– Å leke er det gøyeste på skolen. Vi leker mye, fortalte førsteklassingene Kristine Skoland Aastrøm og Ingrid Sekrland til journalisten fra Hamar Arbeidblad i fjor høst. 

Da lokalavisas utsendte besøkte dem i butikkroken i klasserommet deres i fjor, hadde de gått nesten et halvt år på skolen. Men dagene deres var ikke helt som mange andre førsteklassingers. 

I reportasjen, som ble publisert både i lokalavisa og her på Utdanningsnytt, kunne lærerne ved Lunden skole fortelle at de hadde kastet ut pultene fra klasserommet og tilrettelagt for lek.

 – I tillegg til å leke jobber vi jo med skriftlige oppgaver, men vi trenger ikke pulter da heller. Ungene sitter på gulvet, i vinduskarmen, ved bordet eller der det er plass, fortalte lærer Solveig R. Morken.

– Målet er å skape et levende klasserom, og at ungene skal oppleve en skolehverdag de mestrer, og som er motiverende, sa assisterende rektor Gitte Bakksjø.

Og de har de klart. 

Flere forskere følger prosjektet ved de seks barneskolene i Vang-området i Hamar kommune. 

En av dem,  Aslaug Andreassen Becher, dosent emerita i pedagogikk ved Oslo Met, har intervjuet lærerne som er med på prosjektet. 

I en fersk fagartikkel konkluderer hun og hennes kolleger med at mer lek har ført til bedre overgang fra barnehagen, færre konflikter i klasserommet og tryggere barn.

– Jeg har lenge visst at leken er viktig. Men jeg skal innrømme at jeg er overrasket over hvor store endringer vi har sett i Vang-prosjektet, sier Becher. 

Mer tid til enkeltelever

I flere år har Becher jobbet for å fremme lek i klasserommet. Hun har blant annet undervist lærerspesialister i lekens betydning. 

 – De ser verdien av det, men er samtidig bekymret for at det vil bli kaos når så mange barn skal være aktive samtidig. I Vang-prosjektet er det ikke tilført flere lærerressurser, men likevel forteller lærerne om mer tid til enkeltbarn, bedre relasjoner i klassen og mindre støy og konflikt, sier Becher. 

Før startskuddet gikk fikk lærerne opplæring av en rekke lekespesialister, av Becher selv og blant andre Emmy Haugen, som jobber ved Lysejordet skole i Oslo. Lærerne måtte selv være med å leke, rektorene også. 

– Lærerne ved disse skolene har hatt full backing fra ledelsen. Det tror jeg kanskje har vært den viktigste suksessformelen. Ledelsen har støtta lærerne hele veien og har turt å satse på dette, sier Becher. 

Hun forteller at også foresatte ved skolene forteller om en helt annen skolestart for barna i fjor enn de har opplevd for eldre søsken. 

– Jeg hadde ikke trodd det skulle vært så mange lovord, sier hun. 

Blir fort akademisk

– I intervjuene du har gjort, forteller lærerne om førsteklassinger som ble raskt trygge. Hvorfor er det så viktig? 

– Å begynne på skolen er en stor overgang for barna. Selv om noen trives godt fra start, er det andre som ikke finner seg til rette, som føler seg utrygge og gråter mye. De forteller ofte hjemme at de ikke vil på skolen, og de savner barnehagen veldig. Du har også de som blir skuffa. Som trodde det skulle være gøy å lære, men som synes det er kjedelig å sitte stille og lære norsk og matte. 

Becher mener vi har lagt opp et løp der de første ukene ofte er preget av lek, men at det skjer en akademisk tilstramming ganske hurtig. 

– Alt er retta mot akademisk læring, ofte også uteskolen. Men når barn kjeder seg, mistrives eller føler seg utrygge, klarer de ikke lære. De er i beredskap i stedet og konfliktene blir flere, forklarer hun. 

Becher trekker frem boka «Lek og læring i et nevroperspektiv» av Per Brodal og Charlotte Lunde, som kom ut i 2022. Brodal er professor emeritus ved Institutt for medisinske basalfag. Lunde er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. I boka skriver de at mangel på lek rett og slett kan få alvorlige følger. 

– At barna i stor grad er fratatt muligheten til å leke fritt og ut fra egen motivasjon, kan være noe av grunnen til at mange elever nå har aversjon mot å gå på skolen, og stadig flere barn og unge rapporterer om psykiske plager, uttalte Brodal i et intervju med forskningsmagasinet Apollon i fjor. 

Lærerne Aslaug Andreassen Becher har snakket med, opplevde at noen barn hadde spesielt stort utbytte av mer lek. 

– En av skolene i prosjektet har en del flerspråklige elever og mange nyankomne. Disse elevene fikk leke sammen på språket sitt. Det gjorde dem tryggere og førte til at de fungerte bedre i  klassefellesskapet. En av lærerne fortalte meg også at hvis det var barn som trengte at hun tok seg spesielt av dem, så hadde hun mer tid til det når de andre elevene var engasjert i lek.

De kartleggingene lærerne har gjort, viser at fjorårets førsteklassinger også ligger godt an faglig, sammenlignet med de foregående kullene. 

– Det er ikke sånn at leken hindrer læring. Vi legger ikke bort det faglige, men lager stasjoner med blanding av fag og lek. Jeg synes den ordningen vi har nå er gull. Som lærere har vi det morsommere på jobb, og vi får være skikkelig kreative, sa lærer Solveig R. Morken til Utdanningsnytt i fjor. 

– Har endelig løsna litt

Om et par uker, når et nytt kull førsteklassinger inntar de seks Hamar-skolene, fortsetter prosjektet. Da er det også et nytt team med lærere som skal til pers. De høster godt av erfaringene kollegene deres allerede har gjort seg. 

Forskerne fortsetter også sitt arbeid. En doktoravhandling er på gang. Det gjøres videoopptak i klasserommene, og elevene skal også få si sin mening. 

Og det er ikke bare er på Hamar at ting skjer. 

I Tønsberg har noen skoler satt av halve timeplanen til førsteklassingene til frilek, og ved Fåvang skole i Ringebu har lærerne Gunn Anita Pålsrud og Lillian Distad Skansgård skapt drømmeklasserommet.

Før sommeren kom dessuten sluttrapporten i evalueringen av seksårsreformen. Professor Elisabeth Bjørnestad, som har ledet den, er tydelig i sine råd for å skape en førsteklasse for førsteklassinger: Mindre rigide timeplaner, flere lærere og masse mer lek. 

– Jeg tror endelig det har løsna litt. Stadig flere erkjenner hvor utrolige viktig leken er for barna. Lærere jeg har snakket med, sier de får vondt i mange av å tenke på hvor mange år de har gjort feil, sier Aslaug Andreassen Becher. 

– Det er en sosialiseringsrisiko å gå i en skole som er så akademisk og teoretisk som den norske skolen har vært de siste tjue årene. Lek i skolen burde egentlig ikke være kontroversielt i det hele tatt. Det er da barna lærer best.