– Trenden nå er at det kuttes i laget rundt elevene, som skal støtte lærerne, sier Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet.

Det er ansatte, kurs og-videreutdanning, spesialundervisning og vikarer som var de største salderingspostene når skolebudsjettet for 2024/2025 ble lagt. 

Det viser en ny spørreundersøkelse utført av Skolelederforbundet og Utdanningsnytt.

I tillegg så kuttes det på innkjøp av materiell til praktiske fag, lærerbøker og aktivitetsdager for barna.

På spørsmålet om hvilke poster i skolebudsjettet som er redusert i år, er det færre ansatte som "leder" med 64,2 prosent. Deretter følger kurs- og videreutdanning med 51, 1 prosent, og vikarer med 50 prosent. 

Undersøkelsen viser at 62 prosent av de spurte har fått budsjettet for skoleåret 2024/2025 redusert. Flere rapporterer i undersøkelsen om tilsvarende budsjett som tidligere år, men som ikke er justert for prisøkning og økte lønnskostnader.

Kutter ut miljøterapeuter

Hele 8 av 10 skoleledere og rektorer svarer de er bekymret over økonomien idet vi går inn i et nytt skoleår. 

SE FLERE FUNN FRA UNDERSØKELSEN: 

9 av 10 skoleledere sier de bryter loven

En av dem som har kjent på de økonomiske vanskene, er Bjørn Stene. Han var rektor for Vuku barne- og ungdomsskole i Verdal frem til juni. Han sluttet fordi han mente han ikke kunne gi elevene et forsvarlig tilbud innenfor skolens nåværende budsjett.

– Hvilken side av loven man er på, er ikke alltid godt å si. Men man opererer i hvert fall veldig i gråsonen. 

Å følge lærernormen er lovpålagt, og noe som de fleste skoler strekker seg langt etter å få til. Det kan føre til at det er andre yrkesgrupper i skolen som ryker først.

– Det er kanskje nok lærere, men for få av alle andre, som miljøarbeidere og helsesykepleiere, sier Stene til Utdanningsnytt.

Ifølge Udir var det 87 prosent av skolene som oppfylte lærernormen i 2022-2023. Lærernormen er en minstenorm som sier noe om hvor mange lærere det skal være per elev.

Det er ikke lovfestet at skoler skal ha ansatte med en annen yrkesbakgrunn enn lærerutdanning. 

Normen for lærertetthet gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene. For at alle offentlige grunnskoler skal oppfylle normen, er det behov for omtrent 320 ekstra lærerårsverk.

8 av 10 skoleledere er bekymret for økonomien:

– Det snakkes om kvalitet, men det er ikke det vi settes i stand til å levere

Mener skolene sultefôres: – En uholdbar situasjon