– Det er noe grunnleggende besynderlig ved å legge så stor vekt på opptakskravene til lærerutdanningen

I år er ikke tallene fra hovedopptaket så interessante for søkningen til grunnskolelærerutdanning. Grunnen er at de fleste læresteder har fått dispensasjon fra opptakskravene, slik at de kan ta inn studenter som ikke tilfredsstiller kravene, ved direkte opptak til den enkelte institusjon. 

Khrono meldte 24.7. at det hadde meldt seg over 700 slike søkere. Fra før hadde det meldt seg snaue 2800 ordinære førstevalg-søkere. Årets søkning på ca 3500 blir dermed noe høyere enn fjorårets, som var på 3165. Og det kan sikkert melde seg flere. Men det er bare en andel av søkerne som møter fram, i fjor 60 prosent. Dermed kan årets frammøte anslås til minst 2100, til snaue 3200 studieplasser.

Mer interessant enn å se på tallene, er det å se opptaket og dispensasjonene i lys av kommentarer fra Høyre: «Regjeringen lar distriktspolitikken trumfe utdanningspolitikken. Konsekvensen kan bli et A- og B-lag for sykepleiere og lærere. Det er helt uakseptabelt» sa Kari-Anne Jønnes (H) til Khrono 30.4. Slik hun ser det, vil det med regjeringens løsning trolig fortsatt være kompetansekrav for å komme inn på lærerutdanningen i byene. – Men i distriktene vil man søke om dispensasjon fra kompetansekravene fordi de sliter med å fylle opp studieplassene, sier Jønnes. 

GLU 1-7

Her skal jeg konsentrere meg om opptaket til grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7, siden det er i småskolen vi har de største rekrutteringsproblemene, og GLU 1-7 er eneste utdanning for trinn 1-4. Til høyere trinn rekrutteres også lærere med bakgrunn fra fagstudier og praktisk pedagogisk utdanning. 

Grunnskolelærerutdanningene i flere store byer søkte ikke om dispensasjon fra opptakskravene for GLU 1-7: Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Dessuten ville Hamar plassere seg blant de store. Men utdanningene i de fleste byene, blant annet Bergen, Tromsø, Bodø, Levanger, Drammen, Halden, søkte og fikk dispensasjon.

Jønnes og Høyre mener at de lærere som tas opp på dispensasjon, utgjør et B-lag, jfr. også Aftenpostens leder 27.6. Det som egentlig skjer, er at et eksisterende B-lag får tilførsel av nye spillere. Det gamle B-laget er de som ble tatt opp til lærerutdanning før 2005 og ikke ville ha tilfredsstilt opptakskravene som ble innført det året. Mange av disse har fortsatt inntil 20 år av karrieren foran seg. At det blir litt flere av dem, er neppe en katastrofe. 

Viktigere er det at B-lærere vil kunne fylle lærerstillinger som nå innehas av lærere som kan betegnes med bokstaver lenger ute i alfabetet. Her det to hovedgrupper: U-lærere, samt BF-lærere med varierende styrke innen F-en. U-lærerne er helt ufaglærte, de mangler helt utdanning på høyere nivå. Av dem er det ikke så mange. BF-lærerne har Bare Fag; de mangler pedagogisk utdanning. De kan ha varierende mengde fag-utdanning: Noen har bare ett fag, noen to, noen har full bachelorgrad, noen har full mastergrad, men alle mangler altså den pedagogiske komponenten. 

Historien viser at vi allerede har B-lærere

Jeg tror ikke Jønnes og Høyre og Aftenposten har vært oppmerksom på historien, som viser at vi allerede har B-lærere. Og de har ikke tenkt gjennom alfabetet fram til U før man besværet seg. Det helt grunnleggende er at det alltid må være en voksen til stede i klasserommet, og at det bedre at dette er B-lærer fremfor en BF- eller en U-lærer. 

Dessuten er det noe grunnleggende besynderlig ved å legge så stor vekt på opptakskravene. På de fleste studier har man ikke opptakskrav, men på en del studier er konkurransen svært sterk. På studier der det er vanskelig å komme inn, tar mange utdanning i utlandet. De som studerer medisin ute, blir ikke U-leger, i betydningen ufaglærte. Men hvis man anlegger Høyres og Jønnes og Aftenpostens perspektiv, er de et B-lag, sett i forhold til A-laget, som kom inn på medisin i Norge.

For de institusjonene som ikke søkte dispensasjon fra opptakskravene er det av interesse å se nærmere på årets tall, sammenliknet med fjorårets.

NTNU og Oslo Met fylte drøye 80 prosent av studieplassene på GLU 1-7 i fjor, det gjorde også Universitetet i Agder. HINN hadde tilsvarende fyllingsgrad på et samlingsbasert studium, men bare 50 prosent på sitt ordinære tilbud. Universitetet i Stavanger fylte bare 68 prosent av plassene på GLU 1-7, så det er litt gåtefullt at man der ikke benyttet muligheten til å fylle opp ved hjelp av en dispensasjon, særlig sett i lys av at rektor Klaus Mohn i flere sammenhenger har fremhevet at det er begrenset hva institusjonene kan gjøre for å avhjelpe lærermangelen. Vel, han kunne ha søkt dispensasjon.

Ved å benytte tallene for hvor stor andel av dem som i fjor fikk tilbud, som faktisk møtte, indikerer tallene for GLU 1-7 at NTNU ligger an til å få 164 frammøtte, mot 194 i fjor; Oslo Met ligger an til 104 mot 157 i fjor, UiS ligger an til 26 mot 51 i fjor, og UiA ligger an til 64 mot 86 i fjor. HINN har også i år to tilbud. I fjor møtte 30 studenter til det ordinære tilbudet og 40 til det samlingsbaserte; i år ligger tallene an til å bli 20 og 24.

Samlet møtte det 558 til disse seks studiene i fjor. I år ligger det an til at 402 møter. Dette er en nedgang på 28 prosent. Hvis man ikke hadde gitt dispensasjoner, kunne dette blitt tallet for nedgangen for grunnskolelærerutdanningene samlet. Når det nå er gitt dispensasjoner, blir ikke nedgangen så stor.

DEBATT

– Vi tror ikke fjerning av nivåkrav vil gi dårligere lærere

DEBATT

Tiltak for å unngå en varslet katastrofe i skolen