Foto: Utdanningsnytt
Elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket innhold
Debatt: Regulering og forbud alene er ikke veien å gå.
I skolesektoren ser vi inn i et digitalt landskap fylt med
utfordringer og dilemmaer. Målet? Å gi barn og unge en trygg, digital ramme for
læring. Over
tid har det både fra politikere, foreldre og andre kommet krav om å sperre
sider, filtrere bort innhold og løsninger som byr på mange utfordringer og
problemer.
Ulovlig innhold skal bort, men regulering og
forbud alene er ikke veien å gå. Vi må huske på
at veien dit er brolagt med dilemmaer; etiske, personvern- og
informasjonssikkerhetsmessige.
Hvem bestemmer hva som skal filtreres? Tekniske
filterløsninger kan innebære sensur, og det er en balansegang mellom
beskyttelse og respekt for barn og unges rett til informasjon og ytringsfrihet.
Overdreven filtrering kan føre til at viktig undervisningsinnhold
blir fjernet, noe som kan bli et demokratisk problem. Det er viktig å sikre at
filter ikke begrenser innhold og ytringer i for stor grad.
Bruk av filter og sperrer kan muligens føre til innsamling og
behandling av personopplysninger, noe som kan være i strid med barns rett til
frihet og privatliv. Eventuell innsamling og behandling av barns
personopplysninger må være i samsvar med GDPR.
Mange kommuner og skoler logger og lagrer i dag all trafikk,
uavhengig om de har filter eller ei. Dersom det oppstår
informasjonssikkerhetsbrudd kan informasjonen komme på avveie og bli
videresolgt og utnyttet av kriminelle aktører. Et eksempel på en slik hendelse
så vi da Østre Toten kommune i 2021 da personsensitive data ble lekket etter
dataangrep. Elevenes logger kan også inneholde personopplysninger og kan gi
uønskede konsekvenser ved et sikkerhetsbrudd.
Bruk av filtre og sperrer forutsetter at slike forvaltes og holdes
ved like systematisk og kontinuerlig, for ikke å utgjøre en trussel mot
informasjonssikkerheten. Hvite- og svartelister er ressurskrevende å holde
oppdatert. Innholdsfiltre må ikke bli de voksnes
hvileputer. Det finnes mange veier utenom sperrer, og digitale løsninger for å
omgå innholdsfiltre lanseres hyppig på nett.
Digital dømmekraft
Digitale ferdigheter er i norsk læreplanverk definert som en
grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innebærer at skolene har plikt til å
ruste elevene for den virkelighet som faktisk eksisterer og sette dem i stand
til å anvende kunnskap og ferdigheter i nye og ukjente sammenhenger.
Ved å gi
alle elever nødvendig kunnskap i møtet med den digitale verden, veier vi opp
for ulike dataferdigheter blant foreldre i de tusen hjem, og ruster alle barn
for samfunnslivet de møter.
Å ruste barn og unge til digitale liv krever søkelys på kompetanse
og utvikling hos både elever, ansatte og ledere i skolen - i tillegg til
skoleeier. Tekniske tiltak må derfor balanseres med organisatoriske tiltak som
kompetanseutvikling og holdningsskapende arbeid. Kompetanseutvikling må skje på
skolen i alle fag og på alle nivåer.
Tekniske tiltak må ikke bli en hvilepute for digital dannelse,
elevene må lære seg å håndtere den digitale virkeligheten, inkludert uønsket
innhold.
I 2023 lanserte regjeringen og KS en felles strategi for digital
kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole. Denne strategien er fortsatt
relevant og gir en retning for videreutvikling av nasjonal og lokal politikk,
samt utviklingsarbeid for ansvarlig digitalisering i oppvekstsektoren.
Vi må slutte å sette digitale læremidler og bøker opp mot
hverandre. iPaden og PC’n i skolen er et verktøy for produksjon, ikke konsum.
Vi må ta i bruk de mulighetene de digitale verktøyene gir oss til
innholdsproduksjon og deling.
Det er essensielt å anerkjenne individuelle forskjeller blant barn
og unge når det gjelder digital verktøybruk. Derfor understreker vi prinsippet
om at beslutninger som påvirker den enkeltes liv bør tas av læreren - og de som
er nærmest barnet.
KS har prioritert trygg innramming av det digitale læringsmiljøet
og har vurdert ulike tiltak for innholdsbegrensning i skolen. Vi samarbeider
også med kommuner for å forbedre personvernkonsekvensvurderingen av ulike
skoleprodukter gjennom prosjektet SkoleSec, deriblant Googles produkter.
Vi i KS, KiNS, Skolelederforbundet og IKT-Norge forplikter oss til
å bidra til en nyansert dialog om barn og unges hensiktsmessige bruk av
digitale ressurser i oppvekstsektoren. Vi anerkjenner viktigheten av
flerfaglige råd for utviklingsarbeid og politikkutforming, spesielt i lys av
den økende skjermbruken blant barn og unge.
Vi ønsker politikere og alle velkommen til en fortsatt
kunnskapsbasert dialog.