I midten av juni  ble kvalitetsmeldingen for videregående opplæring lagt frem for fylkestinget i Trøndelag. 

Der kommer det frem at guttene presterer dårligere enn jentene på en rekke områder: 

De har færre grunnskolepoeng og lavere karaktersnitt. Og selv om andelen gutter som fullfører og består øker, er den fremdeles lavere enn andelen jenter. 

Det vil politikerne gjøre noe med. De har blant annet vedtatt:   

• Mer entreprenørskap, yrkesretta og praktisk undervisning. 
• Et prøveprosjekt med færre norskkarakterer.  
• En mulig prøveordning med anonym retting av større prøver. 

– Dårlige karakterer blir med elevene videre i livet, og gjør at de får færre valgmuligheter, både i skole og arbeidslivet senere. Noen faller helt utenfor samfunnet med de konsekvensene det kan få for den enkelte og for samfunnet som helhet. Som ansvarlig for videregående opplæring i Trøndelag så kan jeg ikke sitte stille og se på dette, eller bortforklare det, sier Lill Harriet Sandaune. 

– Ikke bevisst forskjellsbehandling

Sandaune sitter i fylkestinget i Trøndelag for Frp og leder Hovedutvalget for utdanning. 

Tiltakene som nå er vedtatt er ifølge Sandaune tufta på Stikelstadplattformen som Høyre, Senterpartiet, Frp, MDG, Pensjonistpartiet og Venstre styrer etter i Trøndelag. 

Planen er at næringslivet skal kobles på for at elevene skal få en mer praksisrelevant utdanning. Og Sandaune viser til at Stoltenberg-utvalget påpekte at jenter gjør det bedre enn gutter i språkfag. 

– Da vil det være på sin plass at guttene slipper at dette forsterkes enda mer i videregående opplæring, sier hun og fortsetter: 

– Anonym retting av prøver kan om det gjøres på en riktig måte, bidra også til at elevene føler at de blir vurdert på et likeverdig grunnlag, uten forskjellsbehandling. Da kan man faktisk få bekreftet at det er slik. Så må det understrekes at det er faglærers ansvar å sette standpunktkarakterer, og at en slik ordning må gjennomføres med omhu, og ikke kan brukes i alle former for vurdering, men noen utvalgte, sier hun. 

– Mener dere at lærerne forskjellsbehandler gutter og jenter?

– Vi mener ikke at lærerne bevisst forskjellsbehandler gutter og jenter. Men forskning viser at elevenes evne til å følge skolens normer har betydning for lærernes karaktersetting, sier Sandaune. 

– Dette gjelder både jenter og gutter, men slår i større grad negativt ut for guttene. At man er urolig i klasserommet, eller uttrykker seg på en måte som læreren ikke liker, burde eventuelt få betydning for karakteren i orden og oppførsel, men ikke i matte, norsk og engelsk. Her handler det om at man må jobbe med en bevisstgjøring for å sikre at det ikke skjer en forskjellsbehandling. Ett eksempel er også at guttene får et klart bedre resultat når lærerne vurderer nasjonale prøver, og ikke vet elevenes kjønn.

Men tiltakene faller i dårlig jord hos lærerne. 

– I beste fall viser dette at politikerne har lite kunnskap om hva vurdering er. I verste fall viser det at de har lite tillit til lærerne i videregående opplæring, sier Siri Denstad Langlo, tillitsvalgt og kontaktperson for videregående i Utdanningsforbundet Trøndelag. 

– Bare det at de kaller vurderingsarbeidet vårt for retting er et poeng i seg selv. Retting er ikke noe lærerne gjør. Begrepsbruken vitner om liten kunnskap om videregående opplæring. 

– Hopper bukk over lærerne

Langlo lister opp sine motargumenter og betenkeligheter:

– Tiltaket er ikke forenlig med dagens vurderingsforskrift. Vi retter ikke bare prøver. Vurderingsarbeidet skal bestå av underveisvurdering, vurdering og veiledning og krever elev-lærer-kontakt, sier Langlo og fortsetter: 

– Politikerne hopper bukk over lærerne. Vi blir ikke spurt og ikke lyttet til. Dersom man skal innføre anonym retting må det dessuten være basert på frivillighet blant lærerne og det må være følgeforskning. Og hva er egentlig større prøver? spør hun oppgitt. 

Hun sier at dersom det er snakk om heldagsprøver så vil anonym retting gjøre det mye vanskeligere for lærerne å følge opp elevene i etterkant; skryte av dem som har fått til noe de har slitt med før, eller følge opp dersom man ser at det er noe eleven sliter med over tid. 

Det vil også, sier Langlo, være nærmest umulig å avdekke plagiat. 

– Symbolpolitikk

UDF-representanten mener tiltakene viser at politikerne er lite oppdatert på hva som skjer i videregående opplæring: 

– Vi har tidligere vært med på forsøk, med følgeforskning, med færre norskkarakterer. Det var positivt for alle elevene og ga mer rom for dybdelæring. Det virker som politikerne ikke har fått med seg dette, sier Langlo.

– Mange lærere har dessuten allerede gode rutiner for samarbeid rundt vurdering. For eksempel vet vi at mange vurderer elevarbeid av elever de ikke vet hvem er, nettopp for å sikre at elever blir vurdert på like vilkår som andre elever. 

Hun kaller de ferske vedtakene for symbolpolitikk. 

– De må slutte å se videregående opplæring som en øde øy. Det er mange grunner til at gutta kommer dårligere ut på karakterstatistikken. Anonym retting av noen prøver er ikke løsningen på den utfordringen, sier Langlo. 

– Dette er populisme som oser av mistillit til lærerne. 

– Hvilke tiltak vil dere ha? 

– Vi vil ha gruppenorm i videregående og mer tid til kontaktlærerjobben. Vi vil ha likeverdige opplæringstilbud, uavhengig av hvor du bor og hvilken linje du velger. Når mobbetallene stiger må man styrke elevtjenesten og helsesykepleiertilbudet.  Vi ønsker at politikerne kan anerkjenne at elever uavhengig av kjønn, lærer med hele kroppen. Da må politikerne betale det en praktisk skole koster i form av ressurser, læremidler og spesialrom. Slik kan alle elever, uavhengig av kjønn, oppleve mestring og relevans i ungdomsskolen, på studieforberedende og yrkesfaglig løp i videregående opplæring. 

Verken kjønn- eller trynefaktor

For ti år siden testet Møre og Romsdal fylkeskommune anonym retting av siste terminprøve før eksamen på engelsk i Vg1 og i norsk på Vg3. Evalueringen viste at det ikke signifikante avvik mellom anonym retting og ordinære prøvesituasjoner. 

I tillegg slo rapporten fast at skolene brukte ekstra tid på å administrere ordningen med anonym retting.  Et forsøk ved to ungdomsskoler i Bærum i 2017 viste det samme. Verken kjønn eller trynefaktor hadde noen innvirkning på karakterene. 

Frps Lill Harriet Sandaune sier at hun kjenner til at det har vært prøveprosjekter med anonym retting før. 

– Men selv om det har vært gjennomført noen forsøk tidligere, kan man ikke bare sette to strek under svaret, og avvise at det skjer forskjellsbehandling i vurderingen av elevene, sier hun. 

– Litt positivt innstilt

På spørsmål om hva hun tenker om kritikken om at anonym retting ikke er forenelig med dagens vurderingsforskrift og at fagsamtaler vil miste noe av sin verdi, sier Sandaune: 

– Dersom man er litt positivt innstilt, burde det absolutt kunne la seg gjennomføre. Dette kan også sees på som utviklingsarbeid, og bidra til et godt samarbeid mellom faglærerne. Ikke minst kan det være en trygghet for nytilsatte at man får bekreftelser og tilbakemeldinger fra mer erfarne lærere, og ikke føler seg helt alene når man starter opp i ny jobb og skal sette mange karakterer, sier hun. 

– Jeg har selv jobbet som lærer i videregående skole i en årrekke og utført dette i praksis, uten ekstra kostnader og med underveisvurdering, fagsamtaler, termin- og standpunktkarakterer. Faglærer har da mer enn en karakter å forholde seg til, selv om det er en annen faglærer som har satt den. Forhåpentligvis har også andre lærere, enn en selv, gitt gode tilbakemeldinger på arbeidet til elevene. Når man gjennomfører fagsamtalene, bør vel disse også baseres på det som blir gjort i timene, og ikke bare selve prøvene. 

– I kvalitetsmeldingen for videregående skole kommer det også frem at det er områder der jentene scorer dårligere enn gutta. For eksempel får færre jenter læreplass. Og selv om jentene scorer bedre enn guttene, så synker også deres resultater. Hvorfor trenger dere tiltak rettet spesielt mot guttene? 

– Vi har en målsetting om at vi skal øke antallet som fullfører videregående utdanning, og da må vi ha med oss en økning, både hos guttene og jentene. Men for å kunne lykkes best mulig med dette, mener vi at det nå må prioriteres et ekstra løft for guttene, sier hun. 

Lærerne er mer positive til å droppe karakterer enn elevene

Halvparten av lærerne sier de vurderer elevene på nye måter etter KI kom inn i skolen