Mer lek gir bedre trivsel og motivasjon for læring

Prosjektet «Lek i begynneropplæringen – utvikling av profesjonsfellesskap» som har pågått skoleåret 2023/24 ved 6 skoler i Vang, utenfor Hamar, viser at lek for førsteklassingene fører til trivsel, glede, og motivasjon for å lære fag. Det er skoleledelsene i samarbeid med førsteklasselærere som har planlagt og gjennomført arbeidet med å få lek innlemmet i undervisningstiden på skolen. Forskere og erfarne undervisere i begynneropplæring ved OsloMet har gitt innspill til lek, temaarbeid, forskning og veiledning gjennom skoleåret.

Hvordan startet prosjektet opp? 

Lærere og ledelse hadde lagt merke til at de yngste barnas lekemønster hadde endret seg de siste årene. Barna søkte til brett og digitale «dingser» i stedet for samlek med hverandre, både ved skolestart og de første årene i skolen. De undret seg – var barnas lekekompetanse i ferd med å forsvinne? De bestemte seg for å «gjøre noe» og satte i gang et fireårig prosjekt .

Personalet fikk faglig lekorienterte innspill, med oppfølging og utprøving og erfaringsutveksling med ledelsen som solide tilretteleggere og faglig støtte for lærernes pedagogiske utprøvingsarbeid med nye førsteklassinger. Prosjektet er med andre ord solid forankret i ledelsene ved de deltagende skolene. Det innebærer at samarbeidet med eksterne bidragsytere, innkjøp av utstyr, tilpassing av timeplaner og annet administrativt/økonomisk har ledelsen tatt seg av, men i tett samarbeid med lærerne slik at de som skal «stå i» det daglige arbeidet med barna, har det de trenger – både av utstyr og faglig påfyll.

Siden prosjektet er planlagt å gå over fire år, vil kompetanseutvikling med personalet være ganske omfattende, og profesjonsfellesskapet på den enkelte skole vil ha stor betydning for gjennomføring og videreføring av praksiser som utvikles. Kompetansen til lærere som har vært i prosjektet i tre år, vil være ulik fra de som starter med første klasse om to år. Det har derfor betydning å involvere store deler av personalet i dette prosjektet der lek er omdreiningspunkt for endring av undervisningspraksiser i småskolen mot en mer variert, fleksibel, estetisk og barneorientert praksis.

Mer lek ga tryggere elever og færre konflikter

At skoleledere i Norge er positive til lek i første klasse, kommer fram gjennom undersøkelsen til Bjørnestad et al. (2022), «Klassprax», Delrapport 1. Videre viser delrapport 2 at lærerne og barna også er svært positive til (mer) lek i skolen (Bjørnestad et al., 2022). Skoleledere og lærere «vet» ut fra barns beste at de burde få leke mer de første årene i skolen, men nasjonale prøver, internasjonale kartlegginger og et press om to bokstaver i uka og å lære alle bokstaver før jul i første klasse, hevdes å hindre prioritering av den frie leken i skolehverdagen.

Følgeforskning på prosjektet ble etablert fra august 2023, der metodene i første omgang var lærernes logg og fokusgruppeintervju med lærerne. Våren 2024, er videoobservasjon i klasserom og intervju med elever også en del datainnsamlingen for prosjektet. Forskningen er et samarbeid mellom OsloMet og Nord Universitet. En PhD stipendiat er knyttet til prosjektet.

I denne artikkelen presenteres resultater fra logger og intervju med lærere utført 2023/24.

Loggene og intervjuene fra 2023/2024

Loggene viser at lærerne var positive til å få mer lek og særlig frilek inn i undervisningen. Utfordringer var tid til planlegging, ideer/kompetanse til å integrere fag og lek, materiell og utstyr og mot til å sette i gang et endringsarbeid der hovedfokus ikke var teoretisk læring så tidlig som mulig, men barneorientert trivsel og lek, samtidig som tema og fag skulle være (lekende) til stede.

Ved ledelsens tilrettelegging materielt, organisatorisk og med kompetanse, har lærerne den nødvendige støtte for å utvikle en mer lekbasert undervisning.

Ved siste fokusgruppeintervju, medio april, har prosjektet pågått i snart ett år. I dette intervjuet er to fra ledelsen med. De har ønsket å lytte til lærernes erfaringer og sammenholde med sine egne, slik at neste års plan for kompetanseutvikling blir mest mulig relevant for lærerne. De har gjort erfaringer dette året som er viktige å bringe videre slik at andre skolekretser, skoleledelser og lærere kan få ideer til hvordan mer barneorienterte og trivselsskapende metoder kan få fotfeste i skolen.

Lekens betydning etter ett års utprøving i første klasse

Både lærere og rektorer vektlegger at overgangen fra barnehage til skole har vært enkel og uten «vanlige konflikter» ved oppstart i første klasse. En del barn har vanligvis vansker med å forlate far eller mor før skoledagen starter, de vegrer seg, og det kan være en del gråting de første ukene. De er utrygge på medelever som de ikke kjenner fra før. Vi vet fra annen forskning at det å ha noen å leke med eller «venner» nevnes av de fleste barn som det viktigste når de skal begynne på skolen (Hogsnes, 2019; Broström, 2019a; Håøy og Becher, 2022). For å finne lekekamerater og etablere vennskap, må det lekes.

En lærer forteller om sin kollega at hen har hatt første klasse hvert år i 5 år. Kollegaen har ikke opplevd så trygge barn det første skoleåret tidligere. En rektor forteller at hen ser førsteklassinger som «løper inn skoleporten» og tydelig gleder seg over å komme på skolen.

 Andre lærere med og uten erfaring fra førsteklasse understreker at overgangen har gått rolig og fint, uten konflikter eller vansker av noe slag.

Helt fra start har leken ført til gode relasjoner mellom barna. Gjennom leken får elevene etablert den sosiale agendaen for dagen med medelevene sine. De får et felles utgangspunkt. «Jeg opplevde dem som en søskenflokk, mer enn jeg har gjort før. Jeg opplevde unger som var trygge på hverandre og på de voksne på skolen», sier en lærer. Når barna har god relasjon til hverandre, hjelper hverandre og er i lek, er det lettere for læreren å ta seg litt ekstra av elever som trenger det, uten konsekvenser for de andre.

«De gir uttrykk for at de finner mening i skolelivet», og i elevsamtaler forteller de at «de får lekt det de trenger». Dette er elevutsagn som bryter med tidligere undersøkelser, der barn forteller at de savner lek i skolen (Broström, 2019a; Broström, 2019b; Hogsnes, 2019; Becher og Håøy, 2022, Bjørnestad m.fl. 2024).

Noen skoler har mange flerspråklige barn. Flere av disse søker til hverandre og snakker sitt språk i lek ved inngangen til dagen. Det er godt for dem. Når dagen starter med lek, får barna en fin start på skoledagen, og de blir trygge. «Da tenker vi at det var en kjempebra språktrening, når de jobber i ulike stasjoner eller leker». I løpet av dagen er de fordelt på kryss og tvers med barn fra ulike språkbakgrunner i ulike grupper. En av lærerne forklarer at «det å kunne leke seg inn i dagen og leke seg ut av dagen gjør at de ungene som trenger litt ekstra, får en tettere ramme rundt seg».

Det oppleves som forutsigbart for elevene at de vet at de får leke. De er ikke «redd» for at de kanskje ikke får leke «i dag» forteller flere. Men likevel, flere barn sjekker «tavlen» der dagens aktiviteter står, for å forsikre seg om at det står «lek» på planen.

Flere har erfart at elevene har vært overrasket over hvor mye de har fått leke på skolen. Elevene hadde blitt «forberedt» eller «advart» av større søsken om det ikke var lek i undervisning – bare i friminutt og SFO. Søsken gir nå uttrykk for at elevene er «heldige» og de skulle ønske de hadde hatt det slik. Foreldre er også positivt overrasket og takknemlige. Det gis mange positive tilbakemeldinger fra foreldre som har glade og fornøyde barn som gleder seg til skoledagen. 

Dette viser at lekorientert virksomhet i skolen kan gjøre at barn får en god relasjon til skolen og det som foregår der. Vi har tilstrekkelig forskning som viser at barns mistrivsel i skolen kan knyttes til manglende lek og akademisk læringspress (Broström, 2019a; Lillejord, 2018; Becher og Håøy, 2021; Bjørnestad m fl., 2024), noe som i seg selv burde gi gode kunnskapsbaserte begrunnelser for å la barn få leke mer i skolen.

Leken kommer inn i fagene, og fagene «lekes» i frileken

Lærerne forteller at de ser at barna bruker fagene inn i frileken sin. «Jeg ser lister, lånekort, regnestykker og fri bruk av tavla… ja, det er masse av det faglige som blir tatt med inn i leken mer og mer, som blir brukt på en måte som gir mening for dem».

Lærerne forteller at de sjelden hører at elevene kjeder seg, eller ikke vil gjøre – kanskje litt mer skolepregede oppgaver. «Hvis de får et helt vanlig «kjedelig» arbeidshefte å jobbe med, så elsker de det også. For det kan jo også være godt når du har lekt og ting har vært litt kaos og det er mye lyd og bare sette seg ned med en veldig konkret og god gammeldags kjedelig oppgave».

En lærer forklarer at den store variasjonen i arbeidsmetoder og at de bare kan leke uten krav om noe mer, gjør at elevene lettere kommer inn i alt det andre som det også er forventet at de skal få til.

Forholdet mellom lek og krav om lese- og skrivekompetanse

Bokstaver og tall «trues» ikke av lek. En lærer forteller hvordan basisfagene norsk og matematikk er satt i fokus og «alt det andre» inngår i «tema». De seks skolene har gjort forskjellig med hensyn til bokstavinnlæringen, noen har hatt en bokstav i uka og andre har hatt to. En lærer forteller: «Vi har lært to bokstaver i uka frem til jul, men vi har kalt det for «bokstavtime», vi kaller det ikke for norsk hos oss. Vi har jobba med bokstavene slik som jeg alltid har gjort, men alt det andre har vært «et tema» som vi har inkorporert i hverdagen.» En annen lærer forklarer at skolen jobber etter et tema-basert årshjul der andre fag integreres. Bokstaver, tall og lek har vært hovedfokus. «Vi har ikke drillet, men vi har lekt».

På spørsmål om lek har gått på bekostning av bokstavinnlæring, er svaret fra samtlige lærere at elevene har lært like mange bokstaver og tall som ellers. Lærerne har fått støtte fra ledelsen og gjennom kompetanseutviklingen i prosjektet, i at de har god tid til å nå målene i fagene. De trenger ikke stresse. De forteller at de bruker verktøyet IMAL, som gir god kontroll på hva elevene kan. Og de ser at «de ligger der de skal». I en klasse har lærer latt elevene gjøre «papirutgaven» av nasjonale prøver, og ser at elevene ligger godt an.

Lærerne forteller at de fleste elevene hadde knekt lesekoden til jul, selv om de ikke har drillet bokstaver, men lekt og hatt det gøy i undervisningen.

Det trengs tid, utprøving og litt tålmodighet for å lykkes

For lærerne var det «nytt» få leken inn i undervisningen og klasserommet. De hadde fått et par gode «konsepter» på gode rammer for leken, via kompetanseprogrammet, blant annet «Reisen til hotell i England» og «Gata vår». De trengte utstyr og en god plan for gjennomføring. Det var også viktig å finne balansen mellom barnas frie utfoldelse og veiledning for barn som trengte litt tid til å finne en god lekerolle.

«Vi hadde flere som ikke var så gode lekere da vi begynte i høst. De har blitt flinkere til å leke nå. De første gangene var det ganske kaotisk, og de klarte ikke helt å finne sin rolle. Så vi har brukt tid på at de venner seg til den type lek.»

Kanskje kan enkelte barns tilbakeholdenhet skyldes at de ikke forventet at leken hørte hjemme i klasserommet. «Vi fikk litt tilbakemeldinger i starten fra elever. Jeg tror de var overrasket over hvor mye de fikk lov til å leke på skolen.»

En annen lærer supplerer: «Og hvor mye lek og hvor mye moro og gøy det var.»

Utforming av klasserommet har stor betydning for å tilrettelegge og stimulere lek og variasjon (Becher, 2018; Becher og Høyland, 2019). I et rom fullt av pulter og stoler er det vanskelig å bevege seg, lage lekekroker (og lesekroker)- og ulike arrangementer som kan stimulere til lek eller læring der kroppen kan være forskjellige posisjoner.

«Vi hadde først pulter til alle i gruppe, og så gjorde vi det frem til jul, og så forsvant 70% etter jul. Det er utrolig deilig for alle. Det er unger som ligger overalt og skriver og tegner og regner og står. Det er veldig dynamisk bruk av klasserommet, og det er så fint. De føler at de får lekt masse.»

Vil lærerne anbefale andre lærere å gjøre det samme?

Lærerne samtykker og bekrefter at de vil anbefale andre skoler å gjøre det samme som Vangskolene har gjort.

I tillegg til endringer i planlegging og gjennomføring av undervisningen har prosjektet også ført til stor endring i lærernes elev- og læringssyn.

«For min egen del fikk jeg praksisendring, og egentlig et slags endret livssyn.»

Altså i forhold til perspektivet på lek og alvoret som er i leken, og hvor primært det burde være. Også elevsynet og kunnskapen om en fem- og en seksårings utvikling. Læreren forklarer videre at barna bærer i seg en stor kreativitet og variasjon seg i mellom. I tillegg er det utrolig viktig å dempe forventningspress på «de små barna fra skolestart».

De andre lærerne i fokusgruppen slutter seg til dette. Det dreier seg om at lek er en alvorlig sak for barns utvikling og bør være en stor del av barns liv selv om de er skolebarn. At dette er av stor betydning bekreftes av forskning på feltet (Bjørnestad m fl 2024; Kaasin et al, 2023).

Konklusjon

Førsteklassingene er glad for at de får leke. De trives på skolen med medelever, lek og akademisk læring. Større søsken er «misunnelige» og foreldre er takknemlige. Lærerne i intervjuet sier «takk» for at de fikk være med i prosjektet og ser en uvurderlig verdi av det for både deres elever og at den positive utviklingen som de erfarer sammen, «sprer seg» til andre klasser og elever. Men, det er viktig å vite at det kreves støtte fra ledelse, samt tid og tålmodighet til å prøve ut, justere og prøve på nytt.

Kanskje prosjektet kan skape større grad av faglig mot og akademisk tro på at lek i skolen er både viktig og nyttig for barn, skole og samfunn.

Litteratur

• Becher, A. A. (2018) Er klasserommet tilpasset skolestarteren? Materialitet, kropp og fysisk miljø i første klasse. I K. Palm & E. Michaelsen (red), Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming (s 57-86). Oslo: Universitetsforlaget.
  
• Becher, A. A. & Høyland, K. (2019). Muligheter for lek og lekende tilnærminger i undervisningsarealer. I A. A. Becher, E. Bjørnestad & H. D. Hogsnes (Red.), Lek i begynneropplæringen: lekende tilnærminger til skole og SFO (s. 71-92). Universitetsforlaget.
• Becher, A. A. & Håøy, A. (2022). Oppfatninger om lek i førsteklasse–en casestudie der barn, foreldre og lærere er aktører. Norsk pedagogisk tidsskrift, (4), 331-344. https://doi.org/10.18261/npt.106.4.
• Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P. & Hølland, S. (2022). "Hit eit steg og dit eit steg" – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (Skriftsereie 2022 nr. 7 Delrapport I). OsloMet. https://oda.oslomet.no/odaxmlui/handle/11250/3036816
• Bjørnestad, E., Myrvold, T. M., Dalland, C. P., Hølland, S., Andersson-Bakken, E., Håøy, A., Svanes, I. K. & Sundtjønn, T. (2023). Et blikk inn i klasserommet-Lek, læring og vennskap (Skriftsereie 2023 nr. 10 Delrapport II). OsloMet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3097001
• Broström, S. (2019). Children’s views on their learning in preschool and school. I S. Dockett, J. Einarsdottir & B. Perry (Red.), Listening to children’s advice about starting school and school age care. Routledge
• Hogsnes, H. D. (2019). Barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning : samarbeid for sammenheng. Fagbokforlaget.
• Hogsnes, H. D. (2022). Lek i skolehverdagen. I S. Breive, L. T. Eik & L. Sanne (Red.), Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen (s. 37-64). Fagbokforlaget.Håøy, A. & Becher, A. A. (2023). Jenter og gutters vennskap og sosial inkludering ved skolestart. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 9. https://doi.org/10.23865/ntpk.v9.5158
• Kaasin, A., Hogsnes, H. D., Eik, L. T. & Østmoen, J. P. (2023). Første skoledag – en analyse av norske barneskolers velkomstarrangement for førsteklassinger. Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 41(4). https://doi.org/10.23865/barn.v41.5740
• Lillejord S., Børte, K. & Nesje, K. (2018). De yngste barna i skolen: Lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø – En forskningskartlegging. Kunnskapssenter for Utdanning.
• Lillemyr, O. F. (2019). Lek som fenomen – og motivasjon for læring. I A. A. Becher, E. Bjørnestad & H. D. Hogsnes (red.), Lek i begynneropplæring. Lekende tilnærminger til skole og SFO. Universitetsforlaget. Lillemyr, O. F. (2020a). Lek - opplevelse - læring: i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
• Lillemyr, O.F. (2020) Leik på alvor? Universitetsforlaget.