Vi må ikke glemme undervisningen i arbeidet mot mobbing

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2023 satte en støkk i oss alle: Det er en markant økning i antall elever som opplever mobbing i norsk skole. Det mangler ikke på tiltak, men de ser ikke ut til å virke. Vårt inntrykk er at tiltakene har for ensrettet fokus, og at det som kan gjøres innenfor skolens kjernevirksomhet – undervisningen – fort blir glemt. Når det er sagt: Det gjøres mye bra! Fylkeskommuner, kommuner, rektorer og lærere gjør en kjempejobb for å få bukt med mobbingen. Det jobbes hardt for å styrke det sosiale miljøet, bygge positive relasjoner mellom elever og trygge relasjonene mellom elever og lærere. Mye av innsatsen rettes mot klasseledelse, det som skjer i friminuttene, på fritida og på mobilen. Men hva med undervisningen?

Undervisningen skal få elevene til å oppleve fagene som motiverende og engasjerende. I bunnen ligger menneskeverdet, kritisk tenking, demokrati og medvirkning, som fremheves i opplæringens verdigrunnlag. Dette er fundamentet i skolen. For å få en bærekraftig og langsiktig endring kan vi ikke bare behandle symptomene. Vi må styrke fundamentet: Undervisningen må ha best mulig kvalitet.

Vårt fag er matematikk, og sammen med forskere fra hele verden undersøker vi hvordan undervisning og endring av lærernes praksis påvirker klassemiljø, relasjoner og motivasjon for å lære. Resultatene viser at det som skjer i klasserommet har stor betydning i arbeidet med å forebygge mobbing og styrke klassemiljøet. Lærernes undervisningspraksis handler nemlig ikke bare om å øke elevenes motivasjon og engasjement, det er også oppskriften på å skape trygge rammer og positive, varige relasjoner mellom mennesker.

Vi er tett på skolen og mye ute i klasserommene. Vår oppgave er å øke lærernes kompetanse og å observere hva som skjer når de går fra tradisjonell undervisning til «Utforskende og inkluderende undervisning», som er praksisen vi forsker på. Dette er en undervisning som plasserer elevenes tenking i sentrum. De oppfordres til å lytte og diskutere slik at de får anerkjennelse og respekt for hverandres ideer. På den måten inkluderes alle elever og skillet mellom «tapere» og «vinnere» viskes bort.

Det er derfor ikke uten grunn at «Utforskende og inkluderende undervisning» tas i bruk av flere og flere skoler, også i Norge. Når vi besøker skolene, ser vi lærere som legger til rette for at elevene skal blir bedre kjent med hverandre gjennom tilfeldige grupper, de lar elevene få arbeide med aktiviteter hvor alle kan bidra, de engasjerer seg i hvem elevene er og hvilke interesser de har. I slike klasserom skjer det noe: Elevene endrer på hvordan de forholder seg til hverandre. De blir kjent på en annen måte og etablerer nye relasjoner.

Lærene vi møter sier at det er vanskelig å endre undervisningspraksis, og at det tar tid. Samtidig er de overrasket over hvor raskt den nye praksisen får flere elever til å delta aktivt i undervisningen. De forteller om økt motivasjon, inkludering og bedre klassemiljø.

I en kommentar til resultatene fra Elevundersøkelsen sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun at vi må tenke helhetlig om tiltak, at læring og trivsel henger sammen, og at mobbingen vil gå ned om læringsmiljøet er trygt og godt. Vi kan ikke være mer enige. Men, vi er spente på om tiltakene vil være bærekraftige og bidra til å styrke skolens fundament. Vi håper regjeringen legger vekt på å utvide perspektivet slik at de sosiale og faglige tiltakene ses i sammenheng. 

Det kan ikke være enten eller – det må være både òg. Vi håper også at vi får en satsing på lærerne. Vi ønsker oss et nasjonalt krafttak som innebærer at alle lærere får mulighet til å øke sin kompetanse i utforskende og inkluderende undervisning. Vi har jobbet med kompetanseutvikling av lærere i Norge i over 20 år, og vi vet at det å endre undervisningspraksis er en kompleks øvelse. For at endring skal skje, må lærere, skoleeiere, skoleledere, elever og foresatte involveres. Det er krevende, men med politisk vilje til endring har vi erfart at det er fullt mulig.

DEBATT Mobbing

Mobbetrollet som ikke sprakk

DEBATT Fysisk inngripen

Skal lærere kunne gripe inn fysisk mot elever oftere enn i dag?