Byråden i Oslo vil snu trenden med lave søkertall til yrkesfag

Inne på Etterstad videregående skoles restaurant Neptun, benker utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) seg sammen med elevene Hamdi, Carlo, Aleksander og Christoffer, yrkesfaglærer Rune Hovland og rektor Elin Stavrum.

Utdanningsbyråden åpner med å fortelle hvorfor hun har invitert seg selv til skolen. Bakgrunnen er en ny temaplan som skal bidra til at flere elever søker yrkesfag, at flere får læreplass og bedre oppfølging av lærlinger. Byrådet fikk temaplanen presentert torsdag. Nå skal den ut på høring.

– Vi vil at flere elever i Oslo skal søke yrkesfag fordi vi kommer til å mangle fagarbeidere i flere bransjer fremover. Oslo trenger også flere læreplasser, sa Midtgarden.

I Oslo er søkningen til yrkesfaglige program lavere enn andre steder i landet.

– I andre fylker søker rundt 50 prosent av elevene et yrkesfaglig program. I Oslo er tallet under 27 prosent. Det er vi nødt til å ta tak i, sa byråden.

Hun nevnte helse– og omsorgsfag og elektrofag som to fagområder der det er for få læreplasser. Men i kokk– og servitørfaget er situasjonen en annen. Her er det for få søkere til programmet i videregående skole og bransjen etterspør lærlinger.

Det betyr at de fire elevene Midtgarden møter, har stor tro på at de kommer til å finne seg læreplass i løpet at det neste halvåret. Alle fire går andre året på kokk– og servitørfag.

Skal bli Norges største lærebedrift

Etterstad videregående har to klasser på Vg2 kokk– og servitør. Elevene er på samme gruppe i yrkesfagene tre dager i uka, forklarer yrkesfaglærer Rune Hovland.

– Vårt mål er å gjøre Oslo kommune til Norges største lærebedrift, sier Midtgarden.

Så spør hun elevene hvor de ønsker seg læreplass. Christoffer forteller:

– Jeg har hatt praksis på flere høyt rangerte restauranter. Grunnen er at jeg liker å være nøyaktig og lage retter med pinsett. Derfor blir det læreplass der, forklarer Christoffer.

Aleksander kan også tenke seg læreplass på en høyt rangert restaurant. Men han har prøvd andre restauranter og han likte dem også.

Carlo har lyst til å åpne en restaurant som serverer kinesisk mat. Hamdi er foreløpig litt usikker på hvor hun ønsker seg læreplass. På spørsmål fra byråden om hva som har inspirert dem til å velge restaurant– og matfag, er svaret entydig: mammas mat og matlaging hjemme på kjøkkenet.

Rektor peker på en annen motivasjonsfaktor. To av elevene var på utplassering på restaurant– og matfag på Etterstad videregående skole mens de gikk på ungdomstrinnet.

Neste uke skal de fire elevene selv ta imot ungdomstrinnselever på utplassering.

Vet for lite om lærlingene

Aleksander mener det å gå fra å være elev til å bli lærling i bedrift, blir uvant i begynnelsen. De andre er enige med ham, men alle tror de vil takle det bra. For de har både hatt praksis i skolens restaurant Neptun og vært ute i praksis i flere bedrifter.

Noe av det elevene gleder seg mest til, er å få lønn, selv om den ikke er så høy i starten. Byråden er fortsatt nysgjerrig på rollen som lærling.

– På skolen møter dere hver dag lærere og elever som dere kjenner. Hvordan blir det å  begynne som lærling i en bedrift der dere ikke kjenner noen andre?

– Vi blir nok fort kjent med kollegene våre, så det skal gå bra, mener Aleksander.

Byråden forteller at hun savner mer kunnskap om hvordan lærlinger har det på jobb. En av grunnene, er at lærlingundersøkelsen har en altfor lav svarprosent. Ett av punktene i temaplanen er bedre oppfølging av lærlingens arbeidsmiljø og av frafallsutsatte lærlinger. Det synes elevene høres bra ut.

Christoffer forteller at de fleste elevene på Vg2 kokk– og servitør har hatt praksis på fem ulike restauranter i to uker av gangen. Det betyr at praksisen har bydd på variasjon.

Modig å velge yrkesfag alene

På spørsmål fra rektor Elin Stavrum om hvordan arbeidstiden er organisert, svarer Aleksander at det er litt avhengig av kjøkkensjefen der du er i praksis. Elevene forteller at de både har jobbet dagtid og på kveldstid.

– Jeg valgte morgenskift og kveldsskift for å få en smakebit på begge deler, forklarer Aleksander.

På spørsmål fra byråden om tips til å få flere søkere til yrkesfag er det enighet om at venners valg påvirker. Christoffer forteller:

– For meg var valget av yrkesfag mitt valg. Men det medfører at jeg måtte velge bort vennene mine som stort sett valgte studiespesialiserende.

Også de andre forteller at de måtte velge bort venner fra ungdomstrinnet. Aleksander ville først velge studiespesialisering som vennene, men endte med yrkesfag ut fra interesse. Byråden, som er fra Porsgrunn, forteller at hun valgte økonomisk–administrative fag på videregående fordi vennene gjorde det. Både hun og rektor synes elevene er modige.

– Liker litt stress

Yrkesfaglærer Rune Hovland sier: – Vi merker at foreldre har stor betydning for ungdommenes valg, særlig mor. På foreldremøter blir det ofte snakk om hva slags matematikk du må velge på ungdomstrinnet for å komme inn på visse studier. Da blir realfag viktig og yrkesfag blir ofte glemt.

Elevene er enige om at de fikk for lite informasjon om yrkesfag på ungdomstrinnet. Rektor mener en av årsakene er at rådgivere stort sett har akademisk bakgrunn.

– Utdanningsvalg og arbeidslivsfag kan være en måte å rekruttere til yrkesfag på. Men ofte er det ikke nok med informasjon om ulike programmer. Elever i grunnskolen bør få mer praktisk opplæring i verksteder og på skolekjøkkenet, mener Hovland.

Han foreslår for byråden at de videregående skolene begynner med inntak to ganger i året. Da kan elever som har valgt studiespesialiserende, men angrer, få bytte før det har gått et skoleår. Byråden sier hun ikke har tenkt på det, og lover å notere seg forslaget.

Utdanningsnytt spør om elevene har opplevd stress og press på kjøkkenet i bedrift. Samtlige nikker, men de synes ikke at stresset bare er negativt.

– Før hatet jeg stress. Nå liker jeg det litt. For man må jo regne med litt stress når det kommer mange gjester på restauranten. Jeg liker at det blir vanskelig, sier Aleksander.

Både Stavrum og Hovland er opptatt av at elevene skal få prøve seg på å jobbe under press på skolen. Det gjør dem bedre forberedt på arbeidslivet.

Foreslår kurs i høst- og vinterferien

Hovland foreslår at byråden åpner de yrkesfaglige videregående skolene i høstferien og vinterferien med kurs for ungdomstrinnselever, som på sommerskolen. Det noterer byråden seg.

Så ønskes hun velkommen tilbake for å prøve ut menyen på restaurant Neptun.

– Restauranter planlegger gjerne menyen i flere måneder. Våre elever får en og en halv dag, før de skal servere den. Fra neste uke prøver vi ut åtte retters meny, sier Hovland.

– Vi får vite hvilke råvarer vi skal bruke og så komponerer vi menyen ut fra det. Forrige ukes oppgave var å partere tre kylling og filetere to fisk, forklarer Christoffer.

Restaurant Netun er åpen for alle, så folk i nærområdet kommer innom og får smake på elevenes meny mot betaling. Rektor forklarer at alt overskudd av råvarer går til kantina. Sånn unngås matsvinn.

Hva tiltakene i planen skal koste sies det ikke noe eksplisitt om. Men det står at temaplanen skal følges opp i tildelingsbrev. Virksomhetene skal rapportere på antall lærlinger i sine årsberetninger og byrådsavdelingene skal følge opp underliggende virksomheter.

Byrådet skal ha møter på tvers av byrådsavdelingene hvor måloppnåelse på virksomhetsnivå, status, utfordringer og muligheter diskuteres. Temaplanen og arbeidet med lærlinger og læreplasser skal også diskuteres på årlige sektordirektørmøter.