Bryter lærernormen – velger å sette 19 friske millioner i fond

– Dette viser at kommunen verken bryr seg om lovverket eller om pålegget de har fått fra statsforvalteren. Vi er ganske forbanna, sier hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Stjørdal, Hilde Øia. 

Tidligere i år bestemte lokalpolitikerne i Stjørdal seg for å bryte med lærernormen. 

I stedet innførte de sin egen norm i skolen, som tillater flere elever per lærer (se faktaboks). 

Formålet var å få budsjettet til å gå opp.

Men resultatet er også at kommunen dermed bryter opplæringsloven ved ni av 13 skoler. 

Det konkluderte statsforvalteren med i sin tilsynsrapport. De har gitt kommunen frist med å rette opp lovbruddet innen 1. februar. 

I brevet skriver Statsforvalteren i Trøndelag at de har forståelse for at kommunen står i en vanskelig økonomisk situasjon. 

Men understreker at kommunen «ikke kan velge eller prioritere bort krav og plikter som følger av lov og forskrifter.»

Statsforvalterens konklusjon ga nytt håp, forteller Hilde Øia. 

Og da kommunen fikk 19,2 millioner kroner i økte skatteinntekter fra staten, trodde hun og hennes kolleger at lovbruddet ville bli rettet opp. 

Men kommunedirektør Tor Jakob Reitan vil ikke bruke de ferske millionene på flere lærere. 

De pengene skal i fond, sier han til lokalavisa Bladet. 

– Aldri stått i vanskeligere valg

Han utdyper overfor Utdanningsnytt: 

– Vi bruker jo pengene til å forebygge og rette opp lovbrudd, krav og forventninger til kommuneøkonomien, men jeg kan ikke prioritere å øke budsjettene til skolene direkte. Jeg har vært leder i offentlig og i privat virksomhet i snart 30 år, men har aldri kjent på større ansvar og aldri stått i vanskeligere valg enn nå, sier Reitan. 

– Jeg sovner om kvelden med utfordringene og jeg våkner om morgenen med utfordringene. Pengene strekker ikke til nå i forhold til folks forventninger og summen av statlige pålegg, normer, den enkeltes rettigheter og lovkrav for øvrig, sier Reitan. 

Han sier at Stjørdals økonomi er «langt fra bærekraftig.» og peker på at kommunen ligger langt unna Statsforvalters anbefalinger om størrelse på disposisjonsfondet.  

– Men vi har snudd skuta med kraftige kostnadskutt i 2024 hvor skole har tatt sin del. Min anbefaling til politikerne er å bruke midlene, de 19 millionene, til å redusere årets underskudd og til å forbedre neste års resultat. Vi kommer uansett til å bruke av disposisjonsfondet i 2024 og selv med disse midlene makter vi knapt å krype over null i netto driftsresultat i 2025, i tillegg har vi da et disposisjonsfond som er knapt halvparten av hva som er forsvarlig i Statsforvalters øyne.

Lærerne mener likevel kommunedirektøren prioriterer feil. 

– Hva slags signaler er det kommunen sender når de ikke retter opp lovbruddet i skolene? spør hovedtillitsvalgt i UDF, Hilde Øia. 

– Greit å bryte loven?

Hun forteller at deres medlemmer er oppgitte. 

– Da statsforvalteren kom på banen var det mange som tenkte at nå blir det rydda opp. Men så velger kommunen å overse deres pålegg. Folk blir fortvila og oppgitt. Vi håper jo at statsforvalteren ikke vil la dette passere. Det vil i så fall bety at det er greit å bryte loven, sier hun. 

Hun håper politikerne vil tvinge kommunen til å følge loven. 

– Denne saken må opp til politisk behandling. Og jeg håper de gjør det rette, sier Øia. 

Kommunedirektør Tor Jakob Reitan svarer at de har som mål å innfri alle lovkrav og politiske vedtak. 

– Dette jobber vi hardt for å få til hver eneste dag og nå venter vi på nye GSI-tall (GSI står for Grunnskolens  Informasjonssystem. Her samles informasjon fra grunnskoler i Norge, om elever, årsverk, fag osv. Red.anm.) Lærernorm er et øyeblikksbilde og resultatene som kommer nå i november skal sammen med kommunestyrets budsjett, som vedtas i desember, være førende for hvordan vi skal jobbe for tilstrebe å innfri Statsforvalters pålegg innen fristen i februar.

– Lærernormen binder ressurser

I et intervju med Kommunal Rapport uttalte Reitan nylig at han vil ha en debatt om kravene i lærernormen. KS har også uttalt at de mener bemanningsnormer er uheldig statlig detaljstyring. 

Reitan utdyper: 

– En norm for lærertetthet binder knappe ressurser til flere lærere, noe som får konsekvenser for kommunens tjenester og ressursbruk på andre områder som er minst like viktig, for eksempel innen helse og omsorg. Jeg vil også peke på at, selv om det er læreren som er bærebjelken i den norske skolen, er barns behov sammensatt og det er ofte annen kompetanse en lærerkompetansen som trengs i klasserommet. 

Han mener lærernom og lærertett får «uforholdsmessig mye oppmerksomhet» og at normer fra staten reduserer kommunepolitikernes handlingsrom. 

– Lærernormen bidrar heller ikke til forenkling eller avbyråkratisering fordi den krever stadig oppfølging med kontroll og dokumentasjon, altså ressurser som kunne blitt brukt til blant annet økt voksentetthet i klasserommet, sier Reitan og understreker: 

– Jeg er på linje med KS som på vegne av kommunene stiller kritiske spørsmål til om lærernormen er egnet til å bidra til å løse de sammensatte utfordringene kommunene står ovenfor i årene fremover.

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll, mener på sin side at lærernormen er viktigere enn noen gang.

– I dag sikrer lærernormen et minimum av ressurser i klasserommene, og kompetansekravene sikrer kvalifiserte lærere. Begge er minimumskrav som skal garantere gode rammer rundt undervisning med en lærerutdannet lærer, skriver Røsvoll i et debattinnlegg. 

Han får full støtte fra forbundskollegaen i Stjørdal. 

– Lærernormen ble innført for å sikre at kommunene faktisk bruker penger på skole. Den sikrer kvalitet, sier Hilde Øia, og avslutter:

– Vi trenger absolutt å styrke laget rundt elevene med ulike kompetanser inn i skolen, men disse skal komme i tillegg til læreren, ikke i stedet for. Bare en lærer er lærer.