MEST LEST
🎇NYTTÅRSKAVALKADE🎇
Vi må lytte til hverandre
Debatt: – Å stille seg i en skyttergrav og si at bare lærere kan mene noe om skole, løser ikke utfordringene våre.
Ingvild Vikingsen Skogestad, avdelingsleder ved Knappskog skole, har lest boka mi «Skjerm barna» og er enig i mye. Det er bra. En felles enighet om hvor skoen trykker, er viktig for å bevege debatten videre. Og det er riktig som Skogestad påpeker, jeg er ikke lærer, og jeg har heller ikke oversikt over hva som skjer i hvert enkelt klasserom i Norge.
Men det er det ingen som har, heller ikke Skogestad.
Skoleresultatene går nedover
Det vi imidlertid vet, er at 65 % av lærerne selv synes det er for mye skjerm i skolen, ifølge en fersk undersøkelse fra Skolenes landsforbund. Vi vet at 35 % av norske grunnskoler er heldigitale, selv om bare 3 % av lærerne vil ha det sånn, ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet. Vi vet fra siste PISA-undersøkelse at digitale distraksjoner er et problem for elevene i klasserommet.
Vi vet at skoleresultatene går nedover, det samme gjør leselysten, skolemotivasjonen og ungdoms demokratiforståelse. Samtidig er læringseffekten av digitale hjelpemidler omdiskutert. I fjor kom en ny stor rapport fra UNESCO hvor konklusjonen var følgende: «Det finnes lite robust bevis på at digital teknologi har en tilleggsverdi i utdanning. […] Mye av bevisene kommer fra de som prøver å selge [teknologien].»
Lovbrudd
Vi vet dessuten at skoledigitaliseringen har startet i feil ende. De digitale enhetene ble med hastverk delt ut før elementær infrastruktur var på plass. Mange enheter mangler fremdeles filter, seksåringer har fri tilgang til porno og vold, til tross for at Barnekonvensjonen sier at barn skal beskyttes mot skadelig innhold. Enhetene er videre åpne for distraksjoner som spill og sosiale medier, som slett ikke er relevante for læring. De lekker dessuten personopplysninger og er fulle av reklame. Alt dette er lovbrudd. Og de sendes med hjem, uten at foreldrene kan styre dem. Også dette er lovbrudd.
Det er alt dette vi sammen må gjøre noe med. Problemene må løses på nasjonalt nivå, ikke i hver enkelt kommune. Ei heller i hvert enkelt klasserom. I «Skjerm barna» bruker jeg mye plass på det vi trenger nå: løsninger og tiltak.
Ut av skyttergraven
Å stille seg i en skyttergrav og si at bare lærere kan mene noe om skole, løser ikke utfordringene våre. Skolen er den viktigste institusjonen i samfunnet, lærerne de viktigste yrkesutøverne. En engasjert debatt om skolen hvor alle kan delta, gagner oss alle, også lærerne. Vi utenfor skolen lytter til dere. Men dere må også lytte til oss, enten vi er psykologer, it-utviklere, medievitere, hjerneforskere eller bare helt alminnelige foreldre, som har tillit til at den institusjonen de hver dag leverer fra seg barna til, gjør ungene til gagns mennesker.
Ikke minst må alle vi lytte til de unge. Under Arendalsuka deltok jeg i debatt med sentrale ungdomspolitikere fra de store partiene. Ungdomspartiene går inn for en strengere skjermpolitikk enn sine moderpartier. Unge Høyre mener for eksempel at «undervisningen som hovedregel skal være skjermfri gjennom hele grunnskolen».
Vi er skjermgenerasjonen, sa de unge politikerne til meg etter debatten, og vi vil ikke ha dette lenger.
