Etterlyser modige politikere som tør å endre dagens testregime

Halvannet år har gått siden professor Tine Sophie Prøitz overleverte kvalitetsutviklingsutvalgets rapport til daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Utvalget hadde sett på prøver og rapportering i skolen. Konklusjonen var at systemet er for omfattende og kvantitativt. 

Siden har Kari Nessa Nordtun (Ap) overtatt for Brenna. Hun mottok utvalgets sluttrapport i november 2023. Men lite har skjedd. Nå lover Nordtun at det kommer noe i ungdomsmeldingen som regjeringen skal legge fram i høst.

Under debatten "Har testingen i skolen tatt av?" i Arendal Kulturhus tirsdag innrømmet professor Prøitz at hun ikke har så store forventninger. Med et stortingsvalg som står for døren neste høst, frykter hun at det heller bare blir flikking på dagens system. 

Men hun ønsker seg noe helt annet: 

– Vi trenger politikerne som er modige nok til å ta ballen og gjøre endringer. Jeg forventer at de ikke går i skyttergravene, men finner gode løsninger sammen. Løsningen på mange av problemene i skolen i dag handler om å satse på kvalitet og kvalitetsutvikling. Men jeg skjønner at vi kanskje må vente til etter stortingsvalget i 2025, sa Prøitz.

Prøitz mener dagens system er utviklet med læreplanene som kom for over 20 år siden. Utvalgets forslag innebærer flere store endringer, blant annet nye læringsstøttende prøver som innebærer en utvikling av dagens nasjonale prøver og nye systemer for å styrke lærernes arbeid med standpunktvurderinger. 

– Og forutsatt at vi får på plass et slikt system, har vi også foreslått å avvikle eksamen i ungdomsskolen. Da slipper elevene å begynne å bekymre seg for den på åttende trinn, sa Prøitz. 

Et system bygget på 20 år gamle læreplaner

Tine Sophie Prøitz gikk gjennom bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt og flere av forslagene de til slutt overleverte til regjeringen. 

– Vi så ganske raskt at vårt mandat var forankret i regjeringsplattformen, i regjeringens planer for en tillitsreform og ønsket om å legge tydeligere vekt på utvikling. Som utvalgsleder for et partssammensatt utvalg, var det viktig å få jobbe kunnskapsbasert. For utvalget besto av parter som var grunnleggende uenige på et fagfelt som har vært preget av mange myter, sa Prøitz.

Utvalget hentet inn nye data, de reiste også rundt for å snakke med folk fra hele sektoren. 

– Med første rapport hadde vi fast grunn å stå på inn i hovedutredningen. Det forrige kvalitetsvurderingssystemet bygget blant annet på Søgnen-utvalgets rapport og på tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets (H) stortingsmelding. Men i ettertid har det vært gjennomført en rekke justeringer, uten noen helhetlig gjennomgang, påpekte hun.

Alt for omfattende for elevene

På spørsmål om hva utvalget fant ut, sa Prøitz blant annet:

– Systemet er svært omfattende og det er utydelig hvor grensene går. En tydelig tilbakemelding fra sektoren var at systemet inneholder en rekke enkeltelementer som ikke nødvendigvis henger så godt sammen. Dette er også et system med mange aktører. Det nasjonale systemet var i utgangspunktet ikke så omfattende, men når alle andre aktører skal legge på noe, blir det veldig stort, sa hun.

– Særlig føles det sånn for elevene, som er de som utsettes for dette. Lærerne var tydelige på at en del av informasjonen ikke fungerer i deres daglige arbeid i klasserommet.

Utvalget fant at informasjonen i stor grad brukes til dokumentasjon og i liten grad til utviklingsarbeid.

– Vi fant ut at vi i større grad trenger informasjon som kan brukes i hverdagsarbeidet i skolen, sier hun.

Støtte fra UDF-lederen

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, innrømmer at han er utålmodig:

– De siste 20-25 årene har vi stått og snakket om et system som ikke har fungert godt nok for elevene. Vi har hatt politiske flertall som har innført flere timer i basisfagene og flere tester. Vi trenger å gjøre noe nytt nå og jeg synes at utvalget har brakt oss videre, sa han under debatten i Arendal. 

– Vi har sett over tid at dagens system gir oss overflateinformasjon, informasjon som ikke går i dybden. Dagens system gir ikke god nok informasjon til elever og lærere og heller ikke til politikerne som skal styre. 

På landsmøtet i fjor høst vedtok Utdanningsforbundet at de ønsker å avvikle nasjonale prøver. 

Hos Elevorganisasjonen støtter de også utvalgets forslag om å innføre nye læringsstøttende prøver i stedet. Leder Madelen Kloster mener også det er på tide å endre eksamen.

–  I dag er det mange verktøy tilgjengelig som vi ikke får brukt på eksamen. Vi er for mappevurdering, fordi elevene får vist sin kompetanse på en annen måte, sa Kloster under debatten.

På spørsmål om prestasjonspress og psykisk helse, sa hun:

– Elevene opplever mange vurderingssituasjoner og det er naturlig at dette skaper stress og press. Det vi ser er at alle disse vurderingssituasjonene bare tester elevenes kunnskap. De gir ikke mer motivasjon. Det som gir motivasjon, er vurderingssituasjoner der man får vist hele sin kompetanse.