Det har dannet seg en kø av ivrige barn foran Fernando Simoni, pedagogisk leder i Bredtvet barnehage i bydel Bjerke i Oslo.

– Vil du være med?

Snart svinger en av guttene leende fram og tilbake i armene til Simoni, mens han gjentar forskjellige ord og fraser.

– Sånn gjør vi ofte, sier han og ler mens han kaster et av barna over skulderen.

I tre år har 56 Oslo-barnehager deltatt i prosjektet Språksterk. Prosjektet er ledet av Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og de tester ut en modell for språkarbeid i flerspråklige områder av byen.

Målet er å bidra til god språkutvikling, blant annet gjennom kompetanseutvikling for ansatte, en mentor-ordning gjennom PPT, tilbud om aktiviteter og arbeidsmåter og tettere samarbeid mellom hjem og barnehage.

Nå begynner forskerne å få resultatene.

– Vi ser noen positive resultater både når det gjelder språkstøttende samspill mellom voksne og barn i barnehagene, og når det kommer til barnas språkutvikling, sier Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo og en av prosjektlederne i Språksterk.

Hun understreker at de er i ferd med å sluttstille resultatene for publisering i vitenskapelige tidsskrift, derfor kan hun ikke være mer konkret før resultatene er publisert.

Bøker uten tekst

Et av de viktigste tiltakene i Språksterk er en veiledningsordning for styrerne og de pedagogiske lederne, hvor alle får en egen mentor gjennom PPT i bydelene.

– Vi har hatt en fantastisk god mentor til å veilede. Hun har vært dyktig og inspirerende, sier Simoni.

Han sier noe av det beste med å være med på prosjektet har vært muligheten til, sammen med andre, å kunne reflektere over sin egen rolle som pedagog.

– Blant annet brukte vi en metode som heter reflekterende team. Der kunne vi fortelle om en case fra vår egen hverdag i barnehagen, hvor vi deretter sammen kunne reflektere over hva man hadde gjort og forhåpentligvis gjennom det lære noe nytt, sier Simoni.

Han forteller at han alltid har vært veldig opptatt av bøker i jobben.

– Jeg starter gjerne dagen med en bok og avslutter med en bok. Én dag kan jeg velge en bok fordi jeg ønsker å snakke om sosial kompetanse, mens andre dager kan det bare være fordi det er en fin og morsom historie, sier han.

Han har også vært med på Språksterk-prosjektet som forelder, ettersom han har en datter som går i en annen barnehage som er med. I prosjektet får barna med bøker hjem som er uten tekst. 

I disse bydelen er det svært mange forskjellige morsmål i hjemmene, og det er bakgrunnen for å bruke bøker uten tekst, men som heller forteller en historie gjennom bilder. Dermed blir det opp til foreldrene å bruke det språket de ønsker sammen med barnet sitt.

– Hver dag vi leste i boken lærte hun nye ord og begreper. Det er ikke et eneste ord i boken, man må tolke og fantasere, så hver gang man leser er ulik, sier Simoni.

Møtte motstand

En av dem som ivret for prosjektet var Tove Mette Sagen, som har vært styrer i Bredtvet barnehage siden 1992.

– Vi har vært opptatt av språkarbeid i mange, mange år i vår barnehage, og at barn skal tilegne seg mest mulig språk og norsk før skolestart. Du blir nesten automatisk opptatt av språk når du driver en barnehage i Groruddalen i Oslo, sier hun.

Hun forteller at Språksterk-prosjektet har ført med seg flere gode ting, og at hun ser at kompetanseutviklingen slår positivt ut blant de ansatte. Samtidig er hun tydelig på at denne type prosjekter ikke må selges inn som et opplegg som tvinges på de ansatte utenfra.

– Alle vil stritte imot dersom de føler at de får tredd noe nedover hodet. Jeg har vært med på et lignende prosjekt tidligere og ble veldig tent på å være med på Språksterk da jeg hørte om det. Men jeg kjenner også til styrere i andre barnehager som har møtt på motstand blant sine ansatte da de la fram prosjektet. Man må ikke selge inn dette som at «nå får dere et opplegg, og det skal gjennomføres». Da vil man møte mye motstand blant ansatte i norske barnehager, sier Sagen.

Hun var derfor opptatt av å formidle at dette var en mulighet til å få mye «gratis», ikke minst kompetanseheving, men også pedagogisk materiell og forslag til opplegg med barna.

– Så vet jeg at uansett hvordan et opplegg er, vil det være spillerom for hvordan vi vil jobbe med tingene i vår barnehage. I norske barnehager er vi opptatt av metodefrihet, og det er det stor mulighet for i Språksterk, sier Sagen.

– Press og sykefravær

Professor og prosjektleder Veslemøy Rydland forteller også om en del motstand i startfasen.

– Det var fortsatt pandemitid, mange barnehageansatte var under enormt press og sykefraværet var høyt. Barnehageansatte utsettes generelt for veldig mange prosjekter. Det kommer hele tiden ting de skal være med på, og da blir det en tretthet der ute mot stadig nye prosjekter, sier Rydland.

Noe av bakgrunnen for Språksterk var en kartleggingsrapport som viste store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene i Groruddalen, og at det var lite systematisk arbeid med språk. Fra lederhold i bydelene var det dermed et sterkt ønske om å sette inn tiltak, og det fort.

– Språksterk er et omfattende prosjekt, og det kunne kanskje oppleves litt overveldende. Vi var opptatt av at det skulle være frivillig å delta, mens enkelte barnehager opplevde nok likevel at lederne ønsket at de skulle delta. Men det er liten vits i å gjennomføre slike prosjekter, hvis deltakerne selv ikke vil. I oppstarten var det nok heller ikke godt nok kommunisert ut til barnehagene hva de faktisk skulle være med på. Pandemien gjorde kommunikasjon med barnehagene ekstra vanskelig, sier Rydland.

Enkelte barnehager falt dermed fra i startfasen, men hun sier det gikk seg bedre til etter hvert.

– Jeg mener vi klarte å snu motstanden som lå der enkelte steder. De fikk utrolig god støtte fra mentorer i pedagogisk-psykologisk tjeneste gjennom hele prosjektperioden, og de skjønte at det var et meningsfullt pedagogisk opplegg som handler om det de faktisk jobber med i hverdagen, sier hun. 

Samtidig har de sett at sykefraværet har gått opp i barnehagene gjennom prosjektperioden, både i de barnehagene som prøvde ut opplegget og i de andre barnehagene. 

– At det har vært for få ansatte på jobb har vært en stor utfordring for å få gjennomført prosjektet etter planen, sier Rydland.

– Ikke en oppskrift

Hun understreker at Språksterk-modellen kun gir barnehagene veiledning og tilgang til ressurser.

– De ansatte får ikke en oppskrift. Barnehagene har mye frihet i hvordan de ønsker å gjøre det. Så gir vi dem støtte og veiledning og en mulighet til å diskutere faglig seg imellom. De får noen forslag til forskjellige pedagogiske aktiviteter, men de velger selv hva som passer for dem. Så rapporterer de inn til oss hva de velger å bruke, sier Rydland.

Hun sier en av de sentrale delene av Språksterk er at de i barnehagene skal lese bøker i mindre grupper, slik at barna får erfaring med bøker.

– Så har vi satt noen minstekrav. Som at når de velger en bok, bør de lese denne minst tre ganger sammen.

Hun sier et av problemene barnehagene har hatt underveis er å finne tid til samarbeid og refleksjon.

– De pedagogiske lederne har vært motiverte for å følge opp arbeidet i sine avdelinger, men mange har slitt med å finne tid og rom til å gjøre det. Det er utrolig viktig at pedlederne har tid til å veilede og samarbeide med de andre ansatte, sier Rydland.

– Tar tid, krefter og ressurser

I Bredtvet barnehage var det først fra januar at de kom i gang med det fulle opplegget, med fagdager, mentorordning og kartlegging og observasjon fra forskergruppa. I august skal de ta i bruk enda mer av Språksterk-modellen.

Alle de pedagogiske lederne i barnehagen har det siste halvåret fått veiledning av mentoren to timer hver sjette uke.

– Så langt har dette fungert veldig bra for pedagogene her. Det er et nokså fastlagt opplegg, hvor vi etter mentorveiledning kan gå rett tilbake på avdelingen dagen etter og utføre det vi skal gjøre. Dette er noe pedagogene i barnehagen fikser helt selv, sier styrer Tove Mette Sagen.

– For store forskjeller mellom barnehager

– Vi må trekke lærdommer fra Språksterk-prosjektet når vi skal jobbe videre med kvalitetsutvikling i barnehagene, sier byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden fra Høyre.

Nylig la byrådet fram en strategi om økt kvalitet i barnehagene, hvor de blant annet ønsker mer systematisk jobbing med språk i barnehagene.

– Vi har et stort mangfold av barn i våre barnehager, og i dag er det for store forskjeller i kvalitet i barnehagene - både fra barnehage til barnehage og fra bydel til bydel. Målet med den nye strategien er å sikre at alle barn får et likeverdig tilbud uavhengig av bakgrunn, sa Remen Midtgarden da strategien ble lagt fram.

På besøk i Bredtvet barnehage fikk hun høre mer om hvordan barnehagelærerne har jobbet med Språksterk-modellen. Remen Midtgarden sier byrådet i Oslo nå må diskutere om dette er noe som skal utvides til flere barnehager, om det kan være aktuelt å ta noe inn i skolen, og om det er andre satsinger på lesing og språkutvikling de skal sette i gang.

– Jeg kommer til å foreslå at vi skal jobbe videre med denne type satsinger i barnehagene. Så må vi diskutere oss fram til hva vi skal prioritere, for det er også et budsjettspørsmål, sier hun.

– Vil slike satsinger også være avhengig av å bedre bemanningen?

– Vi har foreløpig ikke fått tilbakemeldinger om at arbeidet med Språksterk er et bemanningsspørsmål, men barnehagene har brukt tid på å drive kompetanseutvikling blant de ansatte. Det er noe barnehagene da må ha tid og ressurser til i arbeidet, og det er noe vi fra byrådets side må bidra til at de får.

– Du får et råd med deg på veien fra styrer i barnehagen om at denne type opplegg ikke må være en modell som tres nedover hodet på de ansatte, har du noen tanker om det?

– Hun sa at det er en god idé å snakke om det som kompetanseutvikling for de ansatte, og det er nok lurt. Språksterk-modellen har mye frihet i seg for de ansatte. Vi ønsker å legge til rette for mer systematisk arbeid med språk, men det er viktig at dette er noe barnehagene gis mulighet til å bruke, uten at de tvinges til å gjøre det. Så håper jeg at bydelene og barnehagene ønsker å ta det i bruk, når de ser at det fungerer, sier Remen Midtgarden.

Hun understreker at det ligger mye arbeid bak for de pedagogiske lederne.

– Det tar tid, krefter og ressurser. Mine ansatte har valgt å sitte igjen etter arbeidstid for å få gjort unna alle andre ting som også må gjøres i tillegg. Jeg har betalt mye overtid, og det koster selvsagt, sier Sagen.

Hun håper Språksterk-prosjektet kan bidra til at det kommer mer ressurser til barnehagene, for hun er klar på at dette prosjektet, som andre, ikke er noen hokuspokus-løsning.

– Alle snakker om hvor viktig denne type arbeid er. Det er mange år siden vi i Oslo kommune begynte å snakke om språkarbeid, og målet om at alle barn skulle kunne norsk før skolestart. Vi er fremdeles et stykke unna dette målet, og alle barn har ikke godt nok norsk språk ved skolestart, sier Sagen.

Hun er klar på at det trengs mer ressurser.

– Det er superfint å få bøker, pedagogiske opplegg og fagdager, men det er langt fra nok. Skal kommunen virkelig få resultater, koster det også penger. Mitt ønske på sikt er styrket bemanning til språkarbeid i alle Groruddalsbarnehagene, avslutter Sagen.

– Bedre språkutvikling

Selv om de endelige resultatene ikke er helt klare ennå, så bygger Språksterk-prosjektet på et tidligere prosjekt, kjent som Pingvin-prosjektet (Extend-studien), hvor noen av de samme bydelene var med.

– Det meste av elementene i Språksterk-modellen, som fokus på bruk av god barnelitteratur og foreldresamarbeid, var også en del av det prosjektet, sier prosjektleder Veslemøy Rydland.

I Pingvin-prosjektet fikk en rekke avdelinger i barnehagene lignende tiltak gjennom et år, mens naboavdelinger i samme barnehage fungerte som kontrollgruppe. Forskerne fulgte der 460 barn gjennom året.

– Resultatene viste at veiledning av pedagogiske ledere førte til positive endringer i samspillet med barna, og vi så også bedre språkutvikling i barnegruppene som fikk tiltaket, sier Rydland.

Språksterk-prosjektet er dermed en videreføring av denne modellen, men hvor blant annet veiledningsbiten er blitt styrket til å rette seg mot hele personalet i barnehagen. I tillegg er målet nå at bydelene og barnehagene selv i større grad skal implementere og eie prosjektet.

– Slike prosjekter stopper gjerne opp etter at de er ferdige. Vi har et mål om å forankre dette i bydelene, slik at de får eierskap til det og fortsetter arbeidet etter at prosjektperioden er over, sier Rydland.

Mange steg igjen

I Språksterk har forskerne sammenlignet barnehager som har deltatt på hele opplegget med andre barnehager som kun har fått en liten del av det. Rydland sier at barnehagene i Norge allerede gir et godt tilbud, og at denne type prosjekter dermed prøver å få til en positiv effekt på toppen av det barnehagene allerede gir.

– Å endre språkutvikling gjennom tiltak vet vi fra tidligere forskning at er veldig krevende. Dette prosjektet er også mer enn å bare teste et opplegg over en kort periode. Vi ønsker at det skal integreres i arbeidet videre i barnehagene, så det er snakk om langvarig innsats med mange steg, sier Rydland.

Hun sier at den gruppa med barnehager som fram til nå ikke har fått hele opplegget, nå får tilgang til alt.

– De får nå en tilpasset modell, hvor vi tar lærdom av det vi har gjort fram til nå og justerer ut fra hva som har fungert godt og mindre godt. Så skal de få opplegget gjennom tre år, sier Rydland.