– Et problem at lærere forholder seg så ulikt til kunstig intelligens

– Vi risikerer å få et teknologisk klasseskille på norske skoler, hvor noen elever kan betale seg til en bedre ChatGPT, mens andre elever må ha vanlig undervisning, sier Bjørn-Egil Tørrisen.

Tørrisen er fylkesleder i Elevorganisasjonen i Buskerud. For å unngå et slik skille mener han at myndighetene må sørge for at alle elever får tilgang til en den samme versjonen av språkmodellen og lik opplæring. Det samme sier hans kollega i Troms, Christoffer Winkler. 

Winkler mener store forskjeller i bruk av KI vil påvirke både hva slags undervisning og vurdering elevene får. 

–  Det vi trenger er at kunstig intelligens blir integrert i undervisningen, hvor vi også lærer om personvern, etisk bruk og hvordan det kan brukes som hjelpemiddel, sier Winkler. 

Elin bruker gjerne KI i undervisningen – men ett sted går grensen

Kildekritikk og henvisning

Da Utdanningsnytt ga Opinion i oppdrag å spørre lærere i videregående skole om kunstig intelligens (KI) kom det frem at meningene er delte. 3 av 10 sier de er positive til KI i skolen, like mange er negative. 

Undersøkelsen viste at seks av ti lærere har tatt i bruk kunstig intelligens, og mange har endret måten de jobber på som følge av den nye teknologien. Dessuten er lærerne opptatt av at de mener mange elever jukser ved å bruke kunstig intelligens. 

Bjørn-Egil Tørrisen mener mener man må kunne bruke KI til deler av elevarbeidet. 

– Om man er god på å henvise til KI når man bruker det, er kildekritisk, og ikke bruker det gjennomgående i hele innleveringen, så burde det ikke være noe problem.

– Seks av ti lærere sier at de har tatt elevene i å jukse med KI. Hva tenker du om det?

– Om det gjøres slik jeg beskriver over vil jeg ikke se på det som juks, da det er informasjonsinnhenting man referer til. Men i tilfeller hvor elevene lar KI skrive hele teksten kan jeg forstå det kan tolkes som juks.

Tørrisen forteller at så langt han vet er det ingen konkrete retningslinjer for videregående skoler i Buskerud for hvordan man kan bruke KI. Det ønsker han seg. 

– Jeg tror det er behov for retningslinjer. Både for at elevene skal vite hva de kan og har lov til å bruke KI til, men også for at lærerne bedre kan ta i bruk KI i undervisningen. 

– Ulik praksis er et problem 

I Agder har heller ikke elevorganisasjonsleder Sarah Alice Trondsen hørt om noen retningslinjer for bruk av KI i fylkeskommunen.  Hun er også opptatt av at bruk av kunstig intelligens ikke trenger å være negativt.

– Problemet oppstår når elever bruker KI til å skrive fulle tekster for dem. KI kan derimot være et veldig godt hjelpemiddel hvis det blir brukt som et verktøy for tips, og elevene forholder seg kildekritiske til det de får av informasjon derfra. I tillegg er det viktig å henvise til at man har brukt kunstig intelligens, sier Trondsen. 

– Men her er det mye usikkerhet og ulik praksis. Det er et problem, og viser hvorfor man trenger KI, slik at elever og lærere vet hva som skal regnes som juks. I dag er det mange lærere som setter deg ned én karakter ved mistanke om at du har brukt kunstig intelligens i arbeidet, sier hun. 

Også lærere mener mangelen på et felles regelverk vil gå utover elevene. 

Ola Buxrud, lektor ved Foss videregående skole, sier til Utdanningsnytt at han opplever at elevene bruker KI mye. Han savner en fast praksis for å avgjøre hva som faktisk er juks. 

– Det er helt åpenbart at på noen skoler brukes KI mye, også når det ikke skal brukes, og elevene går ut med svært gode karakterer, sier han.

Samtidig, sier han, kan elever på en annen skole bli tatt i juks for det samme, og muligens ikke få karakter i det hele tatt.

– Det at vi ikke har et felles regelverk fører til svært urettferdige resultater for elevene som gruppe, sier Buxrud. 

– KI har gjort skolen til en utdatert institusjon

Tom Vidar var lei av KI-juks – nå må elevene hans bruke penn og papir

DEBATT Kunstig intelligens

Kunstig intelligens i skolen: Nye veier for læring?