhet enn at ja, relasjoner,
samhandling og læringsmiljø blir bedre av at mobilen legges vekk i det daglige.
Skal vi lykkes i norsk skole, må vi erkjenne at læreren er
sjefen i klasserommet, men samtidig gi dem tilgang til ulike verktøy.
Det finnes i dag ingen karriereveier for lærere som ønsker å
bli i klasserommet og videreutvikle sin undervisningspraksis. Det står til
karakteren stryk.
Budskapet til regjeringen må være klart og ble sagt best av
Elevorganisasjonen under høringen i 2022: «Få det på plass fortere enn dere klarer å si ‘lærerspesialistordningen’!»