I klasse 3B er elevene i full gang med oppgaven for timen. De lærer om Norges lover, og skal skrive ned det de mener er de viktigste lovene. 

Noen skriver på læringsbrett, andre på papir.

– Jeg liker å kunne velge hvordan jeg vil gjøre oppgavene, for jeg liker best å skrive for hånd, sier Lilly (8 år).

Hun har skrevet ned det hun mener er den viktigste loven: 

«Man må vise hensyn til menesker å naturen og dyr fordi vis ingen viser hensyn bli det bare kaos fordi vis det er søpel», står det på arket hennes. 

Ved siden av sitter Sigurd (8 år). Han bruker læringsbrettet.

– Jeg pleier å bruke læringsbrettet mest, men til noen ting liker jeg bedre å bruke bøker og skrive for hånd. Jeg liker egentlig å bytte på, sier han. 

Og det kan elevene på Bestum skole.  

Ekstra millioner fra regjeringen og ytterligere 20 millioner i revidert Oslo-budsjett har gjort at de nå har både digitale og fysiske læremidler i alle teorifag. 

Ja, takk, begge deler

– Det er variasjonen vi ønsker å dyrke, sier rektor på skolen, Pia Thoresen. 

For et drøyt år siden ble hun intervjuet i VG. Der fortalte hun at innføring av nettbrett hadde gjort at de ble nødt til å prioritere ned andre ting, blant annet innkjøp av bøker. Men nå er ståa en annen. 

Bestum-rektoren mener det er en stor fordel av de kan tilby både bøker og digitale læringsmidler. 

– Det er nyttig at elevene kan velge hvordan de vil løse ulike oppgaver, sier hun. 

Hun understreker samtidig at alle elevene er nødt til å utvikle en funksjonell håndskrift og at det er viktig å sette føringer for bruk av læringsmidlene, for å sikre elevenes læringsutbytte.

– Jeg er vel så opptatt av at lærerne ikke bare skal bruke læreboka heller. Det alene gir ingen garanti for at elevene når læringsmålene.

Thoresen sier at lærerne, ved å bruke både digitale og fysiske læremidler, får mulighet til å differensiere undervisningen godt. På den måten kan de tilpasse undervisningen bedre til den enkelte elev. Læringsbrettet har for eksempel en del funksjonaliteter som kan være til hjelp, som lydstøtte for barn som strever med å lese. 

– Samme mål, ulik innfallsvinkel. Vi må møte hvert enkelt barn, sier hun.

En del av de pengene skolen har fått har også gått til å styrke skolebiblioteket. 

Men, understreker rektoren, den økonomiske situasjonen er fortsatt krevende. 

– Det å jevnlig oppgradere digital park, ha råd til et utvalg av applikasjoner og passe på at vi har oppdaterte lærebøker òg et godt bibliotek, går egentlig ikke innenfor den økonomiske rammen vi har. 

Når lærernorm og lønn er lagt inn i budsjettet, er det ikke mye penger igjen.

– Det er et kunststykke å få økonomien til å gå opp, sier Thoresen. 

– Litt for digital-tungt

Denne dagen er også utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), på besøk på Bestum skole.

Hun sier at de er svært opptatt av at skolene må kunne velge hva slags verktøy de bruker og at de kan tilpasse læringssituasjonen til elevene. 

– Det er blitt satset mye på det digitale de siste årene, særlig under pandemien. På mange skoler har det nok blitt litt for digital-tungt. Derfor må vi nå balansere det, slik at man ikke må velge det ene eller det andre, men kan få til en kombinasjon av begge deler.

Byråden peker på at det stadig er flere elever som sliter med grunnleggende ferdigheter, særlig lesing og skriving. Hun tenker at fysiske læremidler derfor er veldig viktig.

– Skolene har måttet bruke mye penger på det digitale, og har derfor ikke hatt økonomi til å kjøpe inn fysiske læremidler. Det mener jeg at de må ha, sier hun.

Fysiske læringsmidler er heller ikke bare lærebøker, sier rektor Thoresen. 

Det kan også være andre ting som kan bidra til mer praktisk undervisning. 

– Fysiske læremidler handler også om de praktiske og estetiske fagene. Det er viktig for meg å prioritere i budsjettet at barna kan ha mat og helse hvor de faktisk kan lage mat, sier hun.

Har drevet foreldreopplæring

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) gjorde i 2022 en undersøkelse blant foreldre om digitaliseringen i skolen. Den viser blant annet at foreldre savner å få mer informasjon om valgene skolen tar om læremidler og hvordan det funker i praksis.  

– Det er klart det kan bli misnøye og konflikter dersom skolen ikke klarer forklare foreldrene hvorfor de bruker de digitale læringsressursene, sier Ståle Kalkvik, leder for FUG.

Rektor Thoresen forteller at god informasjon til de foresatte har vært viktig. Da Bestum skole innførte digitale læremidler arrangerte skolen foreldrekvelder hvor foreldre fikk opplæring. De fikk prøve selv og ble kjent med læremidlene barna deres bruker.

Pia Gellein Merkesdal, FAU-leder på Bestum skole, synes dette har vært nyttig. 

– Rektor er veldig flink til å informere om bruk av læremidler, både på FAU-møter, foreldremøter og foreldrekvelder. Det har vært veldig hjelpsomt for oss, sier hun.

Fikk millioner til å kjøpe lærebøker – men salgstallene fortsetter å falle

– Debatten om skjerm eller bok må vi legge død