– Vi har mer tid til å være sammen med barna, og kan se de som trenger litt ekstra støtte. Vi har selv kunne satt i gang tiltak, som språklig støtte. Dermed har det ikke vært behov for spesialpedagogiske vedtak, sier Parween Mizoory Ibrisevic, pedagogisk leder i Munkenga barnehage.

I over to år har avdelingen hatt en ekstra ansatt, hvor de før lå på bemanningsnorm. Hun påpeker at ekstra bemanning i barnehagen, som ligger i et område som kalles levekårsutsatt, har betydd mye for barna. Men også de ansatte har blitt mindre sårbare for fravær, og arbeidsdagene har blitt bedre.

– Jeg føler jeg mestrer jobben min bedre, og vi har tid til å veilede hverandre.

Men nå kan det hende at Oslo kommune ikke viderefører prosjektet. Byrådet i Oslo har i revidert budsjett satt av penger til ekstra bemanning ut året, og ikke mer enn det. 

– Det er veldig trist om dette blir avsluttet, sier Ibrisevic.

Ingrid Rogstad, kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdelingen for utdanning i Oslo, sier det allerede har blitt satt av penger utover prosjektets opprinnelige to år. Hun viser også til at nå har staten kommet på banen med økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i levekårsutsatte områder. 

– Vi må komme tilbake eventuelle nye satsinger på bemanning, skriver hun i en epost til Utdanningsnytt. 

Besøkene overrasket forskeren

Mandag denne uken slapp Fafo sluttrapporten om forskningen på prosjektet i Oslo kommune. Konklusjonen er så godt som entydig:  

– De barnehagene som har fått ekstra bemanning, er svært fornøyde, oppsummerer Fafo-forsker Mona Bråten. 

I over ett år har hun og andre forskere fra Fafo reist rundt i Oslos såkalte levekårsutsatte områder, for å intervjue ansatte i kommunale barnehager.

– Det som overrasket oss, er hvor krevende hverdagen er i disse barnehagene. Barna kommer fra familier som er dårlig stilt, både med tanke på økonomiske og andre ressurser. Ansatte forteller om familier som flytter ofte, og foreldre som er skeptiske til barnehagen og spesielt barnevernet, forteller forskeren.

Tettere på gråsonebarn

I tillegg til kvalitative intervjuer, sendte Fafo ut spørreundersøkelser til styrerne i barnehagene. 15 av 17 svarer at betydningen av deltakelsen i førsøket har vært svært positivt, mens de øvrige to sier at det har vært positivt. Blant tilbakemeldingene var at:

• Barnehagen kunne dele barna i mindre grupper, noe som førte til mer ro og bedre relasjoner mellom ansatte og barn.
•  De ansatte jobber tettere på gråsonebarna, altså barn med utfordringer, men som ikke har fått et vedtak.
• Det har blitt lettere å sette i gang tiltak for å heve de ansattes kompetanse.
• Foreldresamarbeidet ble bedre. Ansatte fortalte at de kunne veilede foreldrene på en bedre måte ved å være flere blant annet tidlig og sent på dagen.
• Barnehagene greier å gjennomføre planlagte aktiviteter, selv ved fravær blant ansatte.
• Vikarbruken gikk ned.

Lommer av fattigdom

En av dem som svarte på undersøkelsen, er Erlend Kristiansen. Han har vært styrer i Munkenga barnehage i bydel Gamle Oslo i ni år. De ekstra ressursene fra Oslo kommune har ført til store endringer, forteller han. 

– Jeg mener prosjektet gir en ekstremt stor gevinst. Nå går de ansatte fra jobb og kan kjenne på at de greier å hjelpe barna som trenger det. Det gjorde de ikke før, sier han og minner på at bemanningsnormen tilsier seks barn over tre år for hver voksen.

– De fleste foreldre synes det kan være mye bare å ha ett barn på tre år, poengterer han. 

Barnehagen ligger i Bydel Gamle Oslo, som har levekårsutsatte områder, noe Kristiansen mener gjør at barnehagen har et behov ekstra ressurser.

– Det er barn i disse bydelene som lever omtrent på fattigdomsgrensa. Risikoen for at de vil oppleve utenforskap på et tidspunkt, er stor. Hvis vi kan demme opp for det allerede i barnehagen, vil fremtiden deres se lysere ut, sier han.

Barnehagen er også omfattet av et lignende statlig prosjekt, og nå har de en ekstra ansatt i hver av storebarnsavdelingene. Han mener det er synd om pengene fra Oslo kommune tar slutt, slik at de må kutte en av stillingene.

– Oslo kommune bør gå foran og vise vei ved å satse på bemanning, oppfordrer han.

Lommer i Oslo

Det som kjennetegner barnehager i levekårsutsatte områder, er høy andel minoritetsspråklige barn, mange spesialpedagogiske vedtak og familier med lav inntekt. 

Fafo-forsker Mona Bråten beskriver områdene som lommer i Oslo, hvor levekårene er langt lavere enn bare noen kvartaler unna. Barn blir levert uten matpakke, og kommer alene tilbake til barnehagen for å leke etter stengetid, er noen av enkelthistoriene hun ble fortalt.

– Det er en helt annen verden enn det jeg selv er vant til.

De siste fem årene har 21 barnehager sør og øst i Oslo fått midler til å øke bemanningen, først noen få i 2019 og ytterligere flere i 2021. Det ble vedtatt av byrådet med forhåpning om å utjevne de sosiale forskjellene i hovedstaden. 

I dag deltok Bråten i en paneldebatt under Arendalsuka, med blant annet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og Julie Remen Midtgarden (H), utdanningsbyråd i Oslo kommune. Spørsmålet som stilles, er om kvalitet er den neste barnehagereformen. Da vil forsøket med økt bemanning i Oslo trekkes fram.

Sykefraværet sank ikke

Så langt har ikke økt bemanning ført til lavere sykefravær, som generelt er skyhøyt i barnehagesektoren. Det har sine naturlige grunner, forklarer Bråten.

– Prosjektet startet opp under pandemien, og da blir resultatene ikke sammenlignbare. Prosjektet er for kortvarig til at vi kan forvente noen effekt på sykefraværet, sier hun.

På den andre siden har prosjektet ført til at bruken av vikarer har gått ned, men uten at de ekstra ansatte har erstattet vikarene, da det snakk om fleksibilitet ved kortsiktig sykdom.

Da byrådet lanserte forsøket med økt bemanning i 2021, var prislappen 50 millioner kroner. Fafo-forskeren er ikke i tvil om at å øke bemanningen i levekårsutsatte områder er penger som på sikt kommer til å lønne seg.

I sluttrapporten skriver Fafo at tilbakemeldingene fra de ansatte var ilagt stor betydning for å vurdere effekten av tiltaket.

– Ansatte forteller at de nå har greid å fange opp barn som de trodde kom til å havne på spesialskole. Når de fikk tid til ordentlig språkopplæring, ble barnet klart til skolestart. Det er det vanskelig å måle effekten av, sier hun.