Oslo-elevene er splittet om inntaksordning i videregående

I likhet med dagens regjering vil Elevorganisasjonen at hvert fylke skal få velge inntaksmodell selv.

– Hvilken inntaksmodell elevene i Oslo går for, det bestemmer de. Det legger jeg meg ikke opp i, sier Petter Andreas Lona, ny leder i Elevorganisasjonen, til Utdanningsnytt.

Martine Svendsen, som er ny leder for Elevorganisasjonen i Oslo, sier at debatten om valg av inntaksmodell er veldig krevende. Det er steile fronter.

– Valg av inntaksmodell til de videregående skolene er en sak som er veldig splittende og debatten blir fort personlig. Det ble ikke flertall for noen av modellene på vårt fylkesårsmøte i mars, forteller Martine.

Vanskelig å forstå ny modell

Heller ikke i 2022 ble det flertall for noen av de foreslåtte alternativene til dagens karakterbaserte inntak. Men til slutt gikk representantskapet i Elevorganisasjonen i Oslo inn for å støtte SVs forslag til ny inntaksmodell, kalt «blandingsmodellen» eller «mulighetsmodellen» som Ap kaller den.

Uansett valg av modell, vil det på hver skole ligge en begrensning i tallet på elevplasser. I dag konkurrer elevene kun på bakgrunn av karakterer. «Mulighetsmodellen» medfører at også elever med lavere grunnskolepoeng kan komme inn på de mest populære videregående skolene. Dagens byråd mener  «mulighetsmodellen» vil føre til mer blanding av elever.

Martine Svendsen mener «mulighetsmodellen» er vanskelig for elevene å forstå. Men hun er heller ikke fornøyd med dagens karakterbaserte inntak.

– Bør jobbes videre

Høstens valgresultat kommer til å avgjøre om «mulighetsmodellen» blir innført eller om Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Folkets parti får gjennomslag for å beholde dagens modell som ble innført i 2009. Beholder dagens byråd makten er det flertall for «mulighetsmodellen».

Det mener Svendsen er urettferdig. For elevene er ikke fornøyde med noen av de to modellene og mener det må arbeides mer for å finne fram til en ny modell.

– Også vi elever er bekymret for at de videregående skolene i Oslo er blitt for segregerte. Derfor ønsker vi endringer. Men vi er verken fornøyde med «mulighetsmodellen» eller med dagens karakterbaserte inntak. Derfor mener vi det må jobbes videre, sier Svendsen.

Hun mener at uansett hvem som former et nytt byråd til høsten, så bør partiene komme til Elevorganisasjonen i Oslo for å diskutere videre hva som er den beste modellen for elever i Oslo.

Opprivende med nye diskusjoner

– Skal dagens modell endres, må vi finne en modell som kan beholdes over tid. For det er veldig opprivende for elevene at vi har disse diskusjonene hvert år. Det kommer jo også nye elever inn som må få forklart bakgrunnen for diskusjonen og hensikten med eventuelle endringer. Innføres det en ny modell, er det viktig at den er forståelig for elevene som skal søke, sier Martine.

Dagens byråd har brukt flere år på å utrede ulike modeller.

Utvalget gikk igjennom norsk og internasjonal forskning på inntak og simulerte fem modeller; karaktermodellen, loddmodellen, lodd– og karaktermodellen, kvotemodellen og førstevalgsmodellen. I tillegg argumenteres det for og imot nærskoleprinsipp og karakterbasert inntak. Men utvalget overlot til politikerne å velge modell.

Den progresjonsbaserte, som flertallet i utvalget gikk for, var basert på et forslag fra Stoltenberg-utvalget. Men det ble funnet svakheter ved den modellen som gjorde at byrådet ikke går for den. «Mulighetsmodellen» bygger på at halvparten av elevene tas inn på bakgrunn av karakterer, som i dag, mens den andre halvparten tas inn fra fem ulike karakterintervaller. 

Få med deg alt om valget