Frode Stenrud.

Frode skulle vært ute i praksis som lærerstudent – blir stoppet fordi han er blind

– Jeg mener at det er fullt mulig å tilrettelegge for en blind lærerstudent i praksis. Det krever litt smidighet fra begge parter, sier Terje Karlsrud. Han er blind og lærer.

Publisert Sist oppdatert

Studenten Frode Stenrud (35) er oppgitt over at drømmen om å bli lærer nå holder på å falle i grus.  Det var NRK som først omtalte saken.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bli lærer og mener at jeg har mye å bidra med i et klasserom. Jeg mistet synet i voksen alder og har forsøkt å finne ut hva jeg har lyst til å jobbe med, men lærer har alltid vært drømmen, forteller han. 

Han er fast bestemt på at han har lyst til å jobbe med de yngste barna og spesialisere seg mot de eleven som trenger spesialpedagogikk. 

– Får jeg ikke gjennomført praksisen er det ikke mulig å bli lærer, sier Stenrud.

Han er student ved Universitetet i Sørøst-Norge og går 1. året på campusen i Hallingdal. Han har også hatt en lese- og skrivesekretær, som fungerer som hans «øyne» på universitetet. En slik person må han ha med seg også når han skal ut i praksis.

Visedekan ved lærerutdanningen er Carl-Magnus Nystad.

–  Vi prøver å finne en løsning på praksisen til Frode Stenrud, men har ennå ikke lyktes med det. Studenten får fortsette på studiet og har fått utsatt praksisen, sier Nystad.

Visualiseringskrav

Ved Universitetet i Sørøst-Norge mener de at en lærerstudent må ha synssansen for å gå ut i praksis. Nå står den blinde studenten i fare for å måtte avbryte lærerstudiene fordi han er blind.

Etter 40 år i yrket har den blinde læreren Terje Karlsrud lært seg en del knep og mener at det bør være mulig for mennesker med synsnedsettelse å bli lærere. 

– Det vil være en fallitterklæring å si at han ikke kan gjennomføre praksisen sin fordi han er blind. Jeg ser at det er flere momenter i saken, men det virker som de legger veldig stor vekt på visualiseringskravet. Hvis han har med seg lese- og sekretærhjelp sånn som jeg har, så skulle det være mulig å møte det kravet, sier Terje.

På kontoret har Karlsrud flere hjelpemidler, blant annet en punktskriftmaskin hvor han skriver notatene sine ut i blindeskrift.

De siste 22 årene har Terje vært lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Han har en fast person som har de samme fagene som han.

– Vi går igjennom den planlagt undervisningen på forhånd. Jeg er heldig og har med meg en lektor som har de samme fagene som meg. Han skriver på tavla og henter opp nettsteder som vi har avtalt på forhånd. Det er en stor fordel at han har pedagogikk, men det er jeg som har ansvaret for undervisningen.

– Fallitterklæring

Terje underviser i historie og samfunnsfag. Elevene hans får på starten av skoleåret en innføring i hvordan de må gå frem for å få oppmerksomheten hans.

– Jeg ser jo ikke om de rekker opp hånda, så de må si navnet mitt. Vi har navneopprop på starten av timen. Da merker jeg meg om noen har byttet plass, de har i utgangspunktet faste plasser i en periode, så bytter de. Selv om jeg ikke ser, gjør jeg observasjoner. Hvis det er uro eller noen er lite aktive i timen, legger jeg merket til det.

Lese- og sekretærhjelpen kan også bistå med observasjoner som han deler med Terje.

– Hvis det er en elev som er lite aktiv, så hender det at jeg stiller vedkommende spørsmål. Svarer eleven vagt eller ikke kan svare på det vi har undervist i, har han ikke fulgt med.

Terje trives godt som lærer og synes det er viktig at elevene møter ulike lærere.

– Det gjelder å ha en variert sammensetning av lærere, det gjelder kjønn, etnisitet og funksjonsnedsetting. Det er en fallitterklæring hvis denne studenten ikke får utdanne seg til lærer fordi han er blind. Ja, visualiseringskravet er viktig, men en må være løsningsorientert. Synd om vi skal stenge folk ute fra jobber de kan gjennomføre, sier den blinde læreren.

Blind praksislærer

Han har selv hatt over 30 praksisstudenter fra lærerutdanningen på NTNU.

– Det fungerte helt utmerket. Studentene observerte ofte min undervisning først. Senere observerte jeg også studentenes undervisning. Da kunne jeg gi innspill på samspillet med elevene og på undervisningsopplegget de hadde valgt. Jeg tror det var litt skepsis i starten, men det endret seg, og de sendte jo nye studenter til meg.

Terje jobber 50 prosent. Det krever mye å forberede seg til timene, og en fulltidsstilling med langt flere undervisningstimer ville blitt for mye. Terje bruker også litt mer ressurser på å forflytte seg enn andre. Han har førerhund, men av og til er gata han skal gå stengt på grunn av veiarbeid, og da kan han bruke mye mer tid enn en seende på å finne en ny vei til jobben.

– Jeg oppfordrer de som er synshemmede til selv å være åpne om hvor utfordringene ligger. Men det er fullt mulig for en blind å være lærer, det krever bare litt mer smidighet. Målet for meg er at jeg skal levere på et sånt nivå at elevene ikke merker at jeg er blind, sier Terje Karlsrud.

På Gol føler Frode at saken hans står i et limbo. NAV har også trukket tilbake vedtaket om lese- og sektretærhjelp fordi han også har en annen utdanning de mener han bør bruke.

– Dette tar på. Jeg skulle ha vært ute i praksis nå. Jeg har vedtak om tilrettelegging. Det kan virke som jeg ikke får vist frem det jeg kan og får vist at jeg kan. En skulle tro at det er viktig å vise frem at en kan bli lærer fordi om en har en funksjonsnedsetting, sier Frode Stenrud.

 Kan noen hjelpe?

Visedekan Carl-Magnus Nystad sier at universitetet har kontaktet Statped for å høre om de har noen råd til hvordan praksisen kunne gjennomføres for en blind student.

– De hadde heller ikke noen konkrete råd til oss. Vi forsøker å finne en praksisskole som har anledning til å tilrettelegge for å ta imot en blind student. I første omgang var det ikke klart om studenten kunne få med seg en assistent ut i praksis, men studenten har gitt beskjed om at det nå er i orden, sier Nystad.

For å få gjennomført praksisen er student Stenrud avhengig av å ha med seg ledsager eller lese- og sekretærhjelp.

– Det kan hende at vi må lete etter praksisplass utenfor kommunen. Dette kompliserer arbeidet for en eventuell ledsager. Det er mange stener som skal rulles i samme retning for at dette skal la seg gjøre.

Dekanen har ikke klart å finne ut hvordan de som i dag jobber som lærere og er blinde har klart å gjennomføre praksisstudiet i utdanninga si.

– Vi arbeider for å finne hensiktsmessige tilrettelegginger og løsninger denne gangen også. Er det noen som kan bistå oss, ta kontakt, sier Carl-Magnus Nystad.

  

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS