Lærernes metodefrihet veier tungt

11. november la Skjermbrukutvalget fram sin NOU om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehage, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. 

Det er mange bekymringer knyttet til skjermbruk, og utvalget leverer et nyansert kunnskapsgrunnlag som peker på både utfordringer og muligheter ved barn og unges skjermbruk. Alle i laget rundt barn og unge har et ansvar for å ta tak i denne utfordringen.

Det er verdt å merke seg at utvalget tydelig uttrykker sin tillit til ansatte i skoler og barnehager. Jeg deler denne tilliten og hyller utvalgets tydelighet på dette området. 

Utvalget fremhever også viktigheten av å legge stor vekt på prinsippet om lærerens metodefrihet i norsk skole. Det er viktig og riktig. Det er læreren som kjenner sine elever best, de er de som er best kvalifisert til å velge hvordan undervisningen skal legges opp og hvilket læringsverktøy som passer best for den enkelte elev. 

Utvalget gir oss et nyansert kunnskapsgrunnlag, og jeg håper regjeringen lytter til utvalgets anbefaling om å ha en mer balansert og nyansert tilnærming til barn og unges skjermbruk.

Den digitale kompetansen må styrkes

Vi har god tilgang til teknologi i norske klasserom, men når 40 prosent av 14-åringene mangler grunnleggende digitale ferdigheter, er det nødvendig å styrke den digitale kompetansen. Vi må ha en balansert forståelse av både de positive og de negative konsekvensene av digital teknologi for å styrke kritisk tenkning. I en tid hvor kunstig intelligens er tilgjengelig for alle, er det helt nødvendig.

Det er avgjørende at vi finner en balanse som både sikrer barns trygghet på nett, samtidig som vi gir barnehager og skoler fleksibilitet til å vurdere og tilpasse tiltak etter lokale behov. Vi må etterstrebe kunnskapsbaserte og nyanserte tilnærminger, fremfor forhastede pålegg som fort kan bli oppfattet som en tvangstrøye uten faglig forankring. 

«Det er viktig å understreke at en skjerm ikke bare er en skjerm. Hvordan teknologien brukes, hva den brukes til og hvem den brukes sammen med er ofte vel så viktig som tidsbruken i seg selv. Som samfunn trenger vi å se nyansene. Det handler om å finne balansen», sa utvalgets leder Robert Steen da han innledet pressekonferansen mandag.

Ønsket om statlig overstyring av skolenes profesjonelle ansvar bør ta høyde for at skolene legger oppdaterte faglige råd til grunn for sine valg. Jeg har tillit til at de gjør det.

Alle må ta et ansvar for å bidra til at barn og unge får en balansert, sunn og trygg skjermbruk. Foreldre må koble seg på barn og unges skjermbruk. Skjermbruken må inngå i et godt balansert liv, og den balansen må vi hjelpe barna våre å finne. 

Skjermbrukutvalgets 7 råd til tenåringene

UDF-lederen fornøyd med skjermbrukutvalgets sluttrapport