Professoren er bekymret for lekens fremtid
Professor Anne Greve er bekymret for at alle kravene til det barn skal lære i barnehagen, presser leken mer og mer ut.
Publisert
Sist oppdatert
Det er større læringstrykk og satsing på tidlig innsats enn før. Jeg er virkelig bekymret for at leken blir presset mer og mer ut av barnehagen. I stedet for at femåringene skal leke skole, bør de løpe rundt og leke. Det er dere siste sjanse før de begynner på skolen, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet.
I år er det 20 år siden tidsskriftet Første steg ble utgitt for første gang. I den forbindelse har vi spurt 20S fagfolk innen barnehagefeltet i Norge hva de mener er det viktigste som har skjedd i norske barnehager fra 2004 og frem til i dag, og hva som kan bli bedre i fremtiden. Her kan du lese hva Anne Greve og de andre svarte.
Flere ansatte = tidlig innsats
Greve forsker på lek og vennskap og påpeker at noen sikkert vil tenke at hun ber for sin syke mor, men hun er oppriktig bekymret for lekens fremtid.
– Det er ikke slik at bare barn lærer bokstaver tidlig, så utjevner det forskjeller. I England begynner barna på skolen når de er fire år, men der er det ennå store sosiale forskjeller, påpeker Greve.
Professoren sier hun ser en tendens de siste 20 årene til at barnehagen skal være mer økonomisk og rasjonell.
– Jeg er bekymret for den utviklingen, fordi de unge utsettes for akademisk kunnskap tidlig, sier professoren. Hun mener flere ansatte, flere barnehagelærere og mindre barnegrupper vil være viktigere for arbeidet med tidlig innsats enn å ta ut barn i språkgrupper.
Profesjonen må bli hørt
Professoren synes det er bra med full barnehagedekning og at politikerne har blitt mer opptatt av barnehagen de siste 20 årene. Hun mener det er viktig at politikerne hører på barnehageprofesjonen.
– Vi må ikke legge oss flate for andre profesjoner. Det er bra at økonomer og psykologer er opptatt av barnehagen, men vi må tørre å si at vi er uenige med dem, sier professoren.
Hun skulle gjerne sett at flere med bakgrunn som barnehagelærer ble spurt om å være med i politiske råd og utvalg. En annen utvikling professoren er bekymret for, er at det blir stadig vanskeligere for barnehagelærerne å styre sin egen hverdag, fordi de får press fra politikere og barnehageeiere om å bruke pedagogiske programmer. Derfor mener hun det er viktig å få inn flere barnehagelærere med master, som kan ha et kritisk blikk på oppgaver de blir pålagt.
Greve mener pedagogikkfaget igjen må bli et eget fag i barnehagelærerutdanningen, og at det bør bli mer om estetiske fag.
– Det er mange dyktige barnehagelærere som står på hver dag og tar barna på alvor. Jeg er stolt av å være barnehagelærer, sier Greve.
– Det har blitt et mye større læringstrykk, og profesjonen er under press
Anne Greve (65)
professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet
Bakgrunn: førskolelærer, hovedfag i barnehagepedagogikk og doktorgrad, ett år som førsteklasselærer, førsteamanuensis ved OsloMet
Det viktigste som har skjedd i barnehagen de siste 20 årene:
– Tilnærmet full barnehagedekning har ført til langt flere barn under tre år i barnehagen. Det har blitt et mye større læringstrykk, og profesjonen er under press fordi mange barnehageeiere pålegger barnehagene å bruke ulike programmer som uthuler profesjonens faglige dømmekraft.
Dette kan bli bedre i fremtiden:
– Det må bli flere barnehagelærere og flere med master. Barnehagelærerne må ha nok kunnskap, handlekraft og dømmekraft, slik tidligere rektor og barnehagelærer Unni Bleken var opptatt av.
Les også: Professor Anne Greve er bekymret for lekens fremtid.
