– Oppgavene blir flere, og ressursene blir knappere. Det er mer og mer som faller på rektor. Det påvirker motivasjonen for å sitte i disse posisjonene som leder, sier Stig Johannessen. 

Han er leder i Skolelederforbundet. Sammen med forbundet har Utdanningsnytt fått gjennomført en undersøkelse blant rektorer og skoleledere før skolestart. 

8 av 10 svarer at de er bekymret for økonomien før et nytt skoleår. 

62 % har fått redusert budsjett for skoleåret 2024/25. 

9 av 10 sier at de blir tvunget til å bryte loven. 

LES OGSÅ:  Rektor: – Det snakkes om kvalitet, men det er ikke det vi settes i stand til å levere

 – Undersøkelsen bekrefter det vi hører når vi møter skoleledere. Vi ser det i kommunebudsjettene for dette året. Det er nedskjæringer mange steder, sier Johannessen. 

Han sier at stadig flere peker på at de ikke har ressurser til å drive forsvarlig opplæring. Rektorene Han forteller at det stilles stadig større krav til skolene, men at ressursene for å oppfylle kravene ikke følger med.

– Trenden nå er at det kuttes i laget rundt elevene, som skal støtte lærerne. Det er en tendens til at det blir færre elever, men ikke færre klasser, sier Johannessen. 

Inflasjon og dyrtid

Etterslepet etter pandemien, med elever som var borte fra skolen over lang tid, har gjort situasjonen verre, mener han. På toppen av dette har dyrtiden med sterk inflasjon gjort alt dyrere for skolene.

– Det bevilges penger. Men ressurssituasjonen er negativ fra før av. Det er blitt mer komplekst å drive skole. Det er mange som har store forventninger til hva vi skal klare å få til. Men det står ikke i forhold til ressursene vi får.

– Vi er i starten av en stor eldrebølge. Er det realistisk å forvente mer midler til skolen fremover?

– Vi må se mer på hvordan kommunene organiserer seg. Det må gjøres strukturelle grep for å bedre samarbeidet og øke handlingsrommet. Det finnes grep kommunene kan ta, uten å bare se på økonomi, sier Johannessen og tilføyer:

– Vi kan ikke slutte å satse på skoler og barnehager, selv om vi får flere eldre. Det handler om politiske prioriteringer. Kanskje må kommunene vike på andre ting som de prioriterer i dag.

– Må velge hvilke lover de skal bryte

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, deler Johannessens bekymringer. Han mener undersøkelsen viser hvor sultefôret skolen er, og at dette går ut over både elever og ansatte i skolen.

– Ledere og lærere i skolen opplever ofte å måtte velge hvilke lover de må bryte, på grunn av dårlige økonomiske rammer. Det er en uholdbar situasjon som politikerne må ta tak i, sier Røsvoll.

Nå mener han politikere og arbeidsgiversiden må innse at skolen er underfinansiert.

– Ett av tegnene er at vi ser en massiv svikt i rekrutteringen, og at altfor mange søker seg bort fra skolen. Det skyldes en kombinasjon av lønn og rammevilkår, der begge deler skyldes for trange budsjetter.

Han har fått flere tilbakemeldinger om at innsparinger rammer skolene hardt.

– I vår opplevde vi at våre skole- og barnehageledere i mange kommuner i hele landet slo alarm om situasjonen på vegne av både ansatte og barn og elever. Selv om kommunenes rammer ble foreslått noe styrket i kommuneøkonomiproposisjonen for 2025, er økningen på langt nær nok.

Røsvoll skjønner at norske kommuner nå må rustes for eldrebølgen, men sier at dette ikke må føre til at vi svikter de unge.

– Ingenting er dyrere på sikt enn en underfinansiert oppvekstsektor, som kan føre til at flere faller fra og mer utenforskap. Kommunenes økonomiske rammer må sikre at barn og unge får et godt og forsvarlig opplæringstilbud – og da trengs faktisk mer penger, sier han.