Ungdomsskolen trenger ikke lettvinte løsninger

«Skal vi ha sånn spennende i dag også?» spurte han og så på meg med tindrende øyne. Han var en av «dur og doning-gutta», iført den foretrukne uniformen. Den mange av gutta ønsket seg: Signalgule arbeidsklær med entreprenørlogo. Timen før hadde vi arbeidet med Karen, Alexander Kiellands eldgamle novelle. Den som handler om forbudt kjærlighet, lidenskap, sex, svik og skam. Det var det spennende vi hadde holdt på med sist vi hadde norsk.

Mimir Kristjanson proklamerte høyt og skråsikkert i Politisk kvarter på NRK, at nå må det blir slutt på diktanalyse og fremmedspråk. Nå er det metallsløyd som skal inn. Er det sikkert at svaret er så enkelt, eller en «no-brainer», som han uttrykte det?

Alle som jobber i ungdomsskolen, ønsker seg en mer praktisk og relevant skole. Det vi ikke ønsker, er lettvinte løsninger som ingen vet om vil virke.

Kan noen spørre lærerne hvorfor vi analyserer tekster i norsktimene? Det er ikke for å plage elever med metaforer, jamber og trokéer. I ungdomsskolen plukker vi fra hverandre tekster for å lære å lese, for å lære å tenke, og for å lære å sette ord det vi tenker. Å lese handler om mer enn å forstå hvert enkelt ord. En tekst oppstår ikke i et vakuum. Skal vi bli gode til å lese, må vi trene på å sette de ulike tekstene inn i en sammenheng og øve på å forstå det som ikke står skrevet.

Lærere trenger ikke politikere som forteller oss hvilke type tekster vi kan og ikke kan bruke. Norsklærere plukker ut nytt og gammelt lesestoff i ulike sjangere. Vi leser tekster som Erasmus Montanus, Et dukkehjem, Ord over grind, Til ungdommen, Styggen på ryggen eller Lett å være rebell i kjellerleiligheten din. Om vi velger Ibsen eller Karpe, er det vår oppgave å gjøre teksten relevant og interessant for elevene.

Å arbeide med skjønnlitterære tekster er også livsmestring i praksis. Elevene får mulighet til å reflektere rundt temaer som angår dem, uten at det blir for personlig. Å filosofere over spørsmål om kjærlighet, vennskap, psykisk helse eller liv og død, er ikke forbeholdt en type elever. Det er spørsmål som angår oss alle.

Fremtidens ungdomsskole trenger politikere som er villige til å satse på skolen, slik at det er ressurser og bemanning nok til å gi elevene den variasjonen og valgfriheten som er helt nødvendig for denne aldersgruppa. En mer praktisk ungdomsskole vil kreve mindre grupper. Du kan ikke stue tretti elever og en lærer inn på metallsløyden og tro at det blir bra.

Jeg ønsker meg en debatt der elever, lærere, forskere og politikere sammen kommer fram til en ungdomsskole med en fornuftig vekting mellom obligatoriske og valgfrie emner, slik at vi får et skoletilbud som motiverer og forbereder elevene til både yrkesfaglig og akademisk utdanning.

Ungdommene fortjener bedre enn av vi debatterer innholdet i skolen med tabloide one-liners.

DEBATT Karriereveiledning

Vet elever nok til å ta et fattet valg om «hva de vil bli når de blir store»?

DEBATT Skolebibliotek

Opplæringsloven bør sikre elevenes tilgang til skolebibliotek